Fiskere i nord presses på land: – Noe er galt når det koker med fisk i havet

– Jeg forventer at storsamfunnet, spesielt fiskeriministeren, viser handlekraft og fordeler mer torsk til den minste flåten som en kortsiktig løsning, sier ordfører Tor-Erik Labahå (Sp).

For fire uker siden valgte bedriften Insula å si opp 15 ansatte ved mottaksanlegget i Vardø. Da hadde fiskerne tatt opp sine kvoter, det vil si det de har lov å fiske.

Dermed var det stopp i råstoffleveransene til lokalsamfunnet i Øst-Finnmark.

– Jeg klandrer ikke bedriften, men noe er galt når det koker med torsk rett ute i havet ved Vardø, og så får man ikke lov å fiske på den, sier Labahå.

Krisen for fiskerne betyr at mange har fått utfordringer med å betale avdragene på kommunale lån.

Dette har ført til at Vardø kommune har valgt å la fiskerne slippe å betale renter og avdrag i to år. Totalt har kommunen utestående rundt 3 millioner kroner knyttet til lån gitt til 15 fiskere.

I begynnelsen av mars bestilte Vardø kommune en forstudie for å kartlegge potensielle konsekvenser av en langvarig nedgang i torskekvotene. Rapporten ble utarbeidet av BedriftsPartner Vardø.

– En fisker i Vardø genererer i praksis tre til fem arbeidsplasser på land. Med årets kvoter har vi sett en inntektsreduksjon på 67 prosent sammenlignet med 2023. Det er dramatisk, understreker Labahå.

Frykter langsiktige konsekvenser

Kvotenedgangen rammer ikke bare Vardø. I slutten av februar sendte Lerøy ut permitteringsvarsel til de ansatte ved fabrikken i Berlevåg.

I forrige uke valgte Myre Fiskemottak å permittere ansatte ved mottakene i Havøysund i Måsøy kommune, samt Storbukt og Kamøyvær i Nordkapp kommune.

Nyhetsredaktør i nettavisen Kyst og Fjord, Erik Jenssen, mener kvotekuttene på torsk merkes ekstra godt i 2024. Årsaken er at kvotene for kongekrabbe ble betydelig redusert i forkant av årets sesong. Denne arten har i en årrekke vært bonusinntekt for fiskere i Finnmark.

– Forskerne har konkludert med at det er mindre fisk i havet enn før, og da må det strammes inn. Samtidig har vi en handlingsregel med Russland som gjør at kvotene kan kuttes med maksimum 20 prosent hvert år, noe som har vært tilfelle de to siste årene, sier han.

I Vardø frykter ordføreren de langsiktige konsekvensene.

– I en liten kommune som Vardø blir vi svært sårbare, og den økonomiske nedgangen som vi står foran kan det ta lang tid å komme ut av, sier Tor-Erik Labahå.

Permitteringer i mai

I Akkarfjord på Sørøya i Vest-Finnmark mener daglig leder Ann-Kristin Kvalsvik ved Johan Kvalsvik AS at det er sannsynlig at også de må permittere, men ikke før i mai.

Ved fiskebruket er det åtte faste ansatte.

– Normalt har vi produksjon også i mai, men på grunn av kvotekuttene har fiskerne ikke torsk å levere når vi kommer dit, sier hun.

Kvotemelding er rett rundt hjørnet

I neste uke presenteres kvotemeldinga. Leder i Stortingets næringskomité, Senterpartiets Willfred Nordlund, sier han har forståelse for ønskene fra Vardø, men:

– Vi har problemer med å finne tilgjengelig fisk, fordi kvoten er disponert for inneværende år. Med mindre vi får tilfeller der noen ikke fisker opp sin tildelte kvote, eller at vi får tilbake kvoter fra andre land som vi har bytteavtaler med, er det lite vi kan gjøre, sier Nordlund.

Han understreker likevel at i arbeidet med kvotemeldingen, er nettopp fiskerisamfunn med stort innslag av de minste fartøyene et tema.

– Det ligger på bordet, for å si det slik. Vardø har jo en stor flåte med de minste fartøyene, så får vi se hvordan det munner ut i forhold til kvotefordeling når vi nærmer oss slutten av arbeidet, sier Nordlund.

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne har nylig besøkt fiskerikommunen Vardø i Øst-Finnmark.

Hansson forstå frustrasjonen til fiskerne i Finnmark.

– Det er oppsiktsvekkende lite av den fisken som finnes utenfor landsdelen, som blir fisket av landsdelens fiskere og som blir landet i landsdelen, sier miljøpolitikeren.

Han mener det er et opplagt krav at mer av fisken som befinner seg i havet utenfor finnmarkskysten, kommer lokale fiskere til gode.

– Det er slett ikke sånn at det skal være Finnmark for finnmarkinger i fiskeripolitikken. Men det må være sånn at landsdelen får en rimelig andel ut av sine egne ressurser, sier Hansson.

Særlig mener han dette er rimelig med tanke på at landsdelen har de største utfordringene knyttet til befolkningsutvikling, arbeidsplasser og i forhold til sikkerhetspolitikken.

Hansson og MDG er for en politikk som flytter mer fisk fra havflåten til kystfiskerne, og særlig til åpen gruppe.

– Dette har vist seg vanskelig, hvorfor?

– Det er jo det gode gamle uttrykket «makta rår», som gir seg utslag også i fiskeripolitikken, sier han.

Hansson forteller at på sitt besøk i Vardø snakket han med politikere fra alle fløyer, som er enig i at fisketrålerne, som før hadde plikt til å levere i Nord-Norge, må få den plikten tilbake.

Målet må være å skape bærekraftige og trygge lokalsamfunn, påpeker han.

– Så er det å håpe at Arbeiderpartiet og Senterpartiet lytter til sine egne i nord.