Eldre samer skal bli hørt

På grunn av helsa har 81-årige Nils Mathisen Sara fra Kautokeino de siste årene blitt vant til å reise på sykehus, men sykehusmaten har han ennå ikke blitt komfortabel med. Han skulle gjerne sett mer av den samiske kosten på tallerkenen både i eldrehjem og på sykehus.

– Jeg savner samisk mat på sykehus. Det er lite av det. Saltfisk, det finnes nesten ikke, selv om vannene våre er fulle av fisk. Det er så mye norsk mat, sier Mathisen Sara til NRK Sápmi.

Fra barnsben av har Kautokeino-mannen spist både saltet reinkjøtt og sik til middag. Nå håper han at det nyopprettede eldrerådet på Sametinget vil jobbe for mer samisk mat i helsevesenet.

For første gang har nemlig Sametinget oppnevnt fem faste medlemmer og tre varamedlemmer til et eget samisk eldreråd.

• Les også: Vil etablere et samisk eldreråd

Anders P. Siri er en av de fem faste medlemmene i det nye rådet. Han er heller ikke så veldig glad for at samiske eldre må spise vakuumpakket middagsmat.

– Samisk mat må lages på samisk måte og det må man ha kunnskap om. Jeg tror mange eldre savner samisk mat. Man bør også legge til rette for at eldre selv kan lage egen mat i omsorgsboliger, det tror jeg mange ville likt, sier Siri.

Teknologiens tidsalder

Medlem Anders P. Siri i Sametingets eldreråd har en spesiell hjertesak som han ønsker å jobbe med i tiden fremover. Mens samfunnet ved hjelp av teknologiske nyvinninger raser avgårde, blir de eldre gjerne hengende igjen.

– Før betalte man regningene sine i banken. I dag skal nesten alt betales per datamaskin eller telefon. Oppsøker man bank eller post, blir det fryktelig dyrt å betale regningene sine, sier han.

• Les også: – Dramatisk at ikke flere eldre har internett

Personlig har han også opplevd det som utfordrende å fylle ut norske skjemaer.

– Reiseregninger fra sykehuset er det ingen som kan hjelpe oss med, det er så mange papirer å holde styr på og spør man om hjelp, så må man snakke norsk. Mange eldre er fortvilet over dette. Og skal man på sykehus så må man selv ringe kjørekontoret for å få opplysninger om transport, sier Anders P. Siri.

• Les også: Gunhild (85) tester eldreteknologi

Flere eldre i framtida

I Norge regner man med at andelen innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,5 millioner. Det ventes at andelen innbyggere over 80 år alene vil tredobles i denne perioden.

• Les også: Dramatisk utgiftsøkning til pensjoner
• Les også: Eldrebølgen kommer før tida

Dette kalles ofte for eldrebølge. Vi blir stadig eldre, vi holder oss friskere lenger og vi føder for få barn som kan vokse opp å bli nye leger eller pleiere på sykehjem. Eldreboliger fylles opp raskere enn nye bygges.

– Det er trangt i eldrehjem flere steder i Sápmi. På sykehus bør man også kunne samle samisktalende eldre på samme rom eller avdeling. Det er viktig for samiske eldre å kunne snakke sammen med andre på eget språk. Det er ikke alle som kan norsk så godt, sier Anders P. Siri.

Han er svært fornøyd med at Sametinget har tatt initiativ til å etablere et eget eldreråd, men minner om at det nå er et langsiktig arbeid som skal iverksettes.

• Les også: Frøs i flere døgn på helsesenteret
• Les også: Vil legge ned Polmak sykehjem

Verdsetter eldres kunnskap

Det er første gang at Sametinget oppretter et eget eldreråd. Visepresident Laila Susanne Vars sier at sametingsrådet anser eldrepolitikk som et viktig område som nå skal synliggjøres mer.

– Vi ønsker at de som berøres av sametingets beslutninger skal få være med på å utforme politikken på en direkte måte. Eldrerådet skal komme med direkte innspill til oss med tanke på utformingen av den samiske eldrepolitikken.

For Sametinget er det også viktig å legge til rette for å implementere tradisjonell kunnskap på en mye bedre måte i samepolitikken, sier visepresidenten.

– Dette viser at vi verdsetter den tradisjonelle kunnskapen som eldre samer besitter. De har en livserfaring som er verdifull for oss.

– Dette er kanskje det første steget til å vende tilbake til det samiske samfunnet som var, der eldre hadde en sentral og viktig rolle i samfunnet. Vi ønsker jo at det fortsatt skal være slik, sier Laila Susanne Vars.

Ulike levevilkår og livssituasjoner

Laila Susanne Vars håper at eldrerådet blir en permanent ordning på Sametinget, da livsvilkårene til samiske eldre i Norge varierer fra område til område. Under sine møter med samiske eldre fra hele landet har hun inntrykk av at det generelt er gode levekår, men at det også finnes utfordringer.

– Vi vet at eldre samer i byene er redde for å bli gammel i byer hvor det er mangel på samisk språkkompetanse i helsevesener. Eldre samer i bygdene har andre utfordringer, blant annet er det mange ensomme eldre samer som kanskje har behov for besøksvenner.

• Les også: Eldre bysamer krever omsorg
• Les også: Eldre samer har fått samlingsplass

Eldrerådet skal foreslå tiltak og gi råd til hvilke prioriteringer man bør gjøre i utformingen av samisk eldrepolitikk. Det er fem faste medlemmer og tre varamedlemmer som nå er oppnevnt.

Bred geografisk tilhørighet

Sametingsrådet har oppnevnt fem faste medlemmer og tre varamedlemmer til Sametingets eldreråd, og de kommer fra hele det samiske området i Norge. Sametinget ønsket å ha både lule-, sør- og nordsamisk representert i rådet.

Visepresidenten er svært fornøyd med sammensetningen.

– Medlemmene har på hver sin måte vært markante personer i det samiske samfunnet, deres bakgrunn har vært særlig viktig. Gjennom politisk arbeid eller annet samfunnsarbeid har de alle vært med på å utvikle noe positivt på hver sine områder. De har også bakgrunn fra ulike næringer og språk, sier hun.

Dette er de faste medlemmene:

• Ellen Anne Stabursvik, Lakselv/Kautokeino
• Inga Karlsen, Drag
• Anders P. Siri, Økseide
• Jonhild Joma, sørsamisk område
• Magne Einejord, Skånland

Varamedlemmer:

• Marit Ravdna Elvevoll
• Kåre Eriksen
• Ellinor Isaksen

I tillegg til Sametingets eldreråd har Sametinget også tidligere oppnevnt Morten Danielsen som samisk representant i Statens Seniorråd.

• Les også: Pårørende er oppgitt over Tysfjord kommune