NRK Meny
Normal

Savner fokus på sjøsamiske områder

Fjordfiskernes forening mener Sametinget gir mer støtte til duodjiformål enn til marine næringer. – Det forteller mye om satsingen i sjøsamiske områder.

Fiskemåter i Smørfjord i Porsanger
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Leder i Fjordfiskernes Forening, Tor Mikkola mener dette er en skjevfordeling som vanskelig kan akspeteres.

Tor Mikkola

– Vi trenger et skikkelig støt for å berge bosettingen i sjøsamiske områder, sier Tor Mikkola, leder for Fordfiskernes Forening

Foto: Privat

En budsjettoversikt fra Sametinget viser at duodji har fått i overkant av 14 millioner kroner i årlige bevilgninger de siste to årene. Største andel (9,4 mill.) har gått til næringsavtale, resten er tilskudd til utvikling og rekruttering (2,5 mill.), samt Duodjeinstituhtta (2,1 millioner).

I 2011 og 2012 utgjorde budsjettposten til marine næringer i utgangspunktet 4,1 millioner kroner, noe som til sammen er over tre ganger mindre enn til duodji.

– Dette gir dårlige signaler til sjøsamisk områder, mener Mikkola.

– Jeg unner duodji all den støtte de får. Det er en viktig næring. Men hvis vi skal berge den samiske bosettingen i fjordene og langs kysten, så må det satses minst like mye på marine næringer, mener Mikkola.

Men sametingsråd Marianne Balto (Ap) avviser kritikken.

– Sametinget har aldri bevilget så mye penger til marine formål som de siste to årene, mener Balto som har ansvaret for næringsaker i sametingsrådet.

I forhold til retningslinjer trenger ikke sametingsrådet alltid å holde seg strengt til vedtatte budsjettposter. Rådet har fullmakt til å omdisponere med inntil 20 prosent av avsatte rammer dersom det er stor søknadspågang.

– Marine næringer har derfor de siste to årene fått cirka tre millioner kroner mer i støtte enn i det opprinnelige budsjettforslaget, forklarer Balto. Dette er det meste som noen gang er bevilget til marine næringer fra Sametinget.

Pengene er hentet fra jordbrukspotten som ikke har hatt like stor pågang.

– Fortsatt for lite

Mikkola er glad for denne ekstrastøtten. Men mener at marinenæringer fortsatt får for lite bevilgninger.

– Når søknadspågangen er stor, så er dette en ytterligere dokumentasjon på at det er behov for ekstrasatsing i sjøsamiske områder.

– De sjøsamiske områder er sterkt fraflyttingstruet. Hvis man ønsker å snu denne trenden, så må man stimulere til utvikling av bygdesamfunnene. Der Sametinget har gått inn med støtte til for eksempel kjøp av fiskebåter, har dette ført til positive ringvirkninger, understreker Mikkola.

Han ønsker at Sametinget i tida fremover setter en enda større fokus på de sjøsamiske områder.

– Vi trenger et skikkelig støt for å berge næringsgrunnlaget her, mener Mikkola.

Tidligere sametingsrepresentant Ingar Eira er enig.

I dag representerer han Arbeiderpartiet i Kvalsund kommunestyre. Også han mener at marine næringer kommer for dårlig ut i budsjettsammenheng:

– Selvsagt er også duodji en viktig næring. Men jeg har alltid ansett den for å være en binæring. Og det er ikke rettferdig at binæringer stikker avgårde med de største bevilgningene. Det burde jo vær omvendt, mener Eira.

Politisk veivalg

Sametingsråd Marianne Balto (Ap) mener at det er galt å sette ulike næringer opp mot hverandre.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Marianne Balto

Sametingsråd Marianne Balto (Ap) mener kritikken mot Sameinget er urettferdig. – Neste år vil vi ta ytterligere nye grep for å gjøre det enda lettere med bevilgninger til marine næringer.

Foto: NRK/Sametinget (montasje)

– Det er få andre organer som bevilger penger til duodji. Dette er en viktig samisk næring som også må tas vare på og videreutvikles. I den sammenheng har Sametinget et særlig ansvar, svarer Balto.

Hun er heller ikke enig i at sjøsamiske områder kommer dårlig ut i Sametingets budsjetter totalt.

– Bevilgninger til sjøsamiske områder gis også via andre budsjettposter enn bare via marine næringer.

– Det gis for eksempel penger til reiseliv som baserer seg på fiske. Men også duodjibevilgninger vil komme til nytte i sjøsamiske områder.

– I tillegg har vi en post som heter «variert næringsliv». Dette er en post som oftest fanger opp om de etableringer som kvinner og ungdom utfører, forklarer Balto.

Hun mener at Sametinget er faktisk det organet som har prioritert sjøsamiske områder mest, spesielt de siste to årene.

Slår sammen budsjettposter

For neste år har sametingsrådet foreslått å slå sammen budsjettpostene for marine næringer og jordbruket til én fellespost kalt for "primæringer".

– Dette fører til ytterligere fleksibilitet i forhold til bevilgninger. Så får vi se hvor behovet er størst, landbruket eller marine næringer, forklarer Balto.

Rammen for primærnæringer er foreslått til 8 millioner kroner. Dette er 965.000 kroner mindre enn marine næringer og landbruk har fått til sammen i årets budsjett.