Hopp til innhold

Mer «oljerør-trøbbel» for DNB

Samtidig som DNB solgte sitt prosjektlån til Dakota Access Pipeline har de via sitt indeksfond 24 millioner kroner i et annet omstridt oljerør-prosjekt. På ni måneder steg aksjeverdien over 10 millioner kroner.

BILEMONTASJE av Keystone XL demonstranter og DNB

DEMONSTRASJONER: I Lincoln, Nebraska var det i august store protester mot det nye oljerøret som skal gjennom deres delstat. Demonstrantene vil heller ta vare på landet, vannet, og klimaet, enn å ta sjansen på å la et oljerør gå gjennom deres land.

Foto: Nati Harnik/ Ints Kalnins / AP/Reuters

Keystone XL er navnet på det nye planlagte oljerøret som skal gå gjennom halve Canada og hele USA. Det allerede eksisterende røret Keystone som lekker skal nå ombygges slik at oljen får en kortere rute ned til sørstaten Texas.

Totalt skal røret dekke en distanse på 3000 kilometer. Til sammenligning tilsvarer dette luftlinjen fra Oslo til Kypros.

På sin ferd ned til sørstatene skal det planlagte røret gå gjennom miljøfølsomme områder hvor urfolk holder til. TransCanada er selskapet bak prosjektet. DNBs Globale Indeksfond har investert i selskapet med en vekt på 0,13 prosent av fondet.

– Vi ønsker ikke å investere kundenes penger i selskaper som har en klart negativ innvirkning på mennesker eller miljø. Derfor bruker vi vår rolle som eier på en aktiv måte og forsøker å påvirke selskapene vi har aksjer i, skriver Even Westerveld informasjonsdirektør i DNB.

Vurderinger

DNB har siden mars hatt selskapet TransCanada oppe til vurdering gjennom deres eksterne rådgivere og andre investorer.

Even Westerveld inne i DNBs hovedkontor

ANSVARLIG: Informasjonsdirektør i DNB Even Westerveld sier at DNB ønsker ikke å investere kundenes penger i selskaper som har en klart negativ innvirkning på mennesker eller miljø.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK
Anja Bakken Riise

FORBILDER: Vi ønsker at DNB skal fortsette det engasjementet de hadde når de valgte å trekke seg ut av Dakota Access Pipeline, sier leder for Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

– Vi ønsker å ta saken opp med selskapet for hvordan den foreslåtte nye rørledningen vil bidra til økt tilbud av olje fra tjæresandforekomster, skriver Westerveld.

DNB er en av tre norske aktører som er inne med investeringer i fondet. Oljefondet er en av partene. De har nærmere én milliard i TransCanada.

Ellers er det flere banker i Skandinavia som har investeringer i selskapet. Disse er blant annet Nordea, Skandia Liv og Swedbank.

Ansvar

Framtiden i våre hender, som har undersøkt tallene, mener at DNB har et solidarisk ansvar.

Miljøorganisasjonen ønsker at DNB skal fortsette det engasjementet de satte i gang når de trakk seg ut av Dakota Access Pipeline.

– Alle som investerer må sørge for å ikke investere i disse prosjektene eller selskapene som står bak. Det tåler rett og slett ikke klimaet våres, og det må de ta ansvar for, sier Anja Bakken Riise leder i Framtiden i våre hender.

– Folk gjør ikke noe ut av «truslene»

DNB har den siste tiden måtte ridd mang en gang gjennom stormen. Med Panama-papers skandalen og «The Black Snake» sakene som perler på snor, har både lederne og kommunikasjonsansvarlige måtte stå støtt i stormen.

  • Se også: Mer om Panama-avsløringene
    Trond Blindheim

    EKSPERT: Trond Blindheim (bildet) tror at personer som er interessert i miljø vil sperre øynene mere opp enn mannen i gaten.

    Foto: Markedshøyskolen

Til tross for at medieoppslagene er store ser det ikke ut til at folk bryr seg nevneverdig om det som kommer frem, skal vi tro ekspert på markedskommunikasjon og forbrukeratferd Trond Blindheim.

– Folk flest er kanskje ikke så miljøbevisste når det kommer til praktisk handling. Den type uttalelser som kommer på sosiale medier sitter nok lettere i munnen enn i praktiske handlinger.

Korte nyheter

  • Nasjonalmuseet åpner utstilling om Britta Marakatt-Labba

    «Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting» vil presentere en av Sápmis og Nordens fremste tekstilkunstnere for et større publikum, skriver nasjonalmuseet i en pressemelding.

    Utstillingen åpner 15. mars og skal stå fram til 25. august 2024.

    Gjennom et halvt århundre har Britta Marakatt-Labba (f. 1951 i Idivuoma) vært en av Sápmis mest sentrale kunstnere. Med nål og tråd skaper hun et rikt og mangfoldig visuelt univers, der miljøkamp og klimaproblematikk fra urfolksperspektiv står sentralt, skriver nasjonalmuseet.

    Britta Marakatt Labba
    Foto: Mattis Wilhelmsen
  • I dag starter reindriftsseminaret i Alta

    Sametinget arrangerer reindriftsseminar hvor temaet er kursing, forelesninger om inngrep i beiteland, samt hvordan håndtere disse på best mulig måte for bevaring av beiteland, erfaringsutveksling og diskusjoner om veien videre.

    Årets reindriftsseminar som starter i dag foregår i Alta og går over to dager.

    Seminaret skal gjennom informasjon, kompetanseheving, erfaringsutveksling, diskusjoner og nettverksbygging bidra til å øke kunnskapen med arealarbeidet og trygge/støtte utøvere/reineiere, siidaer og distrikter i møter med utbyggere og andre aktører som ønsker å etablere seg i distriktets områder, skriver Sametinget i en pressemelding.

  • Ná leat dupmen sámi áššiin

    Oktanuppelot alimusriekteduopmára galget mearridit dagahit go sámi vuoigatvuođat oamastanvuoigatvuođa Kárášjoga meahccái.

    NRK Sámis leat geahčadan mo juohke duopmár lea dubmen eará dehálaš sámi áššiin alimusrievttis.

    Guđas dáin ledje maid duopmárat Fovse-áššis. Geahča mo juohke duopmár lea dubmen sámi áššiid.

    Kárášjoht-áššis leat golbma oasálačča: Kárášjoga álbmot, Guttormsohka mii oaivvilda dušše sápmelaččain lea oamastanvuoigavuohta ja Finnmárkkoopmodat mii oaivvilda FeFos dan vuoigatvuođa.

    Karasjoksaken er oppe i høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK