Samer i Finland kan få like jakt- og fiskemuligheter som nordmenn

Hvis Finnmarkskommisjonen rapport blir stående, kan festboende i den lille finske samiske bygden Angeli, også juble.

Dette er en liten grensebygd som ligger langs elven Anárjohka.

Fastboende i den finske grensebygden kan nå få like jakt- og fiskerettigheter som resten av befolkningen i Karasjok.

Begrunnelsen for dette er at beboerne på finsk side i over 200 år har nytt godt av naturen på norsk side, ifølge rapporten.

Området er på nærmere 300 km²^. Dette tilsvarer et område som er omtrent like stort som Malta.

Vi møter Ilmari Länsman i den lille bygda hvor et titalls personer bor fast. Bygda ligger over 60 kilometer fra nærmeste bebyggelse.

– Vi har aldri gjort noen forskjell på nordmenn og finlendere, vi brukte aldri de ordene. Folk på begge siden av grensen så på seg selv kun som samer, sier Ilmari Länsman til NRK.

Hvis kommisjonen får gjennomslag for sin rapport kan Länsman nå nærmest leve uten å forholde seg til landegrensen som går i elven Anárjohka.

– Ikke redelig

Men det er langt fra avgjort om Länsman fra bygden Angeli kan ro seg over elven og ha like rettigheter til fiske som nordmenn.

For Fefo, som forvalter 95 prosent av Finnmark, har fortsatt 18 måneder på seg til å si om de er enig eller uenig i rapporten. Hvis de er uenig tas saken opp for Utmarksdomstolen.

• Detaljene er mange og det kan fortsatt ta lang tid før Finnmarkskommisjonens endelige avgjørelse kommer. Les detaljene i faktaboksen under:

Det at finlendere nå kan få rettigheter på norsk jord er de ikke fornøyd med på norsk side.

Kjell Magne Grønli hadde krevd eiendomsrett på 20 km² og bruksrett til 180 km². Dette kravet ble ikke godkjent av kommisjonen. Nå viser han stor misnøye over at finske statsborgere har fått rettigheter til jakt og fiske på norsk jord.

– Dette er ikke en redelig avgjørelse fra kommisjonen, sier Grønli.

Han mener rettighetene som er delt ut øverst i Anárjohka burde tilfalle norske statsborgere i større grad.

• Les også: Innbyggere i Karasjok jubler over rettighetsanerkjennelse

Sjeldent gjennomslag

Det er flere eksempler med etterkommere som har søkt om både eiendomsrett og bruksrett, som ikke har blitt godkjent av kommisjonen.

Bruksrett, som altså kan sammenlignes med rettighet til jakt og fiske, er blant de punktene som sjeldent har blitt godkjent av kommisjonen.

Angeli og deres finske befolknings anerkjennelse av bruksrett, er kun av en håndfull godkjenninger av bruksrett.

– Det er ikke heldig at etterkommere på norsk side av Anárjohka, som har hatt tilhold der lengre enn finlenderne, ikke får bruksrettigheter, mener Grønnli.

– Ikke uten rettigheter

Finnmarkskommisjonens leder, Jon Gauslaa, er ikke enig med Grønnlis fremstilling av hvilke rettigheter den norske befolkningen i Anárjohka nå har.

Han minner om at Grønnli som alle andre har andel av kollektiv rett, som er etablert innen Karasjok kommune.

– Det at han ikke får medhold i et krav om individuell eiendomsrett, betyr jo ikke at han er uten rettigheter, sier Gauslaa.

Og legger til:

– For øvrig så kan jo samtlige konklusjoner, som kommisjonen er kommet til, prøves videre i rettslige prosesser.

– Blir ikke å reise i hopetall

Da NRK fortalte Länsman som bor i Angeli om bruksrettighetene som han kan få, var han ikke klar over at dette var blitt søkt om. Dette ble en forsinket julegave til flere av innbyggerne.

Oppe i kalde og fredelige Angeli sitter Länsman tilbakelent i sofaen. På spørsmål om de bli blir å reise over mannsterke etter rapporten, må Länsman dra på smilebåndet.

– Vi blir nok ikke å reise dit i hopetall, men vi blir nok å ta noen turer over elven, sier Länsman.

• Les også: Landeier føler seg urettferdig behandlet
• Les også: Jussprofessor: – Tvilsomt om Norge kan innskrenke svenske reineieres rettigheter
• Les også: Historisk dom kan endre fiskereglene for Norges største lakseelv