Frykter at samenes «hovedstad» blir norskspråklig i fremtiden

Loga ášši sámegillii.

– Jeg forstod ikke et eneste ord på samisk, alt var fremmed for meg, sier Tuva Svendsen.

Hun og familien flyttet fra Oslo til Kárášjohka da Tuva var 9 år gammel. En spennende jobbmulighet og et liv i en samisk bygd lokket familien til å prøve bygdelivet i 2003.

Tuva begynte i norskklassen, og oppdaget at det var samisk hun måtte lære for å bli kjent med barna i de samiske klassene.

– Det skjedde ganske naturlig, i løpet av ett år hadde jeg byttet til samiskklassen. Mange rundt meg var positive til at jeg skulle lære samisk, og jeg var nok ganske uredd og brydde meg ikke så mye om jeg sa noe feil, minnes Tuva.

20 år etter snakker Tuva flytende samisk, hennes tre søsken snakker og forstår samisk, og hennes to sønner vokser nå også opp med samisk.

Samisk kjerneområde svekkes

Forsker Kamil Øzerk frykter nå at kan bli færre solskinnshistorier som Tuva sin, i fremtidens Kárášjohka.

Han er redd for at et av de få samiske kjerneområdene pulveriseres.

– Den nye generasjonen kommer ikke til å se fremtiden sin i Kárášjohka. Elevtallet og befolkningstallet går ned mye på 25 år, og betyr det at det samiskspråklige miljøet svekkes, og fremtidig bevaring og revitalisering av samisk svekkes, sier Øzerk.

Han er professor i pedagogikk og tospråklighet ved Samisk høgskole, og har nylig skrevet en 115 sider lang rapport på bestilling fra Kárášjohka kommune.

Konklusjonen og tiltakene til Øzerk er ikke lett lesestoff. Ifølge han er det en massiv oppgave for kommunen:

– Mener du at norsk kommer til å bli hovedspråk i fremtidens Kárášjohka?

– Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe, men når flere og flere elever forlater undervisning i og på samisk og folk flytter, så er risikoen stor for at det samiske kjerneområdet svekkes, mener Øzerk.

Kárášjohka kommune er en av Norges to største samiske kommuner, hvor samisk har vært majoritetsspråket i all tid. Her finner man blant annet Sametinget, og bygda omtales av mange som samenes hovedstad i Norge.

Men selv her ser det ut til at det blir vanskeligere å beholde et levende samisk samfunn, skal man tro Øzerks rapport.

Et viktig funn han har kommet frem til er at elevene, som blir i samebygda, slutter med samisk undervisning. Skolen deler elevene i samiske og norske klasser, hvor all undervisning skjer på et av språkene.

– Og ingen har reagert på dette før. Jeg mener at det er viktig å undersøke hvorfor elever forlater samisk undervisning eller takker nei til det, sier Øzerk.

Språkdrømmen

Tuva forlot aldri samiskklassen, og på den måten ble hun stødig i å snakke samisk. Mange samer drømmer om det, å ta tilbake språket som slekten har mistet gjennom generasjoner.

Tuva tror miljøet i Kárášjohka var en viktig faktor for at hun lærte samisk.

– Vi bodde i Oslo og der lærte jeg ikke samisk. Her i Kárášjohka fikk jeg språket «gratis», for man hører det på skolen, i bygda, på butikken og trening. Jeg hørte samisk overalt, sier Tuva.

Mamma Ingeborg Larssen hadde et lite håp da de flyttet, at barna skulle bli samisktalende.

– Det var ikke noe barna måtte få til, men det hadde vært fint. Det var mange som hjalp oss, og sa at dette kan vi få til, sier Ingeborg.

– Og da vi fikk flere barn, ble det enda lettere, for de vokste opp med språket fra fødselen av.

Skyld ikke på barna

Ingeborg kjenner seg igjen i noen av rapportens innhold, som dette med klassetyper etter språk. Hun mener det er på tide å spørre dagens og tidligere elever om hva som kan forbedres på skolen.

Selv om mange i bygda var positive til at barna hennes lærte samisk, mente noen at de burde bytte til norskklassen.

– Det hørte jeg mange ganger. Det har vært tungt å mene at de skal være i samiskklassen, men jeg visste at de har rett til å lære seg samisk, sier Ingeborg, som er jurist.

Hun foreslo også flere ganger at skolen kunne jobbe annerledes, men fikk aldri gehør for ideene.

– Jeg var klar over at vi som hadde norsk som hjemmespråk måtte ta ekstra ansvar. Jeg spurte om vi kunne øve på noe ekstra hjemme, eller få med ordliste hjem. Det fikk jeg aldri, det er litt leit å tenke på.

Samtidig er hun tydelig på at det ikke er barna som har ansvar hvis det samiske språket svekkes.

– Man må aldri påføre barn skyld og skam for at de ikke kan samisk godt nok, eller ikke lærer fort nok. Da må man se rundt seg, og tenke annerledes i pedagogikken og hvordan man tilrettelegger for elever, sier Ingeborg.

Ber «alle» om å stille opp

Ordfører Svein Atle Somby har nylig fått rapporten i hendene, når NRK treffer han.

– Dette er et stort arbeid, og vi trenger at hele samfunnet er med på å løse utfordringene vi har, sier Somby.

I løpet av vinteren og våren skal kommunen se på hvordan de kan bruke Øzerks rapport til å snu de negative trendene.

– Det er ingen god følelse å vite at noen elever går ut av grunnskolen og ikke kan samisk, det er ikke akseptabelt, sier Somby.

– Hvordan kan dere snu dette?

– Vi må få barnefamilier til å bli boende her, tilby dem fritidsaktiviteter. Vi må like språket vårt og kulturen vår, og fremme det mer i hele kommunen. Og vi må ha muligheter til å bruke samisk, det er ingen selvfølge selv her, sier Somby.

Øzerk er enig at man i Kárášjohka trenger hjelp fra flere hold.

– Det er mulig å snu det, men da må Sametinget, Kárášjohka kommune, kommunenes sentralforbund og Utdanningsdirektoratet ta opp saken og gjøre noe med det. Lovverket og skolens opplæringsorganisering må endres, sier Øzerk.

Tobarnsmoren Tuva tror man må fremsnakke alt det positive man har i kommunen, og er positiv til livet familien har i Kárášjohka, med nærheten til naturen og venner og familie.

– Vi har mye bra her, folk flytter tilbake og blir her. Vi må holde på den positive følelsen og alle de gode tingene vi har må synes, sier Tuva.