Hopp til innhold

Oppdaget de noe de aldri hadde ventet å finne 250 meter over havet

På søndag bestemmer to reindriftssame-brødre Lars Mihkkal og Bertil J. Sara seg for å samle reinsdyrene på kysten. Etter å ha kløvet over en knaus oppdager de noen rustne jerngjenstander.

Rester av tysk forsyningsbåt undersøkes av mann i rødt om vinteren
Foto: Lars Mihkkal Sara

Terrenget de befinner seg i er utilgjengelig med kjøretøy. De er ute til fots, ved Finnvik ca. 250 meter over Ofotfjorden, ikke langt unna Frostisen.

Mens de står på knausen og skal til å kike etter reinen, så bestemmer de seg for å utforske gjenstandene nærmere.

– Vi funderte på hva slags jerngjenstander dette kan være. Vi gikk videre, og fant flere og flere av gjenstandene, forteller Lars Mihkkal Sara via telefon til NRK.

4-5 meters langt jernrør oppe i fjellet

Igjen tar de frem kikkerten, men denne gangen ser de ikke etter rein, men etter enda flere gjenstander.

– Etter å ha gått enda lenger fant vi til slutt et svært jernrør.

Røret er 4-5 meter langt og veier flere tonn. De knipser noen bilder og undersøker jerngjenstandene.

Gåturen gir god matlyst.

Undersøker hva det kan være

Lars Mihkkal Sara har konkludert med at det må være rester fra 2. verdenskrig. Under matpausen finner han frem telefonen og begynner å google området de er i.

– Da fant jeg en artikkel om at det har vært en tysk forsyningsbåt her da tyskerne i april 1940 tok Narvik.

Lars Mihkkal Sara

Reindriftssamen Lars Mihkkal Sara er fjellvant, og synes det er spennende at man forsatt kan finne rester fra historien i skog og mark.

Foto: Lars Mihkkal Sara

Fem engelske jagere angrep de tyske krigsskipene i Ofotfjorden. Et av disse skipene er det 155 meter lange forsyningsskipet «Rauenfels».

– De engelske jagerne sprengte forsyningsskipet, og vi befant jo oss 200-300 meter over Ofotfjorden, og 500 meter fra strandkanten, så vi konkluderte med at det må ha vært litt av en eksplosjon!

Krigsrester gir turmotivasjon

Restene de kom over er ikke ukjente for lokalbefolkningen, men sannsynligvis ikke så ofte besøkt siden de ligger utilgjengelig til.

Fjellvante Sara synes ikke det gjør noe at man fortsatt kommer over vrakrester her og der mens man vandrer på fjellet.

– Jeg er selv veldig interessert i historie, og det er spennende å se rester fra blant annet krigen. Disse restene har jo ligget der i over 70 år, så der ligger de fint. I tillegg er det jo en god motivasjon for å ta seg en tur, så man har man noe å se på turen.

Tidligere minedykker bekrefter

Orlogskaptein ved Forsvarets operative hovedkvarter, Wiggo Korsvik, bekrefter at det er Rauenfels brødrene Sara har funnet.

kapteinløytnant Wiggo Korsvik

Orlogskaptein Wiggo Korsvik sier at de store restene som reindriftssamene fant nok stammer fra angrepet den 10. april 1940. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: NRK

– Rauenfels var fullastet med forsyninger i form av mat og ammunisjon, så på slutten av 70-tallet var minedykkere der for å få sprengt bort resten av vraket på sjøbunnen, forteller Korsvik, som selv er tidligere minedykker.

Det var fortsatt store mengder med bomber igjen i skipet.

– Så vannsøylen stod 750 meter opp i været, og kunne sees helt fra Narvik.

Vrakdelene som reindriftssamene fant mener han stammer fra den første sprengingen av skipet i 1940.

Dersom slike vrakrester skal ryddes bort, er det staten som har ansvaret for det.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK