Hopp til innhold

Elever i denne bygda bidrar til ny rekord

Aldri før har så mange elever valgt lulesamisk i grunnskolen. En del av årsaken er at elevene ved Kjøpsvik skole i Tysfjord nå får lære språket.

Skiltet Gásluokta - Kjøpsvik

21 elever lærer lulesamisk ved Kjøpsvik skole.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Dette er kjempebra, sier forelder Birgit Stenseng.

Antallet elever som velger lulesamisk på grunnskolen har aldri vært høyere enn dette skoleåret.

Det viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Det er to årsaker til rekordtallet, forklarer utdanningsdirektøren ved Fylkesmannen i Nordland.

– Det skyldes først og fremst at lulesamiske foreldre er veldig bevisste på at man ønsker at barna skal lære språket, sier Guri Adelsten Iversen.

Guri Adelsten Iversen

Utdanningsdirektør ved Fylkesmannen i Nordland, Guri Adelsten Iversen, mener at lulesamiske foreldre er mer opptatt av at barna skal lære seg samisk enn før.

Foto: Emil Indsetviken / NRK

Den andre årsaken er at Kjøpsvik skole i Tysfjord nå tilbyr undervisning i lulesamisk, der 21 elever valgte språket, forklarer Iversen.

– Det gir en ganske stor økning på totaltallet, og det er veldig bra.

Utdanningsdirektøren mener at dette viser et ønske om å bevare og bidra til at språket blir større enn det har vært.

– Det er en trend som er kjempepositivt når man ser på ønsket om at det skal være et levende språk i all fremtid.

Kjempet i flere år

Foreldre i Kjøpsvik måtte kjempe i flere år før elevene til slutt fikk undervisning i samisk. Skolen slet med lærermangel.

Forelder Birgit Stenseng er storfornøyd med at undervisningen nå er på plass.

– Barna mine har hele tiden ønsket å lære seg samisk. Når barna har lyst til å lære seg samisk, så skal de få lov til det.

Ordfører i Tysfjord, Kurt-Allan Nilsen

Rektor Kurt Allan Nilsen ved Kjøpsvik skole i Tysfjord er fornøyd med at så mange velger lulesamisk.

Foto: Sander Andersen

Rektor Kurt Allan Nilsen er fornøyd med undervisningen så langt, og forklarer at elevtallet har holdt seg stabilt gjennom dette første skoleåret.

– Det er positivt. Jeg hadde fryktet at flere skulle ramle av.

Nilsen er litt skeptisk til at samiskundervisningen vil gå utover andre fag.

– Der vil det jo alltid være avveininger om hvor lurt det vil være. Men de har jo valgmuligheten, så det er jo bra.

Og helt til slutt en liten bonus til de spesielt interesserte: Når man ser nærmere på tallene, så er det rekord på enda en måte: Det har aldri før skjedd at så mange som 34 elever har valgt lulesamisk som førstespråk.

Kjøpsvik skole

Kjøpsvik skole bidrar til gode lulesamiske elevtall.

Foto: Sander Andersen / NRK

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK