Hopp til innhold

Finanskrisen i sør slår ut Beaska Niillas i nord

30-åringen frykter prisfallet på torsken kan bety slutten for mange unge fiskere.

Beaska Niillas

Beaska Niillas i Tanafjorden frykter for framtida.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal

Torsk

Prisen på torsk har gått ned med mellom 20 og 25 prosent.

Foto: Bjørnar Hansen

Minsteprisen på torsk har stupt på grunn av finanskrisen i Sør-Europa. En annen årsak er stor økning i torskekvoten kommende år.

For Beaska Niillas fra Tana skaper dette bekymringer, og han har begynt å vurdere salg av båten.

– Men det er heller ikke så enkelt; hvem vil vel kjøpe seg utgifter som blir vanskelig å dekke. Det blir ikke lenger noe igjen etter at utgiftene er betalt, sier han til NRK.

Han sier prisen på torsk i utgangspunkt var lav. Derfor er den nye nedgangen katastrofal. Priskuttet er på mellom 20 og 25 prosent.

– Vil ha oss bort

Beaska Niillas er en av mange unge som har kjøpt seg fiskebåt. Den har han kjøpt sammen med en annen fra kommunen.

– Mitt inntrykk er at man på denne måten rett og slett vil ha oss bort. Nå kommer jeg til å fiske slik at jeg klarer å betale utgiftene. For at vi skal ha penger til å leve av, så må jeg skaffe meg arbeid på land. Det betyr at båten dessverre må ligge til kaia, forteller han til NRK.

Beaska Niillas beregner en gjennomsnittspris på mellom sju og 7,50 kr pr kilo. Kvoten ser ut til å bli i underkant av 70 tonn. Ifølge tanafiskeren blir dette omlag enn halv million kroner.

– Bruker vi for eksempel åtte månder på dette, så blir det ikke mer enn 50.000 kroner på hver av oss. Da må man vurdere om dette i det hele tatt er noe å bruke tid på, sier han.

Regnskapstallene til Jobe Fisk AS som Beaska Niillas eier sammen med John Olav Guttorm, viste driftsinntekter på 738.000 kr i 2011, mens driftskostnadene var på 936.000 kr. Selskapet har en gjeld på 1,4 millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under bildet

Beaska Niillas på krabbefiske

Beaska Niillas og kollega Ivvár Áilu Utsi på krabbefiske i Tanafjorden.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal

Beaska Niillas´ kollega i Myre i Lofoten, Stein Ronny Vornes (25) kjøpte båt sist sommer til tolv millioner kroner.

– Hvis jeg ligger i ro går jeg konkurs. Jeg har ikke noe valg, jeg må bare ro, sier han til NRK.

Utgiftene øker

Samtidig som kvotene har økt, har driftsutgiftene også økt.

– Jeg håper man får reforhandlet prisene slik at vi ikke havner i en dramatisk situasjon. Jeg tviler på at det blir vanskeligere å selge fisken hvis prisen til fiskerne økes, sier Beaska Niillas fra Tana.

Norges Kystfiskarlag møter torsdag Råfiskelaget for å diskutere neste års torskepriser.

– I prisfastsettelsen må det tas hensyn til kostnadsutviklingen for fiskerne. Slik det er nå, så kan fiske stoppe opp, sier Arne Pedersen.

Lederen i kystfiskarlaget sier det er nødvendig å be om ekstraordinære prisforhandlinger. Avtalen om neste års torskepriser er jo allerede undertegnet mellom fiskeindustrien og råfisklaget.

– Mottaksproblemer

– Hvis prisene ikke heves vil 2013 bli vanskelig. Dette kan føre til at flåten blir nødt til å ta opp mest mulig fisk. Konsekvensen av dette er at det vil oppstå mottaksproblemer på land, sier Arne Pedersen til NRK.

Torskefiske

Arne Pedersen er leder i Norges Kystfiskarlag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han forteller om svært sterke reaksjoner fra kystfiskere.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeningen (FHL) mener prisen er riktig fastsatt.

– Fiskerne må slutte å svartmale situasjonen. Går vi inn og ser på mulighetene dette gir oss, er det verdt arbeidet, sier direktør Geir Ove Ystmark i FHL til Finnmarken.

Ifølge avisen legger Ystmark ikke skjul på at minsteprisene vil by på mer arbeid for at fiskerne skal ha en lønnsom jobb.

– Dramatisk for fiskere med dyre båter

Fisker og kommunestyremedlem i Tana, Einar Johansen (Sp) er redd for at situasjonen kan være dødsstøtet for enkelte.

– For de som har nye og kostbare båter, kan det bli dramatisk. Likevel har en god del av fiskerne i vår kommune gunstig finansiering på båtene sine, sier han til NRK.

Einar Johansen

Einar Johansen (Sp).

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Johansen tror ikke det er mulig å få reforhandlet prisene slik at disse heves.

– Alt er mulig, men slik markedssituasjonen er nå, er det nesten utenkelig at dem klarer å gjøre noe med prisene. Jeg frykter også at dette kan bli langvarig. Det er vanskelig å si når kjøpekraften til europeerne vil bedre seg, sier han.

Johansen mener en mulig løsning er å legge om til for eksempel linefiske etter hyse.

– I tillegg har jo de fleste kongekrabben, og der er det fortsatt gode priser. Fiskerne har tradisjonelt vært svært omstillingsdyktige, sier han.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK