Derfor må Norge forberede broer for sprenging

Siden den kalde krigen har vi vært i dyp fred med våre naboer i øst.

Men så gikk Russland inn i Ukraina, og Europa sto over natten i en vanskelig sikkerhetssituasjon.

Siden den gang har Finland blitt NATO-medlem og trolig vil Sverige også bli en del av alliansen.

Det påvirker Norge og vår forsvarsberedskap.

Orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen Tor Ivar Strømmen, tar til ordet for at vi må begynne å tenke annerledes – eller kanskje egentlig litt som vi gjorde tidligere – på forsvar, infrastruktur og samferdsel.

– Vi må begynne å bygge broer og tunneler vi kan sprenge igjen, sier han.

Sprengstoff

Under den kalde krigen var de aller fleste broer, mange tunneler og noen fjellskjæringer i Norge klargjort for sprenging.

Da var det bygd inn kammer i fundamentet som kunne fylles med sprengstoff.

Noen steder i Finnmark og Troms var de allerede fylt med sprengstoff.

Norddalsbrua i Narvik ble bygd bare for at Forsvaret skulle kunne sprenge den i tilfelle landet ble invadert av fiendtlige styrker.

Og det ble gjort under kampene om Narvik i 1940.

– Det er helt på sin plass å ta frem slike planer igjen. Enkle tiltak som koster lite, men der man har helt andre muligheter til å handle raskt og uten spesiell kompetanse hvis det er behov for det, sier Strømmen til NRK.

Han mener også at jernbanen i nord kan bli veldig viktig i fremtiden, sett i et beredskapsperspektiv.

Like viktig som i 1940

– Ofotbanen og Narvik havn er minst like viktig nå som den var i 1940. Den gang var den viktig på grunn av jernmalm, nå er den viktig på grunn av forsyninger til Finland og Sverige, for mottak av allierte styrker, påpeker Strømmen.

I en risikoanalyse utført av finsk næringsliv trekkes Narvik frem som den viktigste forsyningslinjen i tilfelle blokade eller trusler i Østersjøen.

– Å oppgradere jernbanen er kanskje den viktigste investeringen Norge kan gjøre som alliert, påpeker Strømmen.

Han sier at det er skremmende mye av infrastrukturen i Norge som er svært sårbar i tilfelle gråsonekrigføring og spesielt i en eventuell krig med Russland.

Blant annet er kjerneområdet til det norske forsvaret i Ofoten og det ligger nærmest ubeskyttet, hevder han.

– Den kapasiteten det haster mest med, og som er den aller viktigste å få på plass umiddelbart, er luftvern. I Ofoten ligger helt sentral infrastruktur for å kunne gjøre noe som helst og den er per i dag nærmest ubeskyttet.

I tillegg til mangel på luftvern har vi heller ikke tilstrekkelige lagre for drivstoff, mat, medisiner og annet viktig materiell, mener han.

– Dette gjør oss avhengig av at transport av selv de mest basiske varer går uavbrutt – noe vi neppe vil oppleve i krig, og som i tillegg vil være svært ressurskrevende å beskytte i krig, sier Strømmen.

– Det hele handler om betalingsvilje, helhetsoversikt, manglende trusselsforståing, og at politikerne ikke er villig til å ta store nok grep for å få på plass nok folk i hverken Forsvaret eller andre beredskapsorganisasjoner.

Også den enorme digitaliseringen Norge har gjort de siste årene kan vise seg å gjøre mere vondt enn godt, hvis vi havner i en krigssituasjon.

Digitalisert Norge

– Jeg tror at for hver dag som går er digitaliseringen vi har gjort i samfunnet mer og mer alvorlig. Vi har bygd et samfunn der få ting fungerer uten digital infrastruktur. Og det er en kjempeutfordring.

Den største utfordringen er likevel strømnettet vårt, ifølge forskeren. Det er sårbart og enklere å slå ut enn den digitale infrastrukturen.

– Jeg tror det er helt avgjørende at vi bygger opp reserveløsninger og har planer for hvordan vi skal håndtere bortfall av strøm og dermed den digitale infrastrukturen.

Han sier at kommunene må vite hvordan de skal ivareta helsetjenester og matforsyning i tilfelle en krigssituasjon.

– Russland brukte strømnettet i Ukraina som et krigsmiddel. Vi er ekstremt mer avhengig av strømnettet vårt enn Ukraina. I tillegg er vårt strømnett både digitalisert og vanskeligere å gjenopprette enn det i Ukraina. Vi er mer sårbare enn dem på mange måter, påpeker han,

Norge er ikke forberedt

Mye av det som gikk galt i 1940 var et resultat av at det var fire-fem generasjoner siden sist krig. At vi ikke var forberedt.

– Vi har det ikke i ryggmargen at ting kan gå til helvete i stor skala. Det betyr at det blir nasjonal katastrofe når vi får litt for mye vann i elvene på Østlandet, men det er ingenting i forhold til hva som kan gå galt hvis vi blir utsatt for et organisert angrep fra Russland, advarer Strømmen.

– Det er en manglende kriseforståelse hos politikerne våre, de har rett og slett ikke tatt inn over seg at det er en reell trussel for at Nato kan havne i krig med Russland.

– Hva er den største utfordringen for å løse dette?

– Det er å få politikerne til å forstå hva vi skal forsvare og hva som er viktig. Hvis vi hele tiden skal strukturere forsvaret vårt etter dagens sikkerhetspolitiske situasjon vil vi bestandig være 10–15 år bak.

– Vi må tenke hvilke interesser vi skal forsvare, hvilke territorium og skape et rammeverk som gir oss en fleksibel evne til å håndtere trusler. Der er ikke politikerne, og det er veldig skummelt.

Må tenke annerledes

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen vil ikke gå like langt å si at vi skal bygge broer som vi kan sprenge.

– Sprenger vi ei bru har vi også begrenset vår egen evne til å føre frem forsyninger, så dette er store spørsmål jeg ikke vil gå i detalj på, sier han.

Videre understreker Kristoffersen at det krever endringer i hvordan vi må tenke sikkerhet og beredskap i Norden når Finland og Sverige blir Nato-medlemmer.

– Vi ser på dette i en nordisk forsvarssammenheng. Med Sverige som Nato-medlem, åpner det seg en jernbane som går gjennom Sverige og til Narvik. Det gjør at vi må tenke nordisk infrastruktur fremover, sier Kristoffersen.

– Jeg tror det er viktig at Forsvaret er involvert i alle samferdselsprosjekter, og jeg opplever at vi blir tatt med på råd om hvordan infrastrukturen vår skal bygges

Forsvarssjefen forklarer at med finsk og svensk Nato-medlemskap endrer geografien seg veldig. Fra at Norge var en lang grense for Nato vil den grensa bli flyttet flere hundre kilometer.

Kjernefysiske våpen

Forsvarssjefen er enig i Strømmen om at vi står i en alvorlig sikkerhetssituasjon og at vi dermed må være forberedt.

– Vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Verden har endret seg betydelig de siste årene og det er mange ting som påvirker sikkerheten vår nå, sier han.

Han trekker frem at Russland har vist vilje og evne til å angripe et naboland. De er svekket og har mistet mye materiell og folk i kampene i Ukraina.

– Det gjør at Russland er mer avhengig av å bruke kjernefysiske våpen som avskrekking. De ligger på Kola, som ikke er langt fra Norge. De vil beskytte de våpnene slik som de gjorde under kalde krigen og det vil påvirke måten vi må tenke forsvar, sikkerhet og beredskap på, sier han.