Hvordan påvirker disse laksen?

Forvaltningen av Tanavassdraget, som av mange kalles for verdens viktigste laksevassdrag, ønsker å støtte tiltak fra befolkningen.

– Alle søknader vil vurderes, det kan for eksempel være med på å gi et bilde av hvor mye sjøørret det finnes i vassdraget, sier direktør i Tanavassdragets forvaltning (TF) Hans-Erik Varsi til NRK.

Sjøørreten vandrer opp i vassdraget sent i sesongen, og hovedvekten kommer etter at laksefisket er over. Dermed er fangsten av sjøørret i vassdraget ikke spesielt stor ifølge TF.

• Les: Fisketiden i Tana kan forlenges med en måned

Mangler kunnskap

TF oppmuntrer både foreninger og privatpersoner til å søke på tilskudd til tiltak. Alt fra fiske etter den tidligere nevnte sjøørreten, og andre arter som sik, harr, gjedde og de andre fiskeslagene som svømmer rundt i det totalt 1100 km lange lakseførende vassdraget.

– Vi har lite informasjon om de andre artsbestandene i vassdraget, og vi er interessert i å finne ut hvor mye predasjon av lakseyngel de ulike fiskebestandene står for, forteller Varsi.

I tillegg til tiltak som kan løfte kunnskapen om spesielt laksen og sjøørreten, gir TF tilskudd tradisjonell samisk fiskekultur, og tiltak som stimulerer til fiske for ungdom.

– Tidligere tiders fiske praktiseres ikke

Historiker og forfatter fra Tana, Aage Solbakk, liker initiativet fra Tanavassdragets fiskeforvaltningen.

– Tidligere var det mer vanlig å fiske etter flere av fiskeartene i Tana. Blant annet ble det i nedre deler fisket etter både sjøørret og harr. De var viktige for matauket, forteller Solbakk.

Han mener at det burde forskes mer på fisketradisjonene til den samiske befolkningen som har bodd, og fortsatt bor i dalene i vassdraget.

– Det er viktig å få dokumentert dette i forskning før de som har kunnskap om det tradisjonelle fisket forsvinner, mener han.

Spesielt sjøørretfisket som han selv husker fra sin barndom er noe det burde satses mer på.

• Les også: – Fjern garnene

Ønsker mer kunnskap om sjøørret

Rådgiver ved Direktoratet for naturforvaltning, Kjell Magne Johnsen, sier at det er ønskelig å få mer basiskunnskap om sjøørretens vandring i Tanavassdraget.

– Man vet i dag veldig lite om hvor sjøørreten gyter i vassdraget, hvor den oppholder seg gjennom sesongen til ulike tider i ulike deler av vassdraget, når vandrer den ut til fjorden, osv., forteller Johnsen til NRK.

Han mener at økt basis kunnskap vil gjøre at man kan vurdere å utvide fiskesesongen for sjøørret i spesifikke områder.

Lite forskning på andre arter

Morten Falkegård, ved Norsk institutt for natuforskning, forsker på laks. Han forteller at det har vært lite forskning på de ulike artene i Tanavassdraget.

– Predasjon på laks er relativt godt studert. Vi har ikke brukt mye tid
på det i Tana, rett og slett fordi vi ikke har sett så mye poeng i
det all den tid predasjonsmekanismene er relativt lik for laksen
overalt, forteller Falkegård til NRK.

• Les også: – Om 20 til 30 år kan Tana være bærekraftig

Søknadsfristen utløper straks

TF-direktøren sier at noe av idéen med prosjektene er å få i gang tradisjonelt samisk fiske etter de øvrige artene i vassdraget.

– Vi vil ha innblikk i om disse fiskeartene har økt, og ønsker i fremtiden at de også beskattes, sier direktør Hans-Erik Varsi.

Søknadsfristen utløper veldig snart. 8. mars er søknadsfristen. Men Varsi sier at så lenge de får beskjed før søknadsfristen, så er det mulig å få utsatt fristen for å å ferdigstilt søknaden.

• Retningslinjer for søknaden

– Alle søknader vil vurderes seriøst, slår Varsi fast.

• Les også: Mener Tana bør satse på harr

Hardt fiskepress

Den totale fangsten av laks i Tanavassdraget har gått kraftig ned etter milleniumskiftet. Lakseforskere har slått alarm om at det harde fisketrykket totalt sett må reduseres kraftig i alt fra hav- og fjordfiske, til garn- og stangfiske i selve vassdraget. Dersom det ikke gjøres kan elvedalenes stolthet, laksen, være et kapittel for historiebøkene.

• Les også: - Stopp garnfisket i Tana