Landeier føler seg urettferdig behandlet

Finske Veikko Rintamäki kan fiske gratis i Tanaelva – også på norsk side av grensen. Likevel er han ikke fornøyd. Lokalt skaper dette sinne og frustrasjon.

Veikko Rintamäki

INDUSTRI-TOPP: Veikko Rintamäki har bygd opp flere store selskap i Seinäjoki i Sør-Finland.

Foto: Privat

Rintamäki er en av 700 finner som har eiendom på finsk side i Tanadalen. Dette gir ham rett til å fiske laks i elva.

– Mine naboer som er fastboende, kan fiske med stang hele sesongen. Jeg har 31 fiskedøgn i samme periode. De har også rett til å fiske med garn. Selv om det står i dokumentene at eiendommene mine gir meg rett til å fiske med garn, så får jeg ikke gjøre det. Derfor er jeg ikke fornøyd, sier Rintamäki til NRK.

Han bor i byen Seinäjoki i Sør-Finland. Finnen eier og driver flere store selskap der.

I Tanadalen er han om lag tolv uker hvert år. Rintamäki har i løpet av årene kjøpt om lag 100 hektar med landeiendom i dalen. Her har han også et stort hus.

65-åringen har i mange år engasjert advokater, skrevet brev til presidenten og ministere og drevet lobbyvirksomhet i Finland for å sikre seg større muligheter til å fiske laks i elva.

Han vil fortsette kampen fordi han føler seg urettferdig behandlet.

– I Finland er fiskeretten knyttet til eiendommen. Utsjok er en del av Finland, og vi er skattebetalere i landet. Derfor må vi kunne benytte oss av rettighetene lovgivningen åpner for, sier han til NRK.

Veikko Rintamäki

LAKS: Fra stua i hytta kan Veikko Rintamäki studere laksen i Tanaelva.

Foto: Harry Johansen / NRK

Kan fiske med båt på norsk side

Etter at den nye fiskeavtalen mellom Norge og Finland trådte i kraft sommeren 2017, fikk også Rintamäki bedre fiskemuligheter.

Nye bestemmelser sikret nemlig de finske landeierne rett til å fiske med båt i elva på begge sider av grensen hele døgnet. De betaler bare en registreringsavgift for elvebåten, mens selve fisket er gratis ettersom de er landeiere.

Jordeierne kan også selge fiskeretten videre til andre.

Før den nye avtalen trådte i kraft ble Rintamäki likestilt med øvrige tilreisende sportsfiskere. For denne gruppen er det fortsatt dyrere fiskekort og større begrensninger i fisket sammenlignet med lokalbefolkningen.

Veikko Rintamäki leder foreningen hvor de finske land- og hytteeierne er organisert. De vurderer å saksøke den finske stat for å få igjennom kravet om full fiskerett i Tana.

Lokal sinne og frustrasjon

Esko Aikio bor året rundt i Utsjok kommune i Finland. Han er frustrert over at de nye sørfinske landeierne har fått utvidet sitt fiske.

– Denne gruppen fikk større rettigheter, mens våre ble innskrenket. Det tradisjonelle fisket med drivgarn og stengsel er sterkt begrenset, sier han til NRK.

Aikio mener hytteeierne har fått langt større rettigheter enn de burde hatt. Det gjør ham sint.

– Dette er helt feil. Vår elv er gitt gratis til andre, sier han.

Laksefiske i Tanaelva ved Storfossen

KAMP: Verken finske sportsfiskere eller lokale fiskere er fornøyd med avtalen mellom Norge og Finland.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Steinar Pedersen har forsket på utviklingen og rettstilstanden i fiske i Tanavassdraget. Han har også ledet Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) i en periode.

– Folk som ikke er fast bosatt i Tanadalen på finsk side, har fått betydelig større rettigheter til fisket. Det har skjedd en overføring av fiskerett fra norsk til finsk side, sier han til NRK.

Sjokkert

Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet avviser at avtalen mellom Norge og Finland innebærer en overføring av fiskeretten til finske hytteeiere.

– Det finske turistfisket er redusert sammenlignet med årene før avtalen. Innskrenking av fisket er gjort for å redusere fisketrykket i vassdraget, sier han til NRK.

Svaret fra regjeringen sjokkerer Steinar Pedersen.

– Enten har ikke statssekretæren satt seg godt nok inn i saken eller så taler han mot bedre vitende, sier han.

Norge har varslet finske myndigheter om en felles gjennomgang av fiskeavtalen.