Fisker Sandra tror på havets myter: – En hel haug med ting du aldri skal gjøre til havs

– Tror du på sjømonstre?

– Både ja og nei.

Slik begynner samtalen mellom NRKs reporter og yrkesfisker Sandra Andersen Eira.

– Mye av det er jo morsomme greier, men da jeg vokste opp var det ikke like morsomt. Hadde jeg vært alene i mørket i fjæra hadde jeg vært snar med å komme meg opp i dag også. Så det blir litt både ja og nei.

«Kraken», «Leviathan» og «Midgardsormen» har i flere tusen år vært navn man burde være varsom med å nevne ute på de syv hav.

Siden 2012 har hun jobbet som fisker. Eira har hørt om alle de kjente uhyrene, pluss et godt knippe til.

– Her i nord er det kanskje Draugen jeg først og fremst tenker på. I dag er det kanskje mer rutiner det går på, men det er en hel haug med ting du aldri skal gjøre om bord.

Tror sjømannsritualer handler om trygghet

I dag er det verken kjempeblekkspruter eller spøkelsesskip som er de største farene ved å være på havet. Likevel er det flere uskrevne regler, som mange sjøfolk lever etter hver dag:

Eira fikk selv lære på den tøffe måten hvorfor man aldri skal ta med seg sekk om bord i båten.

Da hun selv startet i yrket fikk hun klar beskjed før hun gikk ned landgangen: «Ikke ta med deg ryggsekken om bord!».

– Båten forliste jo. Det gikk bra med både mannskap og båten, men jeg kjente jo litt på det. Etter den episoden har jeg aldri tatt med meg sekk, sier Eira.

Man kan spøke med mytene og ritualene. Likevel tror Eira det ligger en viktig betydning bak.

– Man er ikke så stor ute på sjøen. Så det å ikke ta ekstra sjanser har nok vært en vesentlig faktor.

Forsker: – Gjør det man kan for å vende hjem

Gro van der Meeren er forsker i Havforskningsinstituttet.

Hun har i flere år interessert seg for både myter og sjømonstre. Til fagbladet forskning.no sier hun at opprinnelsen til mange av mytene er et resultat av gjenfortelling gjennom hundrevis av år.

– Historisk har mange fenomener fra sjøen blitt beskrevet av folk som ikke har annen kunnskap om havet enn det de ser fra stranda eller båten.

van der Meeren mener mange av mytene kan være datidens forklaringer på tapte liv på havet.

– I utgangspunktet har ofte havmonstre vært forklaringen på hvorfor så mange liv gikk tapt. Det var kanskje ikke mulig før å finne ut hva som skjedde.

Forskeren er også enig i Eiras syn på at mytene også kan henge sammen med at man skulle gi større respekt for de enorme kreftene til havs.

– Man gjør hva man kan for å vende hjem fra havet. Det er lærdom i det. Det er voldsomme naturkrefter ute i havet. Vi skal være ydmyke.

Den ekte «kraken»

Kraken er i mange sammenhenger avbildet som en enorm blekksprut som knuste skip.

I norsk sammenheng er kraken ifølge van der Meeren sett på som et godt tegn fordi den tok med seg fisk mot overflaten.

– Så, kjempeblekksprutene, myte eller ikke?

– Fra forrige århundre er det flere omtaler av blekkspruter på størrelse fra 10 til 15 meter som har rekt på land også langs kysten av Norge.

På midten av 50-tallet ble det funnet rester av en kjempeblekksprut på 9,2 meter på Ranheim i Trøndelag fylke.

Helt på tampen legger hun til et viktig forbud til Sandras liste:

– En siste ting. Paraply er også tabu. Vi har sett en dekksoffiser om bord på Statsraad Lehmkuhl som kastet en paraply rett tilbake over rekka da en uerfaren medseiler hadde tatt den med seg om bord, avslutter hun.