Hopp til innhold

Tall­forsker: – Det stemmer ikke at samiske språk er i ferd med å dø ut

Kevin Johansen viser til at det aldri før har vært så mange elever som får opplæring i samisk. Men hans utsagn møter kritikk fra flere hold.

Kevin Johansen hos Statsforvalteren i Nordland

Kevin Johansen er seniorrådgiver i oppvekst- og velferdsavdelingen hos Statsforvalteren i Nordland.

Foto: Vetle Knutsen

NRK opplyste i 2011 om nær halvering i antall samiskelever med samisk som andrespråk i grunnskolen.

Nå peker pilen i motsatt retning, for interessen for å lære samisk har aldri vært større.

Det kommer fram i den 15. utgaven av den nylig publiserte forskningsrapporten «Samiske tall forteller».

– Det stemmer ikke at samiske språk er i ferd med å dø ut, sier tallforsker Kevin Johansen.

Kevin Johansen

Kevin Johansen er seniorrådgiver i oppvekst- og velferdsavdelingen hos Statsforvalteren i Nordland.

Foto: Vetle Knutsen

Flere har stilt seg kritisk til grunnlaget Johansen bruker for å hevde nettopp dette:

Johansen bruker nemlig statistikk som grunnlag for å hevde at samisk ikke er i ferd med å dø ut.

Tallene øker

Ved forrige skoleår hadde hele 2546 samiskelever opplæring på ett av de tre offisielle samiske språkene i Norge: nord-, lule- og sørsamisk.

De siste årene har tallene økt kraftig.

I løpet av de siste seks årene har det totale elevtallet økt med nærmere 20 prosent, og for andrespråkselevene har økningen vært på nærmere 30 prosent.

Ifølge Johansen vil økningen bare fortsette.

Med dette hevder Johansen at samiske språk ikke er døende.

– Vi finner ikke noe tallmateriell som tilsier det. Tvert imot er interessen større enn noen gang, og vi ser også på elevtallene at flere enn noen gang lærer seg samisk.

Til tross for at tallene er positive er det uenighet rundt hva det betyr for språkets situasjon.

Marita Mikkelsen er lærer ved Drag skole i Hamarøy og sitter i styret til Utdanningsforbundet i Hamarøy.

Hun påpeker at det er stor forskjell fra å lære et språk på skolen, og at språket faktisk lever godt. Hun mener samisk er i en språkkrise.

Marita Mikkelsen

UENIG: Marita Mikkelsen er uenig med Johansens påstand.

Foto: Vetle Knutsen

Mener man ikke kan avlive språkkrisen

I mange hjem snakkes det ikke samisk. Skolen har fått et veldig stort ansvar for språket. Da er det krise, så lenge språket ikke fungerer som et kommunikasjonsspråk i hjemmet, blant ungene og elevene.

Mikkelsen mener at man må se på Unescos liste over språk som er truet i verden. Der står nordsamisk under kategorien truet, mens lule- og sørsamisk står under sterkt truet. Hennes konklusjon er:

– Språkkrisen kan vi faktisk ikke avlive.

Hun forteller at språksituasjonen i lulesamisk område er skjør. Man er avhengig av at unge samiske språkbrukere og studenter velger samiskrettede utdanninger for å bevare det lulesamiske språket.

Mikkelsen mener man ikke kan konkludere med at samisk ikke dør ut før man vet mer om de som får opplæring i samisk.

Blir alle de som lærer seg samisk språkbrukere? Når vi kan svare på det spørsmålet, så kan vi være i stand til å svare på om vi kan avlyse språkkrisen.

Les Kevin Johansens tilsvar lenger ned i artikkelen.

Misbruke tall

Lederen for Høyres Samepolitiske Utvalg, Lars Filip Paulsen, mener konklusjonen til Johansen er for enkel.

Lars Filip Paulsen

FOR ENKEL: Paulsen synes konklusjonen er for enkel.

Foto: Elena Paulsen / NRK

Han er bekymret for framtiden til de samiske språkene og mener man må se på hvem som faktisk kan videreføre språkene.

– Man ser at elevgrunnlaget for samisk undervisning går opp, men det er ikke synonymt med at man faktisk får samiske språkbrukere.

Paulsen advarer mot å bruke statistikken feil.

Jeg er redd for at man kan misbruke tall slik at det ser ut som at det er stadig flere som tar samisk språkopplæring, og gjentar:

– Men det er ikke synonymt med at man faktisk får samiske språkbrukere.

Lars filip paulsen

Lars Filip Paulsen leser i rapporten «Samiske tall forteller»

Foto: Vetle Knutsen

Paulsen synes nemlig debatten legges på feil grunnlag:

Jeg synes ikke debatten skal være om antall elever som får opplæringen i samisk, men om hvordan kvaliteten i undervisningen er.

Også Paulsen ønsker at det kommer statistikk på hvor mange som blir aktive språkbrukere av de som får opplæring i samisk.

Les også Norske forskere vil re­vitalisere samisk språk

Samebarn i Karasjok. Assistent Tom-Erik Boine Johansen hjelper 3-åringen Tor Mikael Eira med å ta på pesk og skaller, samisk pelskofte og sko, i reindriftsbarnehagen Badjemánáid beaiveruoktu i Karasjok. Ánne-Lehtta Anti (th) og Leah Christine Utsi er allerede påkledde med tradisjonelt sjal og sølje.

Mener han ikke bruker statistikken feil

Kevin Johansen er enig i at en slik statistikk hadde vært interessant å se på, men fram til den tid mener han at man ikke bare kan slå fast at de som har samisk ikke lærer seg samisk:

For det har vi ingen dokumentasjon på.

Kevin Johansen

Kevin Johansen mener han ikke bruker statistikken på feil grunnlag.

Foto: Vetle Knutsen

Når NRK fremstiller kritikken fra Mikkelsen og Paulsen til Johansen, hevder Johansen at han enda står for meningen sin om at samisk ikke er i ferd med å dø ut.

Han tilbakeviser at han bruker statistikken feil.

Slik han tolker det gir den økende interessen for språket grunnlag til å si at samisk er i fremgang, ifølge Johansen.

Johansen begrunner det med at det ser ut til at elevene lærer seg samisk. Jevnt over har samiskelevene gode karakterer i forhold til målene de skal gjennom.

Hvis du velger samisk, så skal du lære deg samisk

Det er avgjørende å ha god nok undervisning for å kunne videreføre de samiske språkene, særlig for elevene som lærer språket som andrespråk, forteller Johansen.

– Det er ikke noe tvil om at kvaliteten på opplæringen er helt avgjørende for om du lærer deg samisk. Hvis du velger samisk, så skal du lære deg samisk.

Lars Filip Paulsen mener at kvaliteten på opplæringen ikke er god nok. Han er bekymret for at andrespråkselevene faktisk ikke lærer seg språket.

Lars Filip Paulsen

Lederen for Høyres Samepolitiske Utvalg, Lars Filip Paulsen, ønsker debatt.

Foto: Elena Paulsen / NRK

Jeg vil ha en større debatt om hvordan opplæringen skal lykkes med at elevene blir samiske språkbrukere og språkbærere.

Les også Lærere beklager for vold og latterliggjøring av samiske barn

De samiske barna bor på internat på skolen. Her interiør fra et klasserom. For samebarna er det en stor overgang å sitte på en stol og ha bena på golvet. Denne gutten sliter med å tilpasse seg livet ved skolepulten.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.