Hopp til innhold

«Biru Unjárga» er en av 20 kommende samiske filmer og TV-serier

I løpet av de neste årene forventes det en samisk «film-boom». Først ute er en ungdomsfilm spilt inn i Nesseby.

Snutt av Biru Unjárga vist på TIFF 2024

EN FORSMAK: Under filmsamtalen «Sámi films rising» på TIFF fikk de tilstedeværende tre korte smakebiter av Egil Pedersens spillefilm «Biru Unjárga».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Filmen er en litt annerledes identitetshistorie. Den handler om en 15 år gammel samejente bosatt i en liten samisk bygd. Hun velger å identifisere seg som dansk fordi mora ble gravid på en dansk fertilitetsklinikk, forteller regissør Egil Pedersen.

Pedersen er opprinnelig fra Sirma i Tana, men har bodd på Østlandet siden 1990-tallet.

Egil Pedersen

PRISVINNER: Egil Pedersen har tidligere laget prisvinnende kortfilmer som er vist på festivaler i inn- og utland. Hans mest kjente kortfilm er «Koftepolitiet».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nesseby ble valgt fordi regissøren syns at det er det vakreste stedet i Øst-Finnmark og fordi hans mor kommer derfra.

«Biru Unjárga» betyr norsk jævla Nesseby. Dette er Pedersens første spillefilm. Premieren blir høsten 2024.

– Filmen er ferdig klippa. Nå gjenstår det å få komponert musikk, gjort lyddesign og fargekorrigere bildet. Så er den ferdig, opplyser Pedersen.

Les også Faren til Sápmis nye filmstjerne testet hennes mulige kjærester da hun var yngre

Risten Anine Gaup

Mange samiske filmproduksjoner

Torsdag ble fire nye samiske langfilmprosjekter presentert i filmsamtalen «Sámi films rising» under Tromsø Internasjonale filmfestival.

Egil Pedersens «Biru Unjárga» er nevnt. De tre andre er Lisa Marie Kristensens «Girls», Elin Marakatts «Mannet dearvan – Farewell» og Suvi West med «Johanaš Johan».

Egil Pedersen og Sarah Olaussen Eira

FILMINNSPILLING: Regissør Egil Pedersen og Sarah Olaussen Eira, som spiller hovedrollen i «Biru Unjárga».

Foto: Pressebilde / Thomas Grotmol

Suvi West bor i Utsjoki kommune i Finland. Hun er kjent for underholdningsprogrammer og dokumentarer.

Hennes første langfilm har fått arbeidstittelen «Johanaš Johan».

– Filmen blir en slags mørk komedie. Den vil berøre temaer som kvinnelighet, kvinners liv og seksualitet. Den vil også inneholde vold og åndelighet, sier West.

Første utkast til manus er ferdig. I filmen møter vi en kvinne som ikke helt klarer å tilpasse seg et liv i det samiske samfunnet. Hun nyter singellivet og har flyktige forhold til menn.

Så møter hun Johanaš Johan.

Suvi West

LANGFILMDEBUTANT: Suvi West er i det første stadiet i produksjonen av sin første spillefilm. Første utkast av manus er skrevet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tvangsflytting og traume

Inga Elin Marakatt bor i Karesuando i Sverige. Hun er kjent for den prisvinnende kortfilmen «Unborn Biru». Hun har også skrevet noveller og diktsamlinger.

«Mannet dearvan – Farewell» blir hennes første spillefilm.

– Filmen er om den 30 år gamle samekvinnen Anne Marja. Hun får noen merkelige visjoner og drømmer. Da forstår hun at hun har fått gaven å se inn i fremtiden. Hun begynner å lure på hva som skjer med henne, forklarer Marakatt.

Inga Elin Marakatt

LANGFILMDEBUTANT: Inga Elin Marakatt er i det første stadiet i produksjonen av sin første spillefilm. Første utkast av manus er skrevet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Rammen rundt fortellingen er hendelser for rundt hundre år siden. Da kom et norsk forbud mot svenske samers bruk av tradisjonelle sommerbeiteområder i Norge. Samtidig skjedde svenske myndigheters tvangsflytting av samer.

Dette regnes som en skamplett i norsk og svensk historie.

– For min slekt og for folk i Karesuando-området er dette blitt et stort traume, opplyser Marakatt.

Les også Familien til Elin Anna ble kastet ut av landet

Omslagsbilde for boken «Herrene sendte oss hit» av Elin Anna Labba.

Lisa Marie Kristensen er fra Kautokeino. Hun jobbet i flere år som produsent i SVT i Sverige.

Så flyttet hun tilbake til hjembygda, hvor hun driver et filmproduksjonsselskap.

Filmen med arbeidstittelen «Girls» blir hennes første spillefilm.

Lisa Marie Kristensen

LANGFILMDEBUTANT: Lisa Marie Kristensen er i det første stadiet i produksjonen av sin første spillefilm. Første utkast av manus er skrevet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I filmen møter vi flere jenter i 15-årsalderen, samt fotballgutter, forteller Kristensen.

Sjangeren er «Coming of age». Det vil si å bli voksen eller en ung persons overgang fra å være barn til å bli voksen.

Handlingen er i en liten samebygd.

Les også Anne Lajla vil erobre verden med samiske fortellinger

Anne Lajla Utsi

Samisk «film-boom»

Koordinator i Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), Maren Benedicte Nystad Storslett, forventer en samisk «film-boom».

Mange samiske filmproduksjoner forventes å bli ferdigstilt i løpet av få år. Det vil komme både spillefilmer og serier.

– Vi har ikke hatt så mange samiske spillefilmer opp gjennom årene. Derfor er det verdt å merke seg at samisk filmindustri virkelig blomstrer, sier Storslett.

1987 regnes som år null i samisk filmproduksjon. Da ble Nils Gaups «Ofelaš – Veiviseren» lansert.

Siden da har kun sju samiske spillefilmer blitt produsert.

Maren Benedicte Nystad Storslett

«FILM-BOOM»: Koordinator i Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), Maren Benedicte Nystad Storslett, er en av de som jobber med å fremme samisk film.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nå er 20 samiske langfilmer eller TV-serier under planlegging eller i produksjon.

– Nå ser vi resultatene av mange års arbeid med å bygge opp den samiske . ISFI har i flere år arrangert manusskrivekurs, produksjonskurs og regikurs. Flere av filmregissørene har startet med kortfilmer før de går løs på større produksjoner, forklarer Storslett.

Lisa Marie Kristensen er glad for at ISFI eksisterer.

– Det er ikke bare den finansielle støtten som betyr noe. Det er også viktig å ha noen som gir oss moralsk støtte og som veileder oss. De har også et godt nettverk over hele verden, sier Kristensen.

Korte nyheter

  • Jan-Helge Balto (70) vant norgesmesterskapet i NM Maraton

    Jan-Helge Balto (70) kunne denne helgen kalle seg norgesmester, etter at han vant maratonløpet i sin klasse.

    – Det gikk jo veldig bra selv om det var litt tung mot slutten, forteller en fornøyd Balto til NRK.

    Balto, som representerte Sirma IL, vant i klassen 70 til 74 år, og forteller at dette ikke var første NM-seieren.

    – Dette er femte gang jeg vinner et NM Maraton i min klasse, så det er jo veldig gøy, sier Balto.

    NM Maraton ble i år arrangert i Knarvik, utenfor Bergen.

    Jan-Helge Balto under NM Maraton 2024
    Foto: Privat
  • Stuorra eamiálbmot luossadeaivvadeapmi čakčat

    Sámediggi Norggas ja Sámiráđđi lágideaba «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» čakčat Kárášjogas.

    Deaivvadeapmái čoahkkanit davveguovlluid luossaálbmogat juohkkin dihte máhtu, vásáhusaid ja digaštallat eamiálbmot hálddašeami.

    – Luossabivdu lea giddejuvvon Deanučázadagas jo njealját geasi. Luossanálli lea garra deattu vuolde miehtá davviguovlluid. Mis lea dárbu dakkár deaivvadeapmái gos beassat juohkit dieđuid ja vásáhusaid eará eamiálbmogiiguin, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    – Ođđa guollešládja, ruoššaluossa, uhkida luossajogaid Sámis, ja orru ahte jogaid ekovuogádaga rievdama ii leat vejolaš bissehit. Dát deaivvadeapmi lea buorre liiban oahppat nubbi nuppis eamiálbmotluossahálddašeami ja -máhtu birra, ja maiddái mo mii buoremusat sáhttit ávkkástallat dáinna ođđa guollešlájain, dadjá Áslat Holmberg, Sámiráđi ságadoalli.

    «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» lágiduvvo čakčamánu 30. beaivvi rájes golggotmánu 2. beaivvi rádjai Kárášjogas Sámedikkis. Deaivvadeapmái bohtet 80 oasseváldi Sámis, Canadas, USAs ja Ruonáeatnamis.

    Dát deaivvadeapmi lea čuovvuleapmi vuosttaš International Gathering of Indigenous Salmon Peoples mii lágiduvvui Musqueam-álbmoga eatnamiin, Vancouveris Canadas 2022:s.

    Silje-Karine-Muotka-Sametinget-bak-seg
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Lakseurfolk møtes i Karasjok til høsten

    Sametinget i Norge og Samerådet arrangerer «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» til høsten i Karasjok.

    Lakseurfolk vil møtes for å utveksle kunnskap, dele erfaringer og diskutere forvaltning av laks fra et urfolksperspektiv.

    – Laksefisket i Tanavassdraget er stengt den fjerde sommeren på rad. Laksebestanden er under hardt press rundt hele den nordlige halvkule. Vi trenger å møtes for å dele kunnskap og erfaringer med andre urfolk, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    – Denne samlingen er en utmerket mulighet til å lære fra hverandre om urfolks lakseforvaltningstradisjoner og -kunnskap, men også hvordan nye arter kan benyttes som ressurser, legger Aslak Holmberg til, president i Samerådet.

    Arrangementet vil finne sted på på Sametinget i Karasjok 30. september–2. oktober, og rundt 80 deltakere fra Sápmi, Canada, USA og Grønland vil være representert.

    Samlingen er en oppfølging av den første« International Gathering of Indigenous Salmon Peoples», som ble holdt i Musqueam-folkets områder i Vancouver, Canada i 2022.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka