Her kan elever fra norsk side måtte gå på skole

– Et slikt samarbeid kan hindre skolenedleggelser, og kan løse problemer med lærermangel, mener statssekretær.

Grensepassering Norge-Finland

Finsk side av riksgrensa i Tanadalen i Øst-Finnmark. I fremtiden kan elever fra norsk side måtte gå på skole her.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ragnhild Vassvik Kalstad

Statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad (Ap) i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det kan være en god idé å etablere grenseoverskridende sameskoler, i samiske områder i Norge, Sverige og Finland. Det mener statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad.

– Et slikt samarbeid kan hindre skolenedleggelser, og kan også løse problemer med samisk lærermangel, sier hun.

Det har lenge vært et samarbeid mellom grunnskolen i Utsjok kommune i Finland, og Sirma skole i Tana kommune i Norge.

  • Hva synes du om ideen? Delta i debatten nederst i artikkelen!

Hittil vellykket samarbeid

Samarbeidet er blitt omtalt som så vellykket, at mange nå mener at det er på tide å ta et nytt skritt videre

Nå ønsker man å danne en felles, permanent, og grenseoverskridende sameskole i Tanadalen, i grenseområdet mellom Norge og Finland.

Ideen er ikke ny, men planene er igjen blitt aktuelle – blant annet som følge av et nylig avholdt grenseskoleseminar i Utsjok på finsk side.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Andre grenseområder kan også gjøre dette

Statssekretær for samiske saker, Ragnhild Vassvik Kalstad, synes ideen er så god, at hun gjerne oppfordrer til at man også i andre grenseområder «kopierer» skolesamarbeidet fra Tana og Utsjok.

– For det første har vi en situasjon hvor det er mangel på ressurspersoner som snakker samisk, og som underviser i samisk. Den situasjonen er både på norsk og finsk side, sier hun.

– Over år har vi visst at det går an å samarbeide, og utnytte ressursene på en best mulig måte i samiskundervisning. Også i forhold til læremidler. Vi har også en befolkningsutvikling som viser at barneantallet går ned, og at vi står i fare for å miste distriktsskoler, utdyper Kalstad.

– Dette er opp til politikerenes vilje

Håvald Hansen

Daglig leder i Samisk nærings- og utredningssenter, Håvald Hansen.

Foto: Tom Hardy

Det var Håvald Hansen som etterlyste ideen om grenseoverskridende sameskole i Tanadalen.

Han er daglig leder i Samisk nærings- og utredningssenter (SEG) (ekstern lenke).

Hansen glad for signalene som statssekretæren ga på seminaret:

– Det ligger nok opp til politikerenes vilje til å satse på dette, sier Hansen.

Tidligere har man strevd med å få finansiert det nåværende skolesamarbeidet over grensen.

– Felles språk danner grunnlaget

– Vi kan ha felles undervisning på et felles språk; samisk – og samisk er et truet språk, sier Håvald Hansen.

– Samisk får dermed bedre vilkår når man etablerer en skole hvor man er nødt til å bruke samisk. Blant annet derfor er dette en naturlig idé – å etablere en slik felles grenseskole.

Som nevnt er ikke idéen om en felles norsk-finsk grunnskole i Tanadalen ny, og SEG er en av institusjonene bak initiativet og planene.

– Hva legger du i det å etablere en grenseoverskridende sameskole?

– I det legger jeg å ha én felles skole, med én felles administrasjon – med lærere som er tilknyttet denne ene skolen, svarer Håvald Hansen.

I dag er skolesamarbeidet slik at det er to ulike og respektive skoler, på hver sin side av riksgrensen, som arrangerer felles undervisninger. Man forsøker da å tilpasse hver sine læreplaner til undervisningen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sirma og Utsjok skoler har fellesundervisning

Her har Sirma- og Utsjok-elever felles undervisning i forbindelse med det nåværende skolesamarbeidet over riksgrensa.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Lokalisering ennå ikke bestemt

Planene med en felles grenseskole i Tanadalen har det vært jobbet med over flere år. Nå jobbes det med å få på plass en felles læreplan.

Om den tiltenkte, nye felleskolen, sier SEG-leder Håvald Hansen følgende:

– Jeg tror dette er realistisk. Det er klart at det er en utfordring med elevtallet, spesielt i Sirma i Tana. Men elevtallet i Utsjok og Tana kommuner skulle gjøre det mulig å få til en felleskole.

– Når vil man få en slik skole på plass?

– Det tør jeg ikke å si noe om. Det kan nok være en del år frem i tid.

– Det første folk gjerne spør om angående disse planene er gjerne; hvor skal denne skolen plasseres – i Norge eller Finland?

– Det er også noe som ligger litt utenfor det jeg kan svare på. Men det er klart at i begynnelsen må vi se på de lokalene vi allerede har, altså de lokalene som vi har i Utsjok og Sirma. I begynnelsen vil det nok være undervisning både på norsk og finsk side av grensa.