NRK Meny
Normal

Nær halvering i samiskelever

Nedgang på nesten 40 prosent av elever som har samisk som andrespråk i grunnskolen.

Skolebarn

Illustrasjon: Ny statistikk viser at færre og færre velger å ha samisk som andrespråk i grunnskolen.

Foto: colourbox.com

Den tydeligste og mest alvorlige tendensen i statistikken for samisk språk i barnehage og skole er nedgangen i antall elever som velger å ha samisk som andrespråk i grunnskolen, viser statistikken «Samiske tall forteller 4».

Professor Jon Todal har ledet analysegruppa som står bak statistikkrapporten. Han sier at det ikke er så lett å svare på hvorfor det er slik.

– Tallene viser at frem til 2006 da kunnskapsløftet ble innført, var det en stigning i antall elever som valgte samisk som andrespråk, etter det ser vi et bratt fall. Det er rimelig å tro at nedgangen har en sammenheng med skolereformen.

40 prosent nedgang

Analysegruppa bak Samiske tall forteller 4

Noen fra analysegruppa som har jobbet med Samiske tall forteller 4. Fra venstre; Else Grete Broderstad, Yngve Johansen, Magritt Brustad og leder Jon Todal.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sammen med Sametinget tatt initiativ til å gi ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk, kalt «Samiske tall forteller». I dag ble den fjerde statistikken offentliggjort, og tallenes tale er klar.

Antall elever som velger å ha samisk som andrespråk i grunnskolen, minker fra år til år. Siden 2006 har faget mistet 38 prosent av grunnskoleelevene sine.

Tallet for elever med nordsamisk som andrespråk har gått ned med hele 40 prosent de siste fem årene, og rapporten viser at den største nedgangen kom de to første årene.

Samisk mindre populært år for år

Det samlede tallet på elever med samisk i grunnskolen i Norge har fra i fjor til i år gått ned med 101 elever, noe som er en nedgang på 4,3 prosent.

Fra 2006 har dette tallet gått ned jevnlig, totalt har det vært en nedgang på 810 elever, altså 27 prosent, på fem år.

– Det er 800 elever som har forsvunnet, det er forferdelig mange i samisk sammenheng. Man kan tenke seg hvor alvorlig det er når man vet at det samlet sett er mer barn enn i Karasjok og Kautokeino tilsammen, sier Jon Todal.

Det er likevel framtida for skolefaget samisk som andrespråk som er et av de mest presserende saker som det samiske skolesamfunnet nå står overfor.

Umulig med tospråklighet

Jon Todal

Professor Jon Todal mener at tallene er alvorlige.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Analysegruppa peker på flere mulige årsaker til den dramatiske nedgangen.


Eksempelvis kan en årsak være en generell urbanisering i samfunnet, en nedgang i barnekull, bortfall av samiske fagplanalternativer, problemer knyttet til fag- og timefordeling i samiskfaget og en lite egnet opplæringsmodell som brukes av elever med samisk som andrespråk.

– Det er to problemer som har fulgt faget siden 1987 da faget ble innført, det ene er timefordelingen som gjør at samiskundervisningen blir lagt utenom ordinær skoletid eller at elever må velge bort et annet fag for å få plass til samisk.

– Det andre er at faget aldri har klart å oppfylle kravene i læreplanen som har funksjonell tospråklighet som mål, og det har man i liten grad klart å oppfylle, sier Jon Todal.

Samisk ikke like viktig?

Rapporten peker på at norske styresmakter ikke har klart å løse spørsmålet om fag og timefordeling for samisk som andrespråk i løpet av de siste 24 årene, og at det er et problem som må løses fort dersom man ønsker å demme opp for frafallet.

– At samisk blir lagt utenfor vanlig undervisning er et sterk signal fra styresmaktene om at samisk ikke er så viktig og det går utover fagets og språkets status i samfunnet. Sånn kan vi ikke ha det, samisk må være like viktig som alle andre språk, sier Jon Todal.

Analysegruppa anbefaler også myndighetene å innføre andre og sterkere opplæringsmodeller i andrespråksopplæringa enn det som har vært til nå.

– Dette har man visst lenge

Torkel Rasmussen er lektor i journalistikk, doktorgradsstipendiat i språksosiologi og språkforkjemper. Han reagerer på at man ikke har tatt tak i dette for lenge siden.

– Det er helt klart at dette er en krise, men det er ingen nyhet. Forskere har fra begynnelsen av 90-tallet ropt ut om at noe er galt i undervisningen av samisk som andrespråk, men skolesystemet og Sametinget har ikke hørt etter. Nå ser vi resultatene, nemlig at foreldre velger bort samisk for barna sine, sier han.

Også Rasmussen er kritisk til at en utdatert opplæringsmodell blir brukt i faget år etter år, og sier at det er umulig at man skal kunne kreve funksjonell tospråklighet i et fag som man får undervisning i et par timer i uka.

Ta i bruk samisk i andre fag

Torkel Rasmussen mener at det nå er på høy tid å se til andre deler av verden hvor man har gjort drastiske endringer.

– I Canada, i Wales og på New Zealand har man hatt stor suksess med en språkbadmodell der barna som begynner på skolen også bruker språket i andre fag enn bare språkundervisningen. Da lærer barna å anvende språket, sier han.

Rasmussen ser imidlertid at det ikke er mulig å gjennomføre en slik opplæringsmodell over hele Norge der det finnes elever som ønsker samisk som andrespråk, og der må dagens opplæringsmodell bestå. Men den må forbedres.

– Man må rydde opp i fag og timeordningen. Det er mange problemer knyttet til dette som jeg tror har ødelagt mye. Dessuten kan man ikke ha et mål som er funksjonell tospråklighet. Kanskje man må vurdere det som et fremmedspråk, sier Torkel Rasmussen til NRK Sápmi.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Professor Jon Todal og sametingsråd Ellinor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma fikk overrakt statistikk fra Jon Todal, leder av analysegruppa.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Sametingsråd ikke overrasket

– Tallene er dramatiske, men jeg er ikke så veldig overrasket, sier Ellinor Marita Jåma, rådsmedlem i Sametinget.

Hun er selv «andrespråkselev» og har selv opplevd en skolehverdag med samisk som andrespråk. Jåma er likevel glad for at rapporten nå er lagt frem.

– Det viser at man har mislyktes i metoden. Det er mange som har sagt det lenge og som egentlig ikke har blitt hørt, men nå har man noe man kan vise til.

– Er kritikken mot Sametinget berettiget?

– Vi har heller ikke lyktes med å få fortgang, samtidig ser jeg at det er mye positivt som skjer på språksida i det samiske samfunnet. Vi får snart en egen opplæringsmelding og egen språkmelding, og dette er viktige momenter vi kan ta med oss videre i det arbeidet, sier Ellinor Marita Jåma.

Gladnyhet for lulesamisk

Nedgangen for nordsamisk og sørsamisk har vært omtrent den samme de siste fem årene, men lulesamisk har derimot hatt en oppgang. Det siste året har antall elever med lulesamisk økt med 15 elever, noe som er en økning på 18 prosent.

I et femårsperspektiv har antall lulesamiske elever vært stabilt, og også hatt en økning, viser tallene fra statistikkrapporten «Samiske tall forteller 4».

Tallet på elever med samisk som førstespråk har holdt seg relativt stabilt de siste fem årene, med en nedgang på bare tre prosent siden 2006.

– Selv om tallet på førstespråkselever har vært stabilt sett over en lengre periode, ser vi at nedgangen har vært tydelig de siste to årene med en nedgang på i alt 71 elever. Det er for tidlig å si om dette er en trend eller tilfeldig svingning, heter det i rapporten.