Hopp til innhold

Mer «oljerør-trøbbel» for DNB

Samtidig som DNB solgte sitt prosjektlån til Dakota Access Pipeline har de via sitt indeksfond 24 millioner kroner i et annet omstridt oljerør-prosjekt. På ni måneder steg aksjeverdien over 10 millioner kroner.

BILEMONTASJE av Keystone XL demonstranter og DNB

DEMONSTRASJONER: I Lincoln, Nebraska var det i august store protester mot det nye oljerøret som skal gjennom deres delstat. Demonstrantene vil heller ta vare på landet, vannet, og klimaet, enn å ta sjansen på å la et oljerør gå gjennom deres land.

Foto: Nati Harnik/ Ints Kalnins / AP/Reuters

Keystone XL er navnet på det nye planlagte oljerøret som skal gå gjennom halve Canada og hele USA. Det allerede eksisterende røret Keystone som lekker skal nå ombygges slik at oljen får en kortere rute ned til sørstaten Texas.

Totalt skal røret dekke en distanse på 3000 kilometer. Til sammenligning tilsvarer dette luftlinjen fra Oslo til Kypros.

På sin ferd ned til sørstatene skal det planlagte røret gå gjennom miljøfølsomme områder hvor urfolk holder til. TransCanada er selskapet bak prosjektet. DNBs Globale Indeksfond har investert i selskapet med en vekt på 0,13 prosent av fondet.

– Vi ønsker ikke å investere kundenes penger i selskaper som har en klart negativ innvirkning på mennesker eller miljø. Derfor bruker vi vår rolle som eier på en aktiv måte og forsøker å påvirke selskapene vi har aksjer i, skriver Even Westerveld informasjonsdirektør i DNB.

Vurderinger

DNB har siden mars hatt selskapet TransCanada oppe til vurdering gjennom deres eksterne rådgivere og andre investorer.

Even Westerveld inne i DNBs hovedkontor

ANSVARLIG: Informasjonsdirektør i DNB Even Westerveld sier at DNB ønsker ikke å investere kundenes penger i selskaper som har en klart negativ innvirkning på mennesker eller miljø.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK
Anja Bakken Riise

FORBILDER: Vi ønsker at DNB skal fortsette det engasjementet de hadde når de valgte å trekke seg ut av Dakota Access Pipeline, sier leder for Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

– Vi ønsker å ta saken opp med selskapet for hvordan den foreslåtte nye rørledningen vil bidra til økt tilbud av olje fra tjæresandforekomster, skriver Westerveld.

DNB er en av tre norske aktører som er inne med investeringer i fondet. Oljefondet er en av partene. De har nærmere én milliard i TransCanada.

Ellers er det flere banker i Skandinavia som har investeringer i selskapet. Disse er blant annet Nordea, Skandia Liv og Swedbank.

Ansvar

Framtiden i våre hender, som har undersøkt tallene, mener at DNB har et solidarisk ansvar.

Miljøorganisasjonen ønsker at DNB skal fortsette det engasjementet de satte i gang når de trakk seg ut av Dakota Access Pipeline.

– Alle som investerer må sørge for å ikke investere i disse prosjektene eller selskapene som står bak. Det tåler rett og slett ikke klimaet våres, og det må de ta ansvar for, sier Anja Bakken Riise leder i Framtiden i våre hender.

– Folk gjør ikke noe ut av «truslene»

DNB har den siste tiden måtte ridd mang en gang gjennom stormen. Med Panama-papers skandalen og «The Black Snake» sakene som perler på snor, har både lederne og kommunikasjonsansvarlige måtte stå støtt i stormen.

  • Se også: Mer om Panama-avsløringene
    Trond Blindheim

    EKSPERT: Trond Blindheim (bildet) tror at personer som er interessert i miljø vil sperre øynene mere opp enn mannen i gaten.

    Foto: Markedshøyskolen

Til tross for at medieoppslagene er store ser det ikke ut til at folk bryr seg nevneverdig om det som kommer frem, skal vi tro ekspert på markedskommunikasjon og forbrukeratferd Trond Blindheim.

– Folk flest er kanskje ikke så miljøbevisste når det kommer til praktisk handling. Den type uttalelser som kommer på sosiale medier sitter nok lettere i munnen enn i praktiske handlinger.

Korte nyheter

  • Kvinne funnet omkommet etter leteaksjon i Fauske

    En kvinne ble mandag ettermiddag funnet omkommet etter en leteaksjon i Fauske.

    – Dødsfallet fremstår som en tragisk ulykke, politiet iverksetter etterforskning for å avklare hendelsesforløp og dødsårsak, skriver operasjonsleder Tommy Bech.

    Pårørende er varslet og blir ivaretatt av kommunens kriseteam.

    Kvinnen ble funnet i området som leteaksjonen søkte i. Hund, drone, redningshelikopter og mannskaper fra nødetatene og frivillige organisasjoner deltok i søket.

    Politiet meldte om leteaksjonen i 15.30-tiden. Kvinnen ble funnet død i 16-tiden.

    Holtanlia
  • Leat goddán badjel 600 ealgga Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhččon 617 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat gielddas báhčán 136 ealgga. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Bearalvágis lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat deavdán eari.

    Oktiibuot lea Finnmárkkus lohpi báhčit 840 ealgga.

  • Har felt over 600 elg i Finnmark

    Finnmarkseiendommen melder at det er felt 617 elg i Finnmark så langt i år.

    I Kautokeino og Karasjok startet jakten 1. september, mens den startet 25. september i resten av fylket.

    Det er felt flest elg i Tana. Totalt er det felt 136 elg i kommunen etter at jakten startet 25. september. Totalkvoten i Tana er på 170 dyr.

    Berlevåg er den eneste kommunen hvor hele kvoten er fylt. Der var den totale kvoten satt til 10 dyr.

    Den total kvoten i Finnmark er i år på 840 elg. Dermed er 73 prosent av årets kvote fylt.

    Jaktlaget bestående av ferske jegere i Alta felte en elg på den første jaktdagen i Alta.

    Nye jegerar starta jakta med fulltreffar

    Nybyrjarkurs opnar dørene for fleire nye elgjegerar. Allereie på dag ein felte ferskingane sin første elg.