Hopp til innhold

Eldre bysamer krever omsorg

En samisk pensjonistgruppe i Oslo krever egen eldreomsorg i hovedstaden.

Samisk pensjonistgruppe

Fra venstre: Birgit Persen, Sonja Steffensen, Ester Grossmann, Kristian Fors og Ingrid Joma.

Foto: Erik M. Sundt

– Selv om personalet vet at det er en samisktalende pasient på avdelingen, innser det ikke behovet for å tilkalle tolk, sier Ester Grossmann til NRK Sámi Radio.

Hun er pensjonert sykepleier og leder for en samisk pensjonistgruppe i Oslo og omegn som i tidsskriftet Sykepleien ber om en alderdom tilpasset deres samiske identitet.

Tilbake til morsmålet
Tidligere planer om kompetansenettverk for faglig støtte til sykepleiere som har samiske pasienter, er skrinlagt.

Grossmann kjenner ikke noe tilbud for samiske eldre og pleietrengende i Oslo, og mener det bør opprettes en avdeling eller en post på et sykehjem i Oslo spesielt for samer.

– Vi vet at det bor mange samer her i Oslo, som har kommet hit etter krigen og fram til i dag.

Hun mener pasienter kan miste det norske språket og gå tilbake til morsmålet hvis de får slag og blir senile.

– Det er mange eksempler på det. Det går an å lære personalet å kommunisere om helt elementære ting med pasienten. På sykehjem går det i rutiner og man sier de samme setningene hver dag.

Ønsker noe kjent
Henry Ulvenes bor i en liten leilighet i nordøstlige Oslo, og vil bli der så lenge han klarer. Hvis han må på hjem, ønsker han et tilbud spesielt for samiske eldre og pleietrengende. Han har gjort seg opp tanker om hvordan man må legge ting til rette.

– Det er viktig at personalet og pasient forstår hverandre, og at man har noe kjent - musikk, kunst og mat, sier Ulvenes.

Han mener man må forberede tiltak allerede nå, også for framtidige generasjoner.

Til neste år planlegger Norsk Sykepleierforbund i Finnmark å arrangere konferanse om minoritetsproblematikk i samarbeid med blant annet kommuner i samiske kjerneområder.

Korte nyheter

  • Dieđihii Sámedikki jienastuslohkui vai beassá vaikkuhit

    Measta bealli buot suohkanpolitihkkariin Finnmárkkus leat dieđihan iežaset sámedikki jienastuslohkui, ja nu besset jienastit sámediggeválggain.

    Hámmerfeastta sátnejođiheaddji Terje Wikstrøm válljii ohcat iežas sámi máttuid vai beasašii váikkuhit Sámedikki oainnu ruvkeáššái iežas ruovttubáikkis Fálesnuoris. Son háliidii oažžut ovdan ahte eai buot sápmelaččat vuosttil ruvkkiid.

  • Mittodit alkohola skeaŋkan addimis

    Av-og-til, dahjege duollet-dálle organisašuvdna, ávžžuha norgalaččaid, ahte eai attašii alkohola juovkaskeaŋkan.

    Álbmotdearvvašvuođainstituhta logut čájehit ahte 90.000 máná bajásšaddet bearrašis gos juhkkojuvvo menddo olu alkohola. Seammás vuordá Vinmonopolet ahte juoba 1,7 miljon olbmo fitnet gávppašeamen alkoholabuvddain ovdal juovlavahku. Av-og-til organisašuvnna Ragnhild Kaski ávžžuhage ahte olbmot gávppašivčče baicce dan hildus gos leat alkoholkeahtes juhkamušat.

    Ragnhild Kaski, Generalsekretær i Av og til.
    Foto: Bård Gundersen
  • EU med niende sanksjonspakke mot Russland

    EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen sier de vil legge til nesten 200 flere personer, bedrifter og organisasjoner på sanksjonslisten. Ytterligere tre russiske banker blir også ilagt sanksjoner.

    – Punkt tre er å kutte Russlands tilgang til droner, både direkte og via tredjelandsleverandører som Iran, skriver von der Leyen på Twitter.

    Hun foreslår også å utvide eksportkontrollen for produkter som kan brukes til både sivile og militære formål og som «det russiske krigsmaskineriet» kan nyttiggjøre seg.

    – Vi går også etter det russiske propagandaapparatet ved å foreslå at ytterligere fire kanaler får sendeforbud, og vi foreslår flere økonomiske tiltak mot Russlands energi- og gruveindustri.

    (NTB)