– Filmen er en litt annerledes identitetshistorie. Den handler om en 15 år gammel samejente bosatt i en liten samisk bygd. Hun velger å identifisere seg som dansk fordi mora ble gravid på en dansk fertilitetsklinikk, forteller regissør Egil Pedersen.
Pedersen er opprinnelig fra Sirma i Tana, men har bodd på Østlandet siden 1990-tallet.
Nesseby ble valgt fordi regissøren syns at det er det vakreste stedet i Øst-Finnmark og fordi hans mor kommer derfra.
«Biru Unjárga» betyr norsk jævla Nesseby. Dette er Pedersens første spillefilm. Premieren blir høsten 2024.
– Filmen er ferdig klippa. Nå gjenstår det å få komponert musikk, gjort lyddesign og fargekorrigere bildet. Så er den ferdig, opplyser Pedersen.
Mange samiske filmproduksjoner
Torsdag ble fire nye samiske langfilmprosjekter presentert i filmsamtalen «Sámi films rising» under Tromsø Internasjonale filmfestival.
Egil Pedersens «Biru Unjárga» er nevnt. De tre andre er Lisa Marie Kristensens «Girls», Elin Marakatts «Mannet dearvan – Farewell» og Suvi West med «Johanaš Johan».
Suvi West bor i Utsjoki kommune i Finland. Hun er kjent for underholdningsprogrammer og dokumentarer.
Hennes første langfilm har fått arbeidstittelen «Johanaš Johan».
– Filmen blir en slags mørk komedie. Den vil berøre temaer som kvinnelighet, kvinners liv og seksualitet. Den vil også inneholde vold og åndelighet, sier West.
Første utkast til manus er ferdig. I filmen møter vi en kvinne som ikke helt klarer å tilpasse seg et liv i det samiske samfunnet. Hun nyter singellivet og har flyktige forhold til menn.
Så møter hun Johanaš Johan.
Tvangsflytting og traume
Inga Elin Marakatt bor i Karesuando i Sverige. Hun er kjent for den prisvinnende kortfilmen «Unborn Biru». Hun har også skrevet noveller og diktsamlinger.
«Mannet dearvan – Farewell» blir hennes første spillefilm.
– Filmen er om den 30 år gamle samekvinnen Anne Marja. Hun får noen merkelige visjoner og drømmer. Da forstår hun at hun har fått gaven å se inn i fremtiden. Hun begynner å lure på hva som skjer med henne, forklarer Marakatt.
Rammen rundt fortellingen er hendelser for rundt hundre år siden. Da kom et norsk forbud mot svenske samers bruk av tradisjonelle sommerbeiteområder i Norge. Samtidig skjedde svenske myndigheters tvangsflytting av samer.
Dette regnes som en skamplett i norsk og svensk historie.
– For min slekt og for folk i Karesuando-området er dette blitt et stort traume, opplyser Marakatt.
Lisa Marie Kristensen er fra Kautokeino. Hun jobbet i flere år som produsent i SVT i Sverige.
Så flyttet hun tilbake til hjembygda, hvor hun driver et filmproduksjonsselskap.
Filmen med arbeidstittelen «Girls» blir hennes første spillefilm.
– I filmen møter vi flere jenter i 15-årsalderen, samt fotballgutter, forteller Kristensen.
Sjangeren er «Coming of age». Det vil si å bli voksen eller en ung persons overgang fra å være barn til å bli voksen.
Handlingen er i en liten samebygd.
Samisk «film-boom»
Koordinator i Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), Maren Benedicte Nystad Storslett, forventer en samisk «film-boom».
Mange samiske filmproduksjoner forventes å bli ferdigstilt i løpet av få år. Det vil komme både spillefilmer og serier.
– Vi har ikke hatt så mange samiske spillefilmer opp gjennom årene. Derfor er det verdt å merke seg at samisk filmindustri virkelig blomstrer, sier Storslett.
1987 regnes som år null i samisk filmproduksjon. Da ble Nils Gaups «Ofelaš – Veiviseren» lansert.
Siden da har kun sju samiske spillefilmer blitt produsert.
Nå er 20 samiske langfilmer eller TV-serier under planlegging eller i produksjon.
– Nå ser vi resultatene av mange års arbeid med å bygge opp den samiske . ISFI har i flere år arrangert manusskrivekurs, produksjonskurs og regikurs. Flere av filmregissørene har startet med kortfilmer før de går løs på større produksjoner, forklarer Storslett.
Lisa Marie Kristensen er glad for at ISFI eksisterer.
– Det er ikke bare den finansielle støtten som betyr noe. Det er også viktig å ha noen som gir oss moralsk støtte og som veileder oss. De har også et godt nettverk over hele verden, sier Kristensen.