Hopp til innhold

Foreldre frykter nedleggelse av skole – vil ha barna på skole i Finland

Finske og norske politikere planlegger en felles grenseoverskridende grunnskole. – En strålende idé, mener firebarnsfamilien.

FAMILIE: F.v.: Alvin Erke, Elen Elisabeth, Vilde Márjá, Maia Linnea, Agneta Utsi og Leif Erik Varsi

EN GAMMEL DRØM: Firebarnsforeldre Agneta Utsi og Leif Erik Varsi krysser fingrene for at de endelig kan få oppfylt drømmen om en felles grenseoverskridende sameskole i Øvre-Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Loga ašši sámegilli

Ideen er ikke ny, men planene er igjen blitt aktuelle.

En felles sameskole i Tanadalen, i grenseområdet mellom Norge og Finland, kan i så fall bli den første grenseoverskridende skolen her til lands.

Grensepassering Norge-Finland

GRENSEPASSERING: Finsk side av riksgrensa i Tanadalen i Øst-Finnmark. I fremtiden kan elever fra norsk side måtte gå på skole her.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Alvin Erke (8) vil aller helst være på norsk side, på grendeskolen i Sirbmá i Tana kommune.

Men i flere år har man fryktet at grendeskolen i Sirbmá kan bli nedlagt, og at elevene vil måtte gå på en annen skole i Tana, fem mil unna.

Om dette skulle skje så ser foreldre på Utsjok i Finland som en mye bedre løsning.

– Her kan vi ake i alle friminutter, sier Alvin Erke om skolen i Sirbmá.

Det samme kan han ikke gjøre på naboskolen i Utsjok som ligger bare noen få mil unna på andre siden av riksgrensen.

– Men hva hvis det bygges en helt ny skole i Utsjok?

– Kanskje da. Jeg har mange venner på finsk side av grensen, svarer Alvin Erke begeistret.

Undervisning på grendeskolen i Sirbmá

TRIVES BEGGE STEDER: Selv om foreldrene er fornøyde med planene om ny skole, er Alvin Erke (t.v.) likevel ikke helt sikker på hva han ønsker. – Men jeg trives både i Sirbmá og i Utsjok, sier han.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Den nye skolen i Utsjok skal etter planen være innflyttingsklar til skoleåret 2020–21.

– Her er god plass også til elevene på norsk side av grensen, bekrefter ordfører Ilmari Tapiola i Utsjok kommune.

Gammel drøm kan bli oppfylt

Aura Pieski og Leif Erik

NEST BEST: Foreldrenes representanter Aura Pieski og Leif Erik Varsi hadde opprinnelig ønsket å utvikle grendeskolen i Sirbmá til en felles skole. Men siden det har gått i vasken, vil de akseptere at skolen plasseres i Utsjok på finsk side.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Samiske foreldre i grenseområdet har i lang tid kjempet for en felles, permanent, og grenseoverskridende sameskole. Nå øyner de endelig muligheten.

– Jeg bryr meg ikke så mye om plasseringen. Det viktigste er at vi tar vare på felles båndene som vi samer alltid har hatt på tvers av landegrensene, sier firebarnsfar Leif Erik Varsi.

Foreldrenes representant på finsk side Aura Pieski er enig.

– Endelig kan drømmen om fellesskole kanskje bli en realitet, smiler Pieski.

Kan bli et pilotprosjekt

De får støtte også fra Sametinget.

– Dette kan bli en pilotskole som man også i andre grenseområder i Norge, Finland og Sverige mer eller mindre kan «kopiere», mener seniorrådgiver Inger Anne Klemetsen.

Ragnhild Vassvik i møtesal

– SKAPER GOD KOMPETANSE – En felles skole vil bidra til å trygge et godt fagmiljø og tilbud til samisk språklige elever på begge sider av grensen, mener fylkesordfører Ragnhild Vassvik.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Også fylkesordføreren i Finnmark, Ragnhild Vassvik (Ap), er positiv til fellesskole.

– Vi har grenseoverskridende samarbeid innenfor helse, hvorfor da ikke også for skole, sier Vassvik.

Et slikt samarbeid kan ifølge henne også løse problemer med læremangel.

Samarbeidet i 20 år

Ilmari Tapiola

KASTER BALLEN til Norge: Ordfører Ilmari Tapiola i Utsjok vil ha en felles grenseskole. – Nå er det mye opp til hva Norge mener, sier Tapiola.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det har nemlig vært et nært samarbeid mellom skolene i Sirbmá og Utsjok helt siden 1999. Samarbeidet er blitt omtalt som så vellykket, at ordføreren i Utsjok kommune nå mener at det er på tide å ta et nytt skritt videre.

– Men ingenting er endelig før vi vet hva Tana kommune mener, sier Tapiola.

Forslaget er allerede sendt ut på høring på norsk side.

– Hvis foreldre vil det, er det fullt mulig å etablere felles skole, sier tanaordfører Frank Martin Ingilæ.

Korte nyheter

  • Stubb bovde Sámedikki mielde stáhtagalledemiide

    Suoma prsideanta Alexander Stubb deaivvadii ikte Sámedikki ságadoalliin, Pirita Näkkäläjärvi.

    Anáris soai deaivvadeigga ja áigeguovdilis sámiáššit ledje fáddán čoáahkkimis.

    – Geahčadeimmet ovddosguvlui ja smiehtaimet, ahte mo mii sáhttit nuppe dáfus suodjalit visot dan mii mis lea dáppe davvin muhto maiddái ovddidit ja vuogáiduvvat boahtteáigái, lohká Näkkäläjärvi Yle Sápmái.

    Stubb maid lea bovden Sámedikki mielde olgoriikii stáhtagalledemiide.

    – Mii gal dajaimet, ahte dat livččii hui positiiva vuohki buktit olles máilmmis ovdan sápmelaččaid ja eamiálbmogiid, ahte sávvamis mii beassat ovdánit dákkár ovttasbargguin, lohká Näkkäläjärvi.

    Stubb står foran en mørk blå gardin, ikledd blå dress og blått slips, han smiler stort. Han har på briller med sort innfatning og er en mann i 40/50-årene.
    Foto: Emmi Korhonen / AP
  • Politiet fant mulig sprengstoff fra 2. verdenskrig i Sør-Varanger

    Fredag kveld ransaket politiet i Finnmark en bolig i Sør-Varanger der det ble gjort funn av gjenstander fra 2. verdenskrig. Disse kan inneholde sprengstoff og eksplosiver fra krigens dager, opplyser politiet på X.

    Operatører fra Forsvaret fra Troms har bistått politiet med å fjerne gjenstandene.

    – Det er flere boenheter i samme boligkompleks, og vi ser svært alvorlig på om det lagres og samles eksplosiver i privatboliger. Det er i strid med brann og eksplosjonsvernloven, skriver politiet i Finnmark.

    Sammen med Forsvaret ble det vurdert at det ikke var behov for å evakuere naboer eller bygninger i nærheten, da gjenstandene har blitt fraktet bort.

    Politiet har igangsatt etterforskning mot mannen som hadde gjenstandene.

    – Det fremstår som om mannen har samlet på dette av personlig interesse, og ikke for å benytte det til noe planlagt formål, skriver politiet i Finnmark.

  • Synnøve Persen skriver bok på norsk for første gang

    Forfatteren og billedkunstneren har fremmet samisk språk og kultur i mer enn 40 år.

    Bøker har hun skrevet kun på samisk, men da hun ble invitert til å skrive på norsk måtte hun lenge tenke over om hun virkelig kunne gjøre det.

    – Jeg føler at jeg på en måte avviser samisk på en måte. På den annen side er dette en fortelling jeg ønsker å dele med så mange som mulig, forklarer Persen.

    Gudrund Eriksen Lindi i Samisk forfatterforening berømmer Persen for sitt valg.

    – Hun er den som på mange måter viser vei. Hun begynte som billedkunstner. Etterhvert har hun skrevet flere bøker og hun har vært politiker. Derfor stoler vi på at hun fortsatt elsker det samiske språket selv om det nå kommer en bok på norsk, sier Lindi.

    Professor i litteratur, Harald Gaski, sier at det ikke er noen stor sak hvilket språk en forfatter skriver på.

    – Det hører til den kunstneriske friheten. Fofatteren bestemmer selv hvordan vedkommende vil fremme sitt produkt, sier Gaski.

    Loga sámegillii

    Synnøve Persen
    Foto: Joni Saijets / NRK