Historisk dom kan endre fiskereglene for Norges største lakseelv

– Dommen slår fast at vi har rett til å fiske i vår hjemmeelv Vetsikkojoki, sier Anne Nuorgam.

Hun og tre andre fisket ulovlig, meldte seg selv til politiet og i dag vant de rettssaken. Dommen kan skape presedens og endre fiskereglene for grenseelva mellom Finland og Norge.

Herredsretten i Lapplands len slår i sin dom fast at dagens fiskeregler for Tanavassdraget begrenser samenes rett til å utøve sin egen kultur. Også samenes menneskerettigheter begrenses av disse reglene.

De tiltalte slipper også å betale saksomkostkningene.

I en annen sak, som gjaldt ulovlig garnfiske, ble Esko Aikio frikjent. Også denne dommen ble avsagt i dag.

• Loga ášši sámegillii

– Mye å si også på norsk side

Fagdirektør Laila Susanne Vars ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter sier at dommen også vil få konsekvenser på norsk side.

– På norsk side er det også snakk om å gå til sak mot staten fordi myndighetene ikke har gjort nok for å sikre fiskerettighetene til samene, forklarer Vars.

De fire tiltalte samene kunne juble i dag.

– Denne dommen er historisk. Det er første gang det slås fast i finsk rett at samene har rett til å leve på den samiske måten, sier Nuorgam.

Nuorgam er selv jurist og leder i Foreningen for Vetsikkojoki (Veahčajoga oasusgoddi) samt varaordfører i FNs permanente forum for urfolkssaker.

Meldte seg selv

29. juli 2017 fisket Anne Nuorgam, Heidi Eriksen og Kati Eriksen sammen med Katis 17 år gamle sønn Erke Eriksen i Vetsikkojoki uten gyldig fiskekort.

De meldte selv om det ulovlige fisket til Forstyrelsen, som forvalter en tredjedel av Finlands statlige eiendom. Forstyrelsen meldte saken videre til politiet.

– Vi ønsket å bli tatt for ulovlig fiske, fordi vi etter dagens finske lover ikke har rett til å fiske i våre egne elver. Gjennom domstolene kan vi være med på å endre disse lovene, forklarer Nuorgam til NRK.

Ankes direkte til Høyesterett

Aktor opplyser at saken vil bli anket direkte til Høyesterett.

I Finland kalles dette for «prejudikat» anke, det vil si en rettsavgjørelse som ansees å ha generell betydning for tolking av rettstilstanden.

– Da kommer en såkalt «prejudikatdom», som skaper presedens. Da må lovene endres slik at de vil passe til den rettsanvendelsen som slås fast i dommen, forklarer Nuorgam.

Det har tidligere vært store konflikter rundt tana-avtalen både på norsk- og finsk side.

Dette kan i såfall bety at fiskereglene for Tanavassdraget må reforhandles slik at de er tilpasset denne dommen.