Hopp til innhold

Mer «oljerør-trøbbel» for DNB

Samtidig som DNB solgte sitt prosjektlån til Dakota Access Pipeline har de via sitt indeksfond 24 millioner kroner i et annet omstridt oljerør-prosjekt. På ni måneder steg aksjeverdien over 10 millioner kroner.

BILEMONTASJE av Keystone XL demonstranter og DNB

DEMONSTRASJONER: I Lincoln, Nebraska var det i august store protester mot det nye oljerøret som skal gjennom deres delstat. Demonstrantene vil heller ta vare på landet, vannet, og klimaet, enn å ta sjansen på å la et oljerør gå gjennom deres land.

Foto: Nati Harnik/ Ints Kalnins / AP/Reuters

Keystone XL er navnet på det nye planlagte oljerøret som skal gå gjennom halve Canada og hele USA. Det allerede eksisterende røret Keystone som lekker skal nå ombygges slik at oljen får en kortere rute ned til sørstaten Texas.

Totalt skal røret dekke en distanse på 3000 kilometer. Til sammenligning tilsvarer dette luftlinjen fra Oslo til Kypros.

På sin ferd ned til sørstatene skal det planlagte røret gå gjennom miljøfølsomme områder hvor urfolk holder til. TransCanada er selskapet bak prosjektet. DNBs Globale Indeksfond har investert i selskapet med en vekt på 0,13 prosent av fondet.

– Vi ønsker ikke å investere kundenes penger i selskaper som har en klart negativ innvirkning på mennesker eller miljø. Derfor bruker vi vår rolle som eier på en aktiv måte og forsøker å påvirke selskapene vi har aksjer i, skriver Even Westerveld informasjonsdirektør i DNB.

Vurderinger

DNB har siden mars hatt selskapet TransCanada oppe til vurdering gjennom deres eksterne rådgivere og andre investorer.

Even Westerveld inne i DNBs hovedkontor

ANSVARLIG: Informasjonsdirektør i DNB Even Westerveld sier at DNB ønsker ikke å investere kundenes penger i selskaper som har en klart negativ innvirkning på mennesker eller miljø.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK
Anja Bakken Riise

FORBILDER: Vi ønsker at DNB skal fortsette det engasjementet de hadde når de valgte å trekke seg ut av Dakota Access Pipeline, sier leder for Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

– Vi ønsker å ta saken opp med selskapet for hvordan den foreslåtte nye rørledningen vil bidra til økt tilbud av olje fra tjæresandforekomster, skriver Westerveld.

DNB er en av tre norske aktører som er inne med investeringer i fondet. Oljefondet er en av partene. De har nærmere én milliard i TransCanada.

Ellers er det flere banker i Skandinavia som har investeringer i selskapet. Disse er blant annet Nordea, Skandia Liv og Swedbank.

Ansvar

Framtiden i våre hender, som har undersøkt tallene, mener at DNB har et solidarisk ansvar.

Miljøorganisasjonen ønsker at DNB skal fortsette det engasjementet de satte i gang når de trakk seg ut av Dakota Access Pipeline.

– Alle som investerer må sørge for å ikke investere i disse prosjektene eller selskapene som står bak. Det tåler rett og slett ikke klimaet våres, og det må de ta ansvar for, sier Anja Bakken Riise leder i Framtiden i våre hender.

– Folk gjør ikke noe ut av «truslene»

DNB har den siste tiden måtte ridd mang en gang gjennom stormen. Med Panama-papers skandalen og «The Black Snake» sakene som perler på snor, har både lederne og kommunikasjonsansvarlige måtte stå støtt i stormen.

  • Se også: Mer om Panama-avsløringene
    Trond Blindheim

    EKSPERT: Trond Blindheim (bildet) tror at personer som er interessert i miljø vil sperre øynene mere opp enn mannen i gaten.

    Foto: Markedshøyskolen

Til tross for at medieoppslagene er store ser det ikke ut til at folk bryr seg nevneverdig om det som kommer frem, skal vi tro ekspert på markedskommunikasjon og forbrukeratferd Trond Blindheim.

– Folk flest er kanskje ikke så miljøbevisste når det kommer til praktisk handling. Den type uttalelser som kommer på sosiale medier sitter nok lettere i munnen enn i praktiske handlinger.

Korte nyheter

  • Bisodit julevsáme mánájgárdde fálaldagáv Hábmerin

    Sámedigge la almulasjvuodas oadtjom diedov jut Vuonak Mánájåroj AS mierreduváj konkurssaj mánnodagá 27.06.2022. Sámedigge gåhttju suohkan oassálasstá ådå álgadibmáj julevsáme mánájgárddefálaldagás Ájluovtan Hábmera suohkanin.

    -La ájnas jut sámegielak máná Hábmera suohkanin bessi sáme mánájgárddefálaldagáv oadtjot juo tjavtja rájes, ja jut suohkan válldá åvdåsvásstádusáv sihkarasstet jut julevsámegielak mánájgárddefálaldahka bisoduvvá, javllá sámedikkepresidænnta Silje Karine Muotka.

    Ordfører Britt Kristoffersen i nye Hamarøy åpner en språkgrenseportal i den samiske barnehagen til Árran.
    Foto: Kim Mathias Paulsen
  • Divrras loanaid laktit viessolotnii

    Ollu kundarat háliidit divrras sihkarvuođahis loanaid laktit stohpolotnii. Nu muitala Álttá DNB báŋkohoavda Bjørn Helge Andreassen. Maŋŋá geassemánu 23. beaivve go Norgga báŋku loktii reanttu bealleproseantačuoggáin, de leat kundarat váldigoahtán oktavuođa go hálidit laktit smávit loanaid oktii stohpoloanain. Norgga báŋku lea dieđihan ahte borgemánus goargŋu fas reantu.

    Hus til salgs
    Foto: Sinar 2
  • Oažžu divššu speallansorjjasvuođa dihte

    Ovddeš Deanu IT jođiheaddji guhte lea áššáskuhtton roavva korrupšuvnna ovddas, oažžu dál divššu speallansorjjasvuođa dihte, dan duođaštii doavtterspesialistta Østre Innlandet diggegottis ikte.
    Vuosttaš diggebeaivvi vuossárgga muitaleigga áššáskuhtton albmá guovttos ahte speallansorjjasvuohta dat lei sivvan njihtamii.

    Rettssak Hamar. En tidligere IT-sjef i Tana kommune og en bedriftseier fra Hamar er tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap.
    Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK