Hopp til innhold

Påtvunget app til plage for fiskerne

Nye pålegg fra myndighetene tvinger fiskerne til å kjøpe datautstyr som skal betjenes om bord når de fangster.

Edgar Olsen

FRUSTRERT: Rapporteringsappen fungerer ikke slik den skal.

Foto: Kurt Ivar Amundsen / Frilans

– Rapporteringsappen er blant de dårligste appene jeg har på telefonen. Man får ofte beskjed om å reinstallere og prøve på nytt igjen. Jeg har andre ting å gjøre på havet enn å plages med data, sier Edgar Olsen.

Fra neste år skal også de minste fiskebåtene spores elektronisk og melde inn all aktivitet på sjøen i en app.

Fiskerne reagerer på de økte kostnadene og myndighetenes krav om absolutt overvåking.

Vesterelvjenta er på tur ut fra havna i Nesseby. Skipper Edgar Olsen elsker det sjøsamiske livet med frisk luft og praktisk arbeid.

Han ser fram til å dra lina på Varangerfjorden. Først må han logge seg på Fiskeridirektoratets app og registrere at han kaster loss.

Det er ikke problemfritt.

Vesterelvjenta

PÅ HAVNA: Vesterelvjenta ved kaia.

Foto: Kurt Ivar Amundsen / Frilans

Tauverket ruller om bord. Dagen blir god og Edgar husker igjen hvorfor han valgte dette livet.

Olsen klepper fisken vant videre over rekka til kollega Leif Amund Länsman som tar seg av bløgginga.

Når dagens fangst er klart, må Olsen igjen logge seg på appen samt ringe inn fangsten og melde hvor og når han går i land, men teknologien spiller ikke helt på lag.

Les også: Aleksander fanget 35 av fisken som nå kan bli et stort problem for norske lakseelver

– Regelverket er for store båter

I år må Olsen kjøpe og installere et nytt elektronisk sporingssystem. VMS (Vessel Monitoring System) viser kontrollmyndighetene hvor han til enhver tid befinner seg.

Dette kommer i tillegg til det gamle AIS-systemet (Automatic Identification System), som egentlig gjør den samme jobben.

Fiskerne må selv betale for kjøp, installasjon av utstyret samt abonnementer.

– Dette regelverket er tilpasset store båter med stort mannskap som har ressurser til rapportering. Det er ikke tilpasset våre små båter og beskjedne fangster, sier Länsman.

Les også: Myndighetene regulerer villaksfiske i Finnmark

Les også: Olav (79) ønsker et liv på havet, men staten mener han er for gammel

– Skal de bare slutte å fiske?

De er bekymret for sine eldre kolleger. Det er mange fiskere som har mye kunnskap om havet og naturen, men ikke om dataprogrammer.

Olsen synes det minner farlig om mobbing.

– Hva med de som ikke har gått EDB-kurs og knapt vet hva internett er for noe? Skal de bare slutte å fiske, spør Olsen.

Leif Amund Länsman

IKKE TILPASSET SMÅ BÅTER: Leif Amund Länsman.

Foto: Kurt Ivar Amundsen / Frilans

Kollega Länsman holder på å starte opp med egen båt.

Han må legge disse kostnadene på toppen av nyinvesteringen, og de er begge enige om at dette går ut over rekrutteringa til et yrke som allerede har en høy inngangsbillett.

Les også: Fisker Sandra tror på havets myter – Dette skal du ALDRI gjøre ute til havs

Viktig med samarbeid

Fiskeriminister Odd-Emil Ingebrigtsen sier at han skjønner fiskernes skepsis, men at en omkamp om tiltakene ikke er aktuelt.

Han mener det er et stort potensiale for både forenkling og forbedring i fiskerne sin hverdag, men at man akkurat nå kanskje ikke ser mulighetene som finnes.

Odd-Emil Ingebrigtsen

ALT ER IKKE PÅ PLASS: Fiskeriminister Odd-Emil Ingebrigtsen.

Foto: Kurt Ivar Amundsen / Frilans

– Vi kjenner ikke omfanget av det ulovlige fisket og hensikten med disse nye tiltakene er å minimere mulighetene for ulovligheter. Det er slik at for eksempel det eksisterende AIS-systemet er manipulerbart, mens det nye pålegget VMS-systemet ikke er det.

– Alt er ikke helt på plass ennå, men vi tror at velvilje om et samarbeid for utviklingen vil gi gevinst for alle på sikt, sier Ingebrigtsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK