Hopp til innhold

Vil likevel ikke avsløre tyvfiskere med drone

– Det er ingen grunn til bekymring blant våre fiskere, skriver oppsynsleder.

Droner i Frankrike

FLYGENDE KAMERAER: Kvalsundelvas forpakter beroliger nå laksefiskere med at de skal slippe å bli overvåket av droner, selv om elveforpakteren tidligere har vurdert muligheten til å bruke kamerautstyrte droner i forbindelse med kontrollaktivitet.

Foto: CHARLES PLATIAU / Reuters

– Kvalsund Sportsfiskeforening har jobbet med et prosjekt hvor oppgavene har vært å se på bruken av drone i forbindelse med oppsynsaktiviteter; herunder fisketelling, gytegropkartlegging – og «kontrollaktivitet».

– Vi har aldri brukt drone i oppsynet vårt.

Dette skriver sportsfiskeforeningens oppsynsleder Svein Egil Hansen via e-post til NRK.

Nylig meldte NRK at Kvalsund Sportsfiskeforening fikk tillatelse fra Finnmarkseiendommen (FeFo) til dronebruk langs en lakseelv i Vest-Finnmark.

– Denne tillatelsen er et ledd i dette prosjektet, og må på ingen måte oppfattes som en tillatelse til å bruke drone til kontroll av fiskere i Kvalsundelva, skriver oppsynsleder Hansen.

– En slik tillatelse gis kun av Datatilsynet da det omfattes av Personopplysningsloven. Tillatelsen som er gitt fra FeFo presiserer også dette, tillegger han.

– Filming av enkeltpersoner ulovlig

– NRKs artikkel gir et feilaktig inntrykk, skriver oppsynsleder Svein Egil Hansen.

Mener politiet anbefalte droner

I en e-post som Kvalsund Sportsfiskeforenings oppsynsleder sendte i mai til FeFo, stod det følgende:

– Vi har også fått en skriftlig avklaring fra politiet i Vest-Finnmark hvor de påpeker at de ikke ser noe problem i å bruke en drone i oppsyn.

– De gikk så langt at de anbefalte det til dokumentering av ulovlig fiske, skrev Hansen da.

Thomas Darell

HENVISTE TIL DATATILSYNET: – Det er fra politiets side viktig å poengtere at vi lar det bli opp til Datatilsynet å vurdere hvorvidt man kan bruke droner i det generelle oppsynet av vassdraget, skrev Finnmark politidistrikts politiinspektør Thomas Eliassen Darell til Kvalsund Sportsfiskeforening i en e-post som NRK har fått innsyn i.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Men ifølge politiinspektør Thomas E. Darell, så var det følgende melding som politiinspektøren sendte elveforpakterens oppsynsleder den gangen:

– Dersom man kommer over et pågående straffbart forhold under sitt oppsyn, er en av den oppfatning at det da er hjemmel etter straffeprosessloven til å sikre beviset for overtredelsen, såfremt man utøver sitt oppsyn med begrenset politimyndighet.

– Elveoppsynet har da samme hjemmelsgrunnlag til å drive bevissikring som politiet. Det er klart at politiet i en slik situasjon vil kunne dokumentere et pågående straffbart forhold for å sikre bevis for en senere rettergang, skrev politiinspektøren.

Laksefisker

SLIPPER DRONEOVERVÅKNING: Kvalsund Sportsfiskeforening vil nå betrygge laksefiskere med at de ikke trenger frykte filmende droner langs elva. Droneprosjektet er avsluttet fra foreningens side grunnet utfordringene rundt personvernhensyn. Bildet er tatt i annen anledning og ikke ved Kvalsundelva (illustrasjonsbilde).

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Dronefilming lagt bort

I NRKs forrige artikkel som oppsynsleder Svein Egil Hansen viser til, fremkom det at Datatilsynets direktør var svært kritisk til dronebruk i forbindelse med fiskeoppsyn.

Tilsynsdirektøren hevdet blant annet at tilsynet ikke hadde gitt dronetillatelse til sportsforeningen.

– Vi har hatt en korrespondanse med blant annet Datatilsynet og politiet omkring utfordringene med Personopplysningsloven. Vi har i foreningen kommet fram til en konklusjon om at disse utfordringene er av en karakter som gjør at vi har avsluttet dette prosjektet nylig, skriver oppsynsleder Hansen til NRK i etterkant.

– Det er med andre ord ingen grunn til bekymring blant våre fiskere om at vi kommer til å bruke drone i Kvalsund Sportsfiskeforening, tillegger han.

– Men hvordan vi avdekker og håndterer ulovlig fiske ønsker vi ikke å kommentere. Men dokumentering av dette er et sentralt element hvis vi skal anmelde det, skriver Hansen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK