Hopp til innhold

Dov guvvie maahta heevehtimmiem vååjnosne buektedh

Jaepie 2017 lea tjuetie jaepieh mænngan voestes saemien laantetjåangkoe øørnesovvi. Dam hævvi tjoerebe heevehtidh!

Elsa Laula Renberg, sameflagget

TRÅANTE: Elsa Laula Renberg, nyjsenæjjam mij initiatijvem tjåangkose veelti.

Foto: Montasje / NRK

Goevten govhteden biejjien jaepie 1917 voestes saemien laantetjåangkoe Tråantesne, jïh dïhte lij åarjelsaemien nyjsenæjjam Elsa Laula Renberg mij initiatijvem tjåankose veelti.

2017 edtja heevehtimmie årrodh, jïh dïhte lea Saemiedigkiem, Tråanten tjïelte jïh Åarjel-Trøøndelagen fylhketjïeltie mah ektesne barkieh juktie deahpadimmie sjædta.

Almetjh bievnedh

Heevehtimmien profijlebaakoeh lea: Dorjehtimmie, heevehtimmie, ïedtje jïh demokratije, jïh heevehtimmien ulmie lea deahpadimmiem mujhtedh jïh aavoedidh, jïh aaj almetjh saemiej jïh saemien kultuvre bijre bievnedh. .

Nasjovnale heevehtimmie sjædta

Ida Marie Bransfjell

Sjïere barkoedåehkie edtja heevehtimmiem soejkesjidh. Dåehkesne prosjeekteåejvie Ida Marie Bransfjell, Kjell Magne Derås maam dïedte åtna, almetjh Saemiedigkeste, Tråanten tjïelteste jïh Åarjel-Trøøndelagen fylhketjïelteste.

Logo-gaahtjeme

Ida Marie Bransfjell

HÅHKESJE: Prosjekteåejvie Ida Marie Bransfjell håhkesje gellie sïjhtie meatan gaahtjmisnie meatan årrodh.

Foto: Pressebilde Sametinget

Heevehtimmien åvtelen, barkoedåehkiem almetjh bøørie logo guvviedih. Logoem edtja deahpadimmiem vååjnosne buektedh jïh aaj dåemiedidh dej profijlebaakoejgujmie.

– Mijjieh vajtelibie gaajhkh kåanstehaammoeh buerie båeteme, prosjekteåejvie Ida Marie Bransfjell jeahta.

Gaajhkesh åadtjoeh meatan årrodh!

Ida Marie Bransfjell

Gaajhkesh åadtjoeh meatan årrodh, jïh barkoedåehkiem håhkesje almetjh abpe Saepmeste sïjhtieh logo darjodh. Dïhte gie gaahtjemem vitnie, 5.000 kråvnah åadtjoe, jïh åadtjoe aaj logoem akte grafikerine evtiedidh.

Minngemes gaahtjemebiejjie lea mïetsken luhkievïjhteden biejjien. Jïh skïereden åadtjeoejibie daejredh gie vitneme.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole