Keystone XL er navnet på det nye planlagte oljerøret som skal gå gjennom halve Canada og hele USA. Det allerede eksisterende røret Keystone som lekker skal nå ombygges slik at oljen får en kortere rute ned til sørstaten Texas.
Totalt skal røret dekke en distanse på 3000 kilometer. Til sammenligning tilsvarer dette luftlinjen fra Oslo til Kypros.
På sin ferd ned til sørstatene skal det planlagte røret gå gjennom miljøfølsomme områder hvor urfolk holder til. TransCanada er selskapet bak prosjektet. DNBs Globale Indeksfond har investert i selskapet med en vekt på 0,13 prosent av fondet.
– Vi ønsker ikke å investere kundenes penger i selskaper som har en klart negativ innvirkning på mennesker eller miljø. Derfor bruker vi vår rolle som eier på en aktiv måte og forsøker å påvirke selskapene vi har aksjer i, skriver Even Westerveld informasjonsdirektør i DNB.
- Les også: Krigen om «The Black Snake»
Vurderinger
DNB har siden mars hatt selskapet TransCanada oppe til vurdering gjennom deres eksterne rådgivere og andre investorer.
ANSVARLIG: Informasjonsdirektør i DNB Even Westerveld sier at DNB ønsker ikke å investere kundenes penger i selskaper som har en klart negativ innvirkning på mennesker eller miljø.
Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK
FORBILDER: Vi ønsker at DNB skal fortsette det engasjementet de hadde når de valgte å trekke seg ut av Dakota Access Pipeline, sier leder for Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise.
Foto: Arild Sandsvik / NRK– Vi ønsker å ta saken opp med selskapet for hvordan den foreslåtte nye rørledningen vil bidra til økt tilbud av olje fra tjæresandforekomster, skriver Westerveld.
DNB er en av tre norske aktører som er inne med investeringer i fondet. Oljefondet er en av partene. De har nærmere én milliard i TransCanada.
Ellers er det flere banker i Skandinavia som har investeringer i selskapet. Disse er blant annet Nordea, Skandia Liv og Swedbank.
Ansvar
Framtiden i våre hender, som har undersøkt tallene, mener at DNB har et solidarisk ansvar.
Miljøorganisasjonen ønsker at DNB skal fortsette det engasjementet de satte i gang når de trakk seg ut av Dakota Access Pipeline.
– Alle som investerer må sørge for å ikke investere i disse prosjektene eller selskapene som står bak. Det tåler rett og slett ikke klimaet våres, og det må de ta ansvar for, sier Anja Bakken Riise leder i Framtiden i våre hender.
– Folk gjør ikke noe ut av «truslene»
DNB har den siste tiden måtte ridd mang en gang gjennom stormen. Med Panama-papers skandalen og «The Black Snake» sakene som perler på snor, har både lederne og kommunikasjonsansvarlige måtte stå støtt i stormen.
- Se også: Mer om Panama-avsløringene
EKSPERT: Trond Blindheim (bildet) tror at personer som er interessert i miljø vil sperre øynene mere opp enn mannen i gaten.
Foto: Markedshøyskolen
Til tross for at medieoppslagene er store ser det ikke ut til at folk bryr seg nevneverdig om det som kommer frem, skal vi tro ekspert på markedskommunikasjon og forbrukeratferd Trond Blindheim.
– Folk flest er kanskje ikke så miljøbevisste når det kommer til praktisk handling. Den type uttalelser som kommer på sosiale medier sitter nok lettere i munnen enn i praktiske handlinger.
