Fortsatt 11 milliarder «norske penger» i «Black Snake»: – Fører Trumps oljepolitikk

Til tross for at alle norske banker solgte sine aksjeinvesteringer i selskapene som eier og drifter den omstridte oljerørledningen Dakota Access (DAPL) i fjor, så holder Oljefondet på alle sine investeringer i de samme selskapene.

– I dag bidrar vi alle, som eiere av Oljefondet, til å krenke urfolks rettigheter gjennom store investeringer i den svært omstridte Dakota Access-rørledninga, sier Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise til NRK.

Det er det norske folk som eier Oljefondet. Til sammen investerer Oljefondet over 11 milliarder i DAPL-selskapene. Framtiden i våre hender mener Norges investeringer er en støtte til USAs president Donald Trumps strategi.

– Oljefondet fører på mange måter Trumps oljepolitikk. Presidenten la personlig prestisje i denne oljerørledningen da han i januar i fjor valgte å gjenopplive byggingen av rørledningen, som vil frakte 470.000 fat klimafiendtlig olje, hver eneste dag, mener Bakken Riise.

Utbyggingen av oljerørledningen ble stanset i 2016, men en av de første tingene Donald Trump gjorde som president, var å skrive under en presidentordre om å fullføre utbyggingen.

Går igjennom drikkevannskilde

Oljerørledningen kalles for «The Black Snake» av urfolkene som bor i Nord Dakota i USA, der store deler av den nesten 2000 km lange oljerørledningen strekker seg. Lakota- og dakotafolkene mener det bare er et tidsspørsmål før en lekkasje vil forgifte drikkevannet deres.

Protestene mot «The Black Snake» kalles av mange den største felles demonstrasjonen av urfolk, og har skapt engasjement over hele verden.

SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken vil jobbe med å skjerpe kravene til hvilke selskap Oljefondet kan investere i.

– Dette oljerøret er en potensiell miljøbombe som truer urfolksrettigheter. Oljefondet burde aldri ha investert i disse selskapene, sier stortingsrepresentant Haltbrekken til NRK.

Ingen svar på hva som skjer videre

Norges Finansdepartement fastsetter de overordnede rammene til Oljefondet, mens et eget råd står for å passe på at de etiske retningslinjene til fondet følges.

Finansdepartementet vil fortsatt ikke svare på om det er aktuelt å trekke investeringene, og henviser til Etikkrådet og Norges Bank.

– Det er hovedstyret i Norges Bank som fatter beslutning om observasjon eller utelukkelse, skriver Finansdepartementets underdirektør Eva-Karin Dahle Rabben i en e-post til NRK.

Norges Bank Investment Managements (NBIM) kommunikasjonsdirektør Thomas Sevang skriver til NRK at de ikke svarer på investeringsbeslutninger som gjelder enkeltselskap.

– Oljefondet har ikke meninger om utenrikspolitiske spørsmål eller andre lands interne politiske anliggender. Vi har derfor ingen kommentar til uttalelsene fra Framtiden i våre hender, skriver Fevang.

Etikkrådet kommenterer kun saker de har kommet med råd til.

Urfolksrepresentanter fra USA har hatt møter med Etikkrådet om DAPL, men foreløpig er det ikke kommet noen tilråding i saken.

– Det er en ansvarsfraskrivelse

Norges Bank foreslo i november i fjor at Oljefondet slutter å investere i olje- og gassaksjer.

Det første Oljefondet bør gjøre er å trekke seg ut av DAPL-selskapene, mener Natur og Ungdoms leder Gaute Eiterjord. Han kaller DAPL et av de verste prosjektene i verden.

– Jeg tror at vi i framtiden vil skamme oss over at Norge var så involvert i denne oljerørledningen. Det er en ansvarsfraskrivelse når finansdepartementet ikke svarer på spørsmål i denne saken, sier Eiterjord til NRK.