Hopp til innhold

Droneflyger: – Man kan filme på kilometers hold

Elvevoktere hadde et ønske om å drive fiskeoppsyn med drone. – Fullt mulig, ifølge droneflyger og fotograf.

Fotograf og droneflyger Jan Helmer Olsen viser hvor lett det er å bruke drone til elveovervåkning.

Fotograf og droneflyger Jan Helmer Olsen viser hvor lett det er å fly og fotografere med drone. Foto: Mattis Wilhelmsen og Jan Helmer Olsen

Jan Helmer Olsen har i årevis fløyet med drone, og laget flere filmer med innslag av elvebåtfiske i elva Kárášjohka.

Tidligere i dag ble det kjent at Kvalsund Sportsfiskeforening fikk tillatelse fra Finnmarkseiendommen (FeFo) til dronebruk langs en lakseelv i Vest-Finnmark.

Det er strenge regler for flyfoto, men Olsen er ikke tvil om at det ville latt seg gjøre å overvåke fiskere med drone.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Jan Helmer Olsen demonstrerer hvordan en drone fungerer

Jan Helmer Olsen har fotografert ved hjelp av drone i flere år. Her viser han hva som må til for å kunne filme på flere kilometers avstand.

Ikke problem med de beste dronene

– Med de beste dronene kan du stå flere kilometer unna og dokumentere at det står noen og fisker, men da snakker vi pris på dronen på over 250.000 kroner, forteller Olsen.

Den dronen han demonstrerer til NRK har en rekkevidde på 150 meter, og makshøyden han har lov til å fly med den er 120 meter over bakken.

– Med den klarer jeg ikke å se at det står noen ved elva før på 100 meters hold.

Ga tillatelse med forbehold

FeFo, som har ansvaret for fiskeforvaltning i største delen av Finnmark, bekrefter at de har gitt tillatelse til Kvalsund Sportsfiskeforening å bruke drone i forbindelse med fiskeoppsyn i elva Fiettárjohka i Kvalsund.

– Men med det forbeholdet at de også får tillatelse fra Datatilsynet, sier FeFos informasjonsleder, Jan Henrik Hætta.

Jan Henrik Hætta

Informasjonsleder i FeFo, Jan Henrik Hætta, bekrefter at de har gitt tillatelsen til Kvalsund Sportsfiskeforening.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Datatilsynet har ikke behandlet søknaden til foreningen. Men har stilt seg skeptisk til å drive fiskeoppsyn med drone.

– Når man filmer folk som ikke gjør noe annet enn å fiske, så kan det oppleves som en krenkelse av privatlivet, sa direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon til NRK.

Dronen skulle brukes til fisketelling

Kvalsund Sportsfiskeforenings intensjon var derimot aldri å overvåke fiskere.

– Vi har jobbet med et prosjekt hvor oppgavene har vært å se på bruken av drone i forbindelse med oppsynsaktiviteter; herunder fisketelling, gytegropkartlegging – og «kontrollaktivitet», skriver sportsfiskeforeningens oppsynsleder Svein Egil Hansen via e-post til NRK.

Etter at foreningens korrespondanse med politiet og Datatilsynet la derimot sportsfiskeforeningen fra seg denne idéen, da det viste seg at det var for store utfordringer knyttet til det.

Droneflygeren fra Karasjok forteller også til NRK at selv om man i teorien lett kunne overvåket fiskere med de beste dronene og kameraene, så har disse en flytid på kun opptil ti minutter.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK