Hopp til innhold

Her kan elever fra norsk side måtte gå på skole

– Et slikt samarbeid kan hindre skolenedleggelser, og kan løse problemer med lærermangel, mener statssekretær.

Grensepassering Norge-Finland

Finsk side av riksgrensa i Tanadalen i Øst-Finnmark. I fremtiden kan elever fra norsk side måtte gå på skole her.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ragnhild Vassvik Kalstad

Statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad (Ap) i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det kan være en god idé å etablere grenseoverskridende sameskoler, i samiske områder i Norge, Sverige og Finland. Det mener statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad.

– Et slikt samarbeid kan hindre skolenedleggelser, og kan også løse problemer med samisk lærermangel, sier hun.

Det har lenge vært et samarbeid mellom grunnskolen i Utsjok kommune i Finland, og Sirma skole i Tana kommune i Norge.

  • Hva synes du om ideen? Delta i debatten nederst i artikkelen!

Hittil vellykket samarbeid

Samarbeidet er blitt omtalt som så vellykket, at mange nå mener at det er på tide å ta et nytt skritt videre

Nå ønsker man å danne en felles, permanent, og grenseoverskridende sameskole i Tanadalen, i grenseområdet mellom Norge og Finland.

Ideen er ikke ny, men planene er igjen blitt aktuelle – blant annet som følge av et nylig avholdt grenseskoleseminar i Utsjok på finsk side.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Andre grenseområder kan også gjøre dette

Statssekretær for samiske saker, Ragnhild Vassvik Kalstad, synes ideen er så god, at hun gjerne oppfordrer til at man også i andre grenseområder «kopierer» skolesamarbeidet fra Tana og Utsjok.

– For det første har vi en situasjon hvor det er mangel på ressurspersoner som snakker samisk, og som underviser i samisk. Den situasjonen er både på norsk og finsk side, sier hun.

– Over år har vi visst at det går an å samarbeide, og utnytte ressursene på en best mulig måte i samiskundervisning. Også i forhold til læremidler. Vi har også en befolkningsutvikling som viser at barneantallet går ned, og at vi står i fare for å miste distriktsskoler, utdyper Kalstad.

– Dette er opp til politikerenes vilje

Håvald Hansen

Daglig leder i Samisk nærings- og utredningssenter, Håvald Hansen.

Foto: Tom Hardy

Det var Håvald Hansen som etterlyste ideen om grenseoverskridende sameskole i Tanadalen.

Han er daglig leder i Samisk nærings- og utredningssenter (SEG) (ekstern lenke).

Hansen glad for signalene som statssekretæren ga på seminaret:

– Det ligger nok opp til politikerenes vilje til å satse på dette, sier Hansen.

Tidligere har man strevd med å få finansiert det nåværende skolesamarbeidet over grensen.

– Felles språk danner grunnlaget

– Vi kan ha felles undervisning på et felles språk; samisk – og samisk er et truet språk, sier Håvald Hansen.

– Samisk får dermed bedre vilkår når man etablerer en skole hvor man er nødt til å bruke samisk. Blant annet derfor er dette en naturlig idé – å etablere en slik felles grenseskole.

Som nevnt er ikke idéen om en felles norsk-finsk grunnskole i Tanadalen ny, og SEG er en av institusjonene bak initiativet og planene.

– Hva legger du i det å etablere en grenseoverskridende sameskole?

– I det legger jeg å ha én felles skole, med én felles administrasjon – med lærere som er tilknyttet denne ene skolen, svarer Håvald Hansen.

I dag er skolesamarbeidet slik at det er to ulike og respektive skoler, på hver sin side av riksgrensen, som arrangerer felles undervisninger. Man forsøker da å tilpasse hver sine læreplaner til undervisningen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sirma og Utsjok skoler har fellesundervisning

Her har Sirma- og Utsjok-elever felles undervisning i forbindelse med det nåværende skolesamarbeidet over riksgrensa.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Lokalisering ennå ikke bestemt

Planene med en felles grenseskole i Tanadalen har det vært jobbet med over flere år. Nå jobbes det med å få på plass en felles læreplan.

Om den tiltenkte, nye felleskolen, sier SEG-leder Håvald Hansen følgende:

– Jeg tror dette er realistisk. Det er klart at det er en utfordring med elevtallet, spesielt i Sirma i Tana. Men elevtallet i Utsjok og Tana kommuner skulle gjøre det mulig å få til en felleskole.

– Når vil man få en slik skole på plass?

– Det tør jeg ikke å si noe om. Det kan nok være en del år frem i tid.

– Det første folk gjerne spør om angående disse planene er gjerne; hvor skal denne skolen plasseres – i Norge eller Finland?

– Det er også noe som ligger litt utenfor det jeg kan svare på. Men det er klart at i begynnelsen må vi se på de lokalene vi allerede har, altså de lokalene som vi har i Utsjok og Sirma. I begynnelsen vil det nok være undervisning både på norsk og finsk side av grensa.

Korte nyheter

  • Guolleeriid njiedjan čuohcá Finnmárkku riddoservvodagaide

    Les på norsk.

    Guolleearit leat njiedjan olu Davvi-Norggas maŋemus jagiid. Gieskat bissehuvvui diksubivdu stuorámus riddofatnasiidda.

    Torbjørn Berg lea beaivválaš jođiheaddji Báhcavuona báikkálaš rámbuvrris. Son vuohttá iežas gávppis ahte guolleealáhusas leat losses áiggit.

    Son lea massán viđátoasi gálvovuovdimis oanehis áiggis ja son ballá ahte šaddá cealkit eret bargit.

    – Sáhttet jo šaddat virgeluomuide. Dan mii leat ovdal vásihan. Ja mii dovdat ahte olbmot gávppašit unnit. Dat čuohcá midjiide buohkaide, lohká Berg.

    Báhcavuona guollebivdosearvvi jođiheaddji, Jan Einar Bjørkås, oaidná ahte boahtte jahki šaddá vel losibut ealáhussii go dát jáhkki.

    – Mii diđiimet jo mannan čavčča ahte 2024 bođii šaddat garra jahkin. 2025 orro šaddamin vel garraseabbon. Mii dahkat daid heivehusaid mat leat dárbbašlačča, lohká Báhcavuona guollevuostáiváldinrusttega beaivválaš jođiheaddji Ketil Pettersen.

    Kystsamfunn rammes av kvotekutt
  • Norske stortingspolitikere på plass i Canada

    Loga sámegillii.

    I høst skal Stortinget behandle Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og denne uken er Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Canada.

    Der skal komiteen lære fra Canada som hadde en egen Sannhet- og forsoningskommisjon som leverte sin rapport i 2015.

    – Det er nyttig for oss å høre erfaringer fra noen som har hatt en prosess som ligner den vi skal gjennom, sier komitemedlem Audun Lysbakken (SV) til NRK.

    – Både hva de har gjort riktig og hva de har gjort feil, så vi føler det er veldig relevant å være her for det arbeidet vi skal gjøre.

    Norske stortingspolitikere reiser til Canada for å lære om hvordan landet har jobbet med en dyster gransking.

    Audun Lysbakken
    Foto: William Jobling / NRK
  • Ohppet Canada duohtavuođa- ja soabahanproseassas

    Les på norsk.

    Dán vahku deaivvada Norgga Stuorradikki dárkkistan- ja vuođđudanlávdegoddi iešguđetlágan institušuvnnaiguin ja eamiálbmotovddasteddjiiguin Canadas.

    Mátki ulbmil lea oahppat mo Canadas leat bargan duohtavuođain ja soabademiin dan rájes go sin raportta ilmmai 2015:s.

    – Lea ávkin midjiide gullat sin vásáhusaid birra, sihke dan maid sii leat bargan riekta ja boastut, go sis lea jo leamašan proseassa mii sulastahttá dan maid mii galgat čađahit, dadjá Sosialisttalaš gurutbellodaga lávdegoddemiellahttu Audun Lysbakken NRK:i.

    Norgga ráđđehus meannuda Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta čuovvuleami boahtte čavčča.

    Norske stortingspolitikere reiser til Canada for å lære om hvordan landet har jobbet med en dyster gransking.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen 
F.v.: Frode Jacbosen, Nils T. Bjørke, Svein Harberg, Peter Frølich, Audun Lysbakken, Kirsti Leirtrø, Grunde Almeland, Seher Aydar, Lan Marie Nguyen Berg.
    Foto: Vetle Mathiesen Knutsen / NRK