Hopp til innhold

– I Norge snakker vi norsk

Fremskrittspartiet vil ha norsk som det eneste hovedspråket i Norge. Derfor vil partiet avvikle det samiske språkforvaltningsområde.

Sameflagget og det norske flagget

Frp vil avvikle det samiske språkforvaltningsområde.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Arne Rune Gjelsvik

Arne Rune Gjelsvik.

Foto: Fremskrittspartiet

– Vi sier det klar og tydelig at norsk må derfor være hovedmålet i Norge, sier Arne Rune Gjelsvik.

Han er rådgiver for samepolitiske saker i Frp.

Fremskrittspartiet anser norsk og samisk som likeverdige språk. Likevel er det en forutsetning for en nasjon at folket har en felles språklig plattform.

Færre samiskbrukere

Fremskrittspartiet vil derfor avvikle forvaltningsområdet for samiske språk.

– Ordningen virker mot sin hensikt. Andelen som bruker samisk er på vei ned tiltross for at man har etablert Sametinget og en rekke andre ordninger for å bygge opp det samisk språk. Forvaltningsområdet for språk er feil virkemiddel, sier Arne Rune Gjelsvik.

I Frps programforslag heter det at partiet vil innføre finsk modell, der en andel på åtte prosent av kommunens innbyggere eller 3000 personer med samisk som morsmål utløser tospråklighet i kommunen automatisk.

– Kan dette bety at kommuner som i dag får tospråklighetsmidler, mister disse hvis Frp sitt forslag når fram?

– Det kan være, men det kommer an på om man oppfyller de objektive kriteriene eller ikke. De som oppfyller kriteriene, vil da få ekstra midler, svarer Gjelsvik.

160 millioner kroner

Samisk og norsk er likestilte språk i Norge. I dag utgjør ti kommuner det samiske språkforvaltningsområdet.

Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk.

I løpet av de fire siste årene har disse kommunene fått tilsammen 160 millioner kroner som følge av dette.

Frp-rådgiveren sier han ikke aner om noen kommuner vil miste disse midlene. Han kan heller ikke konkretisere hvordan «den finske modellen» vil virke i Norge.

– Problemet er at det i dag ikke finnes noen oversikt som viser hvor mange som har samisk som morsmål, sier han.

Frps rådgiver sier at det må lages skjemaer hvor alle i Norge kan krysse av hvilket morsmål de har.

– Må snakke norsk

En del av tospråklighetsmidlene brukes også for at samisktalende politikere skal kunne bruke sitt morsmål i alle offentlige sammenhenger.

– Dette handler om at alle skal forstå hverandre, og det er jo ikke alle som kan samisk. Når man snakker til en forsamling og blir lyttet til, så bør man jo snakke et språk som alle forstår. Jeg forstår for eksempel ikke samisk, så da bør man snakke på norsk, sier Gjelsvik.

– Snakker du samisk i en forsamling uten tolk, så blir du ikke forstått, så enkelt er det.

Solbjørg Ravna

Solbjørg Ravna.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Ikke overrasket

Tana er en av ti kommuner som er i det samiske språkforvaltningsområdet. Solbjørg Ravna er en av politikerne som bruker samisk på møter og andre sammenhenger.

– Jeg er ikke overrasket over Frps forslag, sier hun til NRK.

Ravna mener forslaget fra Frp vil innebære at ingen av de ti kommunene som i dag får tospråklighetsmidler, vil få det i framtida dersom Frp får gjennomslag.

– Ingen av kommunene har 3000 personer med samisk som morsmål. Det er jo umulig å vite hvordan man vil oppfylle det andre kriteriet, sier hun.

Kommunepolitikeren representerer Samefolkets parti. Hun tror avviklingen av språkforvaltningsområdet også vil føre til at tiltakene som har sikret mulighetene til å bruke samisk, forsvinner.

– Når Frp sier at norsk skal være hovedspråket i Norge, og at man skal snakke norsk, hvor skal man da kunne bruke samisk i offentlige sammenhenger, spør Ravna.

Hun karakteriserer Frps planer som en ny fornorskningspolitikk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK