– Dette er en seier for urfolks rettigheter og for miljø. Det viser at det er mulig å vinne over oljeselskaper som setter profitt over miljø og helse, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
Fremtiden til den omdiskuterte Dakota Access oljerørledningen er blitt satt i tvil etter at en føderal domstol i Washington DC onsdag slo ned tillatelsene og beordret en omfattende miljøgjennomgang, skriver The Guardian.
Det amerikanske hærkorpset av ingeniører ble beordret til å gjennomføre en full erklæring om miljøpåvirkning, etter at domstolen i Washington dømte at eksisterende tillatelser bryter den nasjonale miljøpolitiske loven.
Domstolen påpeker at for mange spørsmål forblir ubesvarte. Kritikk fra eksperter angående systemer for å oppdage lekkasjer, sikkerhetsregister for operatører, ugunstige forhold og mulige utslipp ikke er besvart. Derfor er godkjenningen omdiskutert, skriver Aljazeera.
– Denne dommen er utrolig viktig fordi retten har valgt å høre på innvendingene fra urfolkene i USA, Native Americans. Samtidig er det et slag i ansiktet til den sterke oljeindustrien og president Donald Trump, sier Pleym til NRK.
Urfolkskamp
Dakota Access Pipeline (DAPL) er en 1825 kilometer lang underjordisk oljerørledning som går fra Nord-Dakota, via Sør-Dakota og Iowa, til det sørlige Illinois i USA.
Rørledningen har fraktet olje allerede i tre år, opplyser The New York Times.
Oljerørledningen kalles for «The Black Snake» av urfolkene som bor i Nord Dakota, og de har protestert mot prosjektet siden april 2016.
– Miljøgjennomgangen kan ta lang tid. Det interessante er også at situasjonen i verdensøkonomien kan føre til at hele prosjektet på sikt skrinlegges, tror Pleym.
Sioux-folket i Standing Rock-reservatet i Nord-Dakota frykter mulige lekkasjer fra rørledningen vil true deres kultur, levebrød og drikkevannskilde i elven Missouri.
Det internasjonale Energibyrået (IEA) ba nylig alle regjeringer i verden om å bruke oljeprisfallet i forbindelse med koronakrisen til å fjerne subsidier av fossilt drivstoff.
– Vi må ikke tillate at dagens krise kommer i veien for å takle vår tids store utfordring: omstillingen til ren energi, advarer lederen for IEA, Fatih Birol.
Norske investorer
Det norske folk eide per 1. mars 2018 via Oljefondet over 11 milliarder kroner i aksjer i den omstridte oljerørledningen Dakota Access.
Store pensjonsfond, kapitalforvaltningsselskaper og organisasjoner skrev allerede i 2017 under et opprop der de ba store investorer om å selge seg ut av DAPL.
Mer enn 120 investorer med over $ 650 milliarder i eierandeler i banker som finansierer «The Black Snake» var med på oppropet. Citigroup, Wells Fargo, Suntrust Bank og BNP Paribas er blant de 17 bankene som støttet tiltaket.
– Vi forventer at ingen norske investorer og ingen norske banker støtter dette prosjektet. Avgjørelsen fra rettssystemet i USA gir ikke legitimitet for slike investeringer, påpeker Frode Pleym i Greenpeace.