Hopp til innhold

Fiskeriminister kommer likevel ikke til Karasjok

Tirsdag skulle fiskeriminister Per Sandberg (Frp) delta på konsultasjonsmøtet med sametingsrådet om fiskeripolitiske saker. Men nå har han meldt om avbud.

Per Sandberg

OPPTATT: Fiskeriminister Per Sandberg har prioritert finansdebatten i Stortinget.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Det er de krisepregede omstendighetene rundt neste års statsbudsjett, samt finansdebatten i Stortinget, som har ført til avbudet.

– Synd, men jeg har stor forståelse for denne beslutningen, svarer sametingsrådets fiskeripolitisk talsperson Silje Karine Muotka (NSR).

Selv om fiskeriministeren har meldt om avbud, skal de politiske konsultasjonene likevel avholdes slik planlagt, men da med statssekretær Ronny Berg (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet.

Dagsorden

Det er avsatt to timer til konsultasjonsmøtet fra klokken 0900. Også Sametingets plenumsmøte starter samme tidspunkt, men statssekretæren får ikke anledning til å følge disse forhandlingene.

Konsultasjonene vil i hovedsak dreie seg om kongekrabbefiske, sildefiske og ekspertkomiteens forslag om å avvikle leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikten i fiskerinæringen.

– Urimelig grense

Ronny Berg

STÅR PÅ SITT: Statssekretær Ronny Berg ser ingen grunn til å endre på sitt syn om å la alle båter i Finnmark slippe til det kvoteregulert området for krabbefiske i Øst-Finnmark.

Foto: Anita Føleide / NRK

Fiskeridirektoratet vurderer etter oppdrag fra Fiskeridepartementet å endre kriteriene for kongekrabbefiske. Saka har vært ute på høring, og direktoratet har bedt om synspunkter på om kongekrabbefiske i kvoteregulert område også må åpnes også for fiskere i Vest-Finnmark.

Mens statssekretæren sier ja , er sametingsrådet skeptisk.

– Jeg står fortsatt ved det jeg tidligere har sagt om saka, sier Berg.

De lukrative kvotene på kongekrabbe er nemlig siden 2003 blitt forbeholdt fiskere som bor øst for Nordkapp. Dette synes statssekretæren er urimelig.

Ønsker å beholde dagens aktivitetskrav

Men også aktivitetskravet kan bli endret. For å kunne få hel kongekrabbekvote, må man samtidig ha fisket hvitfisk for minst 100.000 kroner året før. Direktoratet har bedt om synspunkter på hvorvidt denne bør økes til 500.000 kroner slik antydet.

Forslaget har gjort fjordfiskerne i Øst-Finnmark rasende, og håper på hjelp fra Sametinget .

Statssekretær Ronny Berg vil ikke på nåværende tidspunkt si hva utfallet av høringsrunden vil bli.

– Men personlig er jeg skeptisk til å endre aktivitetskriteriet bare ett år etter at nyordningen ble innført, svarer Berg.

Publisert

Kongekrabben (Finnmark)

Mer om: Kongekrabben (Finnmark)

Kongekrabbefiske

Mer om: Kongekrabbefiske

Fiskerinæringa i nord

Mer om: Fiskerinæringa i nord

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Gullsmedens råd: Slik holder du sølvet blankt

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen