Hopp til innhold

Eksamensstress til besvær

Rundt omkring i landet sitter det nå tusenvis av studenter som skal opp til de siste eksamenene. For noen kan eksamensstress og prestasjonsangst til og med påvirke helsa.

Eksamen

Studenter flest opplever eksamensnerver, men for noen kan de være ødeleggende.

Foto: Keilen, Berit / SCANPIX

– Jeg er rolig nå, men jo mer eksamen nærmer seg, jo mer nervøs blir jeg. Da begynner man å tenke at man kanskje ikke er flink nok, at man ikke kan nok og husker nok, sier student Áike Niillas Peders Selfors.

– Panikkfølelse

Om en uke skal Selfors som studerer politikk ved Universitetet i Tromsø, opp til eksamen. Tidligere erfaringer har lært studenten som opprinnelig er fra Sirma i Finnmark, at panikken slår inn rundt en uke før eksamensdatoen.

– Følelsen av at man egentlig kan faget ganske dårlig kommer uka før, så den dukker nok opp nå snart. Da er det ganske panikkartet ja, sier Selfors.

Politikk-studenten i Tromsø er ikke alene om den følelsen. Over halvparten av de kvinnelige studentene og én av tre mannlige studenter i Norge er redd for å ikke klare å fullføre og mestre utdannelsen som de er i gang med.

Det kom fram i en spørreundersøkelse blant norske studenter mellom 19 og 25 år som Norfakta gjennomførte i fjor vår. Undersøkelsen viste også at redselen for å ikke prestere på eksamen, ikke avtar selv etter tre-fire år som student.

På Høgskolen i Nord-Trøndelag har man tatt angsten på alvor. Der tilbys studentene et kurs i stressmestring i forkant av eksamen , en såkalt «stressvaksinering».

Eksamensstress påvirker helsa

– Det er så mye som står på spill når studenter går opp til eksamen. Eksamensresultatene fungerer som en døråpner videre i studier og karriere, sier Ronald Grini, som er spesialist i klinisk psykologi til NRK Sámi Radio.

Grini har mer enn 30 års erfaring som psykolog og sier at eksamensstress også i stor grad kan påvirke studentenes helse.

– Det kan ha konsekvenser for helsa fordi immunforsvaret kan svekkes av stress. Studenten vil da lettere bli utsatt for sykdom og forkjølelse i en periode med mye stress.

Flere dropper eksamen

En forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen har i en undersøkelse funnet ut at omlag 10 prosent av de norske studentene rammes av angst som er så sterk at de kaster opp, ikke greier å møte på eksamen eller forlater eksamenslokalet uten å engang prøve seg på eksamensoppgaven.

– De aller fleste som går opp til eksamen får de såkalte «eksamensnervene». For noen vil de påvirke studenten i liten grad, for andre i større grad, mens de for noen vil være temmelig ødeleggende, sier psykolog Ronald Grini.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.