NRK Meny
Normal

– Om 20 til 30 år kan Tana være bærekraftig

Selv med gode reguleringer vil det ta 20-30 år før Tanavassdraget er bærekraftig i følge lakseforskere.

Laks tatt i Tanaelva

Laksebestandene i Tana er langt under minstebestandsmål for å kunne være bærekraftige.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Tanavassdraget er langt fra sitt potensiale som laksevassdrag i følge forskningsrapporten til Tanavassdragets overvåkningsgruppe.

– Nøkkelen til fremtiden i Tana ligger i å få på plass bærekraftige reguleringer av alle gruppene som beskatter laksen i vassdraget, skriver forsker ved Norsk institutt for naturforskning, Morten Falkegård, til NRK Sápmi.

– Dersom det lar seg gjøre å få til et slikt bærekraftig system vil det være mulig å gjenoppbygge laksebestandene i Tana til det nivået de har potensiale å være på, mener Falkegård.

Laksestammene er langt under minstemålene

Bestandsmålsoppnåelsen for laksestammene i sideelvene i Tanavassdraget er langt under minstebestandsmål. Minstebestandsmål vil si minumumsantallet gytende laks som skal til for at en elv skal kunne regnes som bærekraftig.

Beskatningen av laksestammene i sidelvene er høyere jo lenger opp i vassdraget man kommer. Det kommer av at laksen i disse elvene blir utsatt for beskatning i alle ledd. Både i havet, fjorden, hovedelva Tana, og i selve sideelven må laksen prøve å svømme forbi utallige fiskeredskaper som garnbruk, woblere og fluer.

Av de elvene som er med i rapporten ligger de øverste elvene Kárášjohka og Iešjohka verst an. Der er bestanden nede i 20-30 prosent av minstebestandsmål.

Den nederste sideelva, Máskejohka, er den som ligger best an av sideelvene. Der er bestandsmålet 60 prosent av der det burde være. Mens elvene i midtre del av vassdraget som Laksjohka og Valljohka bare har 25-50 prosent måloppnåelse.
– Grunnen til at Máskejohkas laksestamme er i best stand, er nettopp fordi den ikke blir like hardt beskattet siden den har kortere vei til oppvekstelva en de øvre elvene, skriver Morten Falkegård.

Morten Falkegård

Forsker ved Norsk institutt for naturforskning Morten Falkegård.

Foto: Framsenteret


Tall for Anárjohka finnes ikke.

Dårligere sjøfangst

Overvåkningen til forskerne viser at fordelingen av laksen i sideelvene av Tana økte i fjor. Her er det to faktorer som betyr noe i følge forskeren.

– Det var vanskelige fiskeforholdene langs kysten av Finnmark slik at sjølaksefisket tok en lavere andel av Tanalaksen enn det vanligvis gjør, skriver lakseforskeren.

Dette gjorde at flere laks overlevde vandringen langs kysten og kom seg frem til Tana og ble tilgjengelig for fiskerne der.

– Det var også tidlig vanskelige forhold i hovedelva i Tana, noe som gjorde at en god del av laksen som kom de første ukene overlevde ferden opp hovedelva og kom seg fram til sine respektive sideelver.

Samtidig er Morten Falkegård fornøyd med arbeidet Tana fiskeforvaltning (TF) gjorde i forkant av fiskesesongen i 2012, da de satte i gang tiltak før ny avtale for felles reguleringer med Finland er på plass.

– TF har tatt situasjonen på alvor på en utmerket måte, mener han.

– Flere mellomlaks ventes

Forskeren forteller at de hadde forventet fangstøkning i Tanavassdraget 2012 i forhold til de begredelige fangstene som har vært de siste årene.

– I 2006 var det et bra gyteår, og det er fisken fra denne gytingen som begynte å komme i 2012, forteller han.

Denne fisken kom opp som diddi, eller smålaks, i fjor. Mens denne sesongen ventes det flere mellomlaks.

– Denne sesongen vil vi kunne forvente et høyere antall mellomlaks, og storlaks i 2014. Litt å glede seg til med andre ord, skriver en ivrig Falkegård.

Uttaket må reduseres

I går skrev NRK Sápmi om den drevne laksefiskeren Henry Henriksen som gjerne ser en slutt på garnfisket, så laksestammene i Tanavassdraget blir berget. Dette sa han på bakgrunn av at bortimot 3/4 deler av den norske laksefangsten ble tatt på garn i fjor.

På norskside av Tanavassdraget tas brorparten av laksen på garn, mens på finskside på stang. Dermed er fordelingen av totalfangsten mellom de to redskapene ca 50/50.

– Det er derfor ikke automatisk slik at en stopp i garnfiske fører til veldig mye mer laks i Tana, påpeker Morten Falkegård.

– Det intense fisket på riksgrensen i kombinasjon med fisket i de ulike sideelvene vil føre til at det aller meste av laksen man sparer ved å fjerne garnfisket, likevel havner i frysebokser rundt omkring.


Han understreker igjen hvor viktig det er at alle som fisker i Tanavassdraget må ta sitt del av tar ansvaret. Både garnfiskere og stangfiskere.

– Det kan i noen tilfeller innebære at garnfisket må ta et ekstra stort ansvar, for eksempel står drivgarnsfisket for en stor del av fangsten av større laks i enkelte bestander, men for de fleste bestandenes del så må også stangfiskerne bære en god del av byrden.

Jobber med nye reguleringer

Forskerne begynner nå å nærme seg å ha et kunnskapsnivå som gjør det mulig for dem å gi såpass detaljerte råd til forhandlingsdelegasjonene at det kan la seg gjøre å få på plass et bærekraftig system som i løpet av de kommende to-tre tiårene innebærer en gjenoppbygging av laksebestandene i Tana til det nivået de har potensiale for å være på.

– Vi jobber nå med å få på plass målrettede reguleringer slik at den totale fiskeeffektiviteten blir redusert til et bærekraftig nivå, skriver lakseforskeren avslutningsvis.