Hopp til innhold

Endelig tid til sauene sine

Tidligere Ap-topp har flyttet hjem, men innrømmer at der er litt rart å ikke lenger være del av maktens sentrum i Oslo.

Helga Pedersen forer sauene sine

NY FLOKK Å LEDE: – Sauer er ålreite dyr, men dem bruker også å ha veldige klare meninger om hva dem vil, ler Helga Pedersen. I tillegg til å være sauebonde, er hun også lærer ved Tana videregående skole.

Foto: Tor Emil Schanche / NRK

Etter 14 år i norsk toppolitikk er Helga Pedersen, Arbeiderpartiets (Aps) tidligere nestleder, tilbake hjemme i Gárggogeahče i Vestertana i Tana kommune hvor hun nå er i ferd med å overta foreldrenes sauehold.

– Jeg har hatt fantastiske år i politikken. Men det er en tid for alt. Og for oss har det bestandig vært planen å la våre to barn vokse opp her, sier Helga Pedersen smilende mens hun mater sauene sine.

Helga Pedersen tar i mot barna fra skolebussen

PRIORITERER BARNAS OPPVEKST: Helga Pedersen tar imot barna sine fra skolebussen. Skolen ligger cirka 15 kilometer unna.

Foto: Tor Emil Schanche / NRK

Flyttelasten fra Oslo er på plass, åtte år etter at hun ble valgt inn på Stortinget, 12 år etter at hun ble statsminister Jens Stoltenbergs yngste statsråd som fiskeriminister og 14 år etter han hun ble fylkesordfører i Finnmark.

Ny politisk arena ventet

Etter planen skulle Helga fra i høst over i en ny politisk arena, og var valgt som Aps presidentkandidat til Sametinget.

– Det gjorde meg veldig glad og stolt. Men jeg kjente også på forventningene som lå på mine skuldre, forklarer Helga.

Emosjonell tilbaketrekning

Men knappe en måned etterpå, kunngjorde hun med tårer i øynene at hun trekker seg som presidentkandidat.

– Angrer du på avgjørelsen?

– Jeg er jo veldig lei meg for at det gikk sånn som det gikk, men jeg angrer ikke. Det var en riktig beslutning av hensyn til Arbeiderpartiet.

– Sametinget ble satt i dårlig lys

Hun var uenig med Ap-sametingsgruppas hardkjør mot daværende sametingsråd, som endte med at Aili Keskitalo (NSR) ble kastet fra presidentvervet til fordel for Vibeke Larsen.

– Mistillitsforslaget ble aldri begrunnet. Jeg mente da og mener fortsatt, at det stilte samepolitikken i et svært dårlig lys.

– Hvordan?

– Det ble skapt et inntrykk av at posisjoner og spill står foran politikken, og jeg mener at politikken er det aller viktigste, svarer Helga.

Forstår ikke kritikken

Sametingspresident Vibeke Larsen

OM MISTILLITSFORSLAGET: – Helga Pedersen valgte selv å trekke seg fra Aps sametingsliste, og jeg angrer ikke at jeg fulgte demokratiske spilleregler, sier sametingspresident Vibeke Larsen, tidligere Ap-medlem.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Sametingspresident Vibeke Larsen forstår ikke kritikken, og mener at Sametinget følger de samme demokratiske spilleregler som Stortinget.

– Da forstår jeg ikke hvorfor det skal skape omdømmeproblem for Sametinget når vi følger disse reglene. Når andre gjør det, så er det en bekreftelse på at man har et demokrati, sier Vibeke Larsen.

Hun angrer ikke på maktovertakelsen i Sametinget, og har i ettertid meldt seg ut av Ap og stiftet sitt eget parti, Šiella.

Helga Pedersen mener det er like greit, og nå er det Ronny Wilhelmsen som er Aps presidentkandidat.

Lojal overfor partiet

Helga Pedersen i sitt hjem i Vestertana

GODT LIKT: Fersk undersøkelse gjort for iFinnmark viser at Helga Pedersen er den av nåværende stortingsrepresentanter som har gjort den beste jobben for Finnmark.

Foto: Tor Emil Schanche / NRK

– Du har et stort politisk nettverk, hadde det vært en fordel med deg som presidentkandidat istedenfor Wilhelmsen?

– Man trenger gode linjer inn mot Stortinget, dersom samepolitikken skal få nye fremskritt. Men nå er det Ronny som er presidentkandidat og har fått partiets tillit. Han har også min fulle støtte, svarer Helga Pedersen.

Korte nyheter

  • «Biru Unjárga» er ferdig klippet

    Regissør Egil Pedersen har stor grunn til å smile. I går ble nemlig hans spillefilmdebut «Biru Unjárga» ferdig klippet.

    – 7. mai 2024 kl. 13:05 låste vi siste justeringer på lyd og musikk på spillefilmen, skriver Pedersen på sin Facebook side.

    Pedersen opplyser at 4. juni 2015 begynte han på et dokument med ideen til spillefilmen. Filmen hadde da arbeidstittelen «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – En 9 år lang reise er over. Og nå begynner snart reisen med å få filmen ut i verden.

    Regissøren forklarer at på ni år har sjanger, hovedperson, tittel og mye annet endret seg, men gleden over å jobbe med filmen er her fortsatt.

    Resultatet kommer på kino høsten 2024.

    – Vi gleder oss til å vise frem alle de fantastiske talentene som er foran kamera og det unike uttrykket fra vakre Varangerfjorden som en fantastisk stab har vært med å skape, skriver Pedersen.

    «Biru Unjárga» er en av 20 kommende samiske filmer og TV-serier.

    Egil Pedersen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT