Disse tre vil bli leder for reineierne i Norge

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) er i helga samlet til landsmøte i Mo i Rana i Nordland.

Klimaendringer, vanskelige snøforhold, låste beiter og tap av beiteland. I tillegg kommer tap av reinsdyr til rovdyr.

Dette er bare noen av utfordringene reindriftsnæringen står ovenfor.

Stortingsrepresentant Geir Jørgensen (Rødt) forsvarte nylig på Stortingets talerstol reindriftsnæringens rett til å vernes mot arealinngrep.

– Det er et stort paradoks at de som produserer det mest klimavennlige kjøttet er de som er hardest rammet av klimaendringene. I tillegg rammes de av storsamfunnets forsøk på bøte opp for klimaendringer, påpeker Jørgensen.

– Liten forståelse, uvitenhet, fordommer og hets

Aina Haugom Nordfjell (26) er vokst opp i en reindriftsfamilie på Røros. Hun har selv noen rein, men jobber i bank.

Nordfjell er bekymret for at storsamfunnet viser så liten forståelse for reindriftsnæringen.

– Det er så mange fordommer om reindrift. Det er generelt stor uvitenhet. Innimellom blir man veldig oppgitt, sier Nordfjell.

Hun minner om at det finnes mye tilgjengelig informasjon om reindrift.

– Det fins bøker, TV-serier og mye annen informasjon. Det er bare å sette seg inn om man bare vil, påpeker Nordfjell.

Nordfjell sier at uansett hva som publiseres om reindrift i media eller sosiale medier, så kommer det hets og hatefulle ytringer.

– Kommentarene er tatt helt ut av sammenhengen. Det virker som om de som kommenterer ikke har lest det som diskuteres, sier Nordfjell.

Tre sterke kandidater

NRK har intervjuet de tre kandidatene over telefon. Alle har fått de samme spørsmålene. Svarene er redigert.

Her er kandidatene:

Berit Marie Eira (54)

Berit Marie Eira er oppvokst i Masi i Kautokeino kommune i Troms og Finnmark. Hun har i mer enn 30 år bodd i tettstedet Kautokeino. Hun er gift og har fire barn, fem barnebarn.

– Jeg har lang erfaring i politikken, spesielt i reindriftspolitikken. Reindrift er vår næring og det jeg er mest knyttet til. Jeg kjenner det politiske systemet godt og deltar gjerne i forskjellige debatter.

Hjertesaker?

– Reindriftsforhandlingene med staten er det viktigste for oss reindriftsamer. Det er det som hjelper oss i hverdagen og gjør at vi klarer oss. Klimaendringene skaper store utfordringer for reindrifta. Vi må selv være proaktive. Andre vil ikke tenke på oss når det gjelder virkninger av klimaendringene.

• Les også: Nils-Anders (21) slåss for sin levemåte

Hvordan vil du jobbe med disse sakene?

– Jeg har vært fem år i NRL-styret. I styret har vi jobbet hardt både med reindriftsforhandlingene og klimaendringene. Jeg tror at kursen vi har staket ut er den riktige. Vi har alltid et forbedringspotensiale. Derfor er det viktig å lytte til det medlemmene foreslår.

Hva med inngrep i reinbeiteland?

– Dette er også en del av reindriftsforhandlingene. Hvis vi skal miste mer og mer land, da vil det bli vanskelig å klare seg. Det må finnes andre løsninger for de som ønsker å ta beitelandet fra oss. De må finne andre områder.

Det er mye hets og hatytringer mot reindrifta. Hvordan kan dette forebygges?

– Vi har startet et prosjekt i NRL, som går på dette. Vi opplyser befolkningen om næringen, våre rettigheter og at de er knyttet til reindriftsloven. Det er ikke slik at vi bare kommer og tar områder fra andre. Disse områdene har vi rett til for å drive helårs reindrift.

Nils Ánte Oskal Eira (47)

Nils Ánte Oskal Eira bor i Lavangen kommune i Troms og Finnmark. Han er oppvokst i Kautokeino, der han også har tatt reindriftsutdanning og lærerutdanning. Han er gift, har fire barn og to barnebarn.

– Reindrift er noe av det som er mitt hjerte nærmest. Jeg har vært leder Troms Reindriftssamers fylkeslag i tre år. Jeg har merket meg at NRL sliter med lave medlemstall. Nå ønsker jeg å være med på å øke medlemstallet. Medlemstallet er nemlig en indikator på hvorvidt reindriftsutøverne støtter NRLs politikk.

Hjertesaker?

– Det viktigste er å få stoppet inngrep i reinbeiteland. Dette har skjedd lenge. Nå gjøres det som en del av «det grønne skiftet». Dette fører reindriftsnæringen inn i en håpløs situasjon. Reinbeitelandet minker bit for bit. Storsamfunnet tar større og større plass. Blant annet med turiststier, hyttebygging og annet som hindrer reinens naturlige levemønster.

• Les også: Samers rettigheter ble krenket da vindkraftanlegg ble bygget på Fosen

Hvordan vil du jobbe med disse sakene?

– Vi må møtes med myndighetene for å forklare situasjonen. Fosen-dommen har egentlig gitt føringer om hvordan prosessen videre burde være. Dessverre ser det ut til at regjeringen og Stortinget ikke bryr seg om hva Høyesteretts storkammer sier. Derfor kan det være utfordrende å få myndighetene til å lytte.

Klimaendringer?

– Vi må blant annet få til en støtteordningen slik at reineierne har råd til å fôre reinen. Det er nødvendig nå når vintrene har endret seg. Oftere og oftere er det låste beiter. I tillegg kan det være nødvendig å tillate at reinen flyttes for eksempel til vårbeitene tidligere.

Hvordan forebygge hets og hatytringer mot reindrifta?

– Allerede i barnehagen er det lite informasjon om reindrift. Det fortelles lite om næringen i skolebøker og i skolen. Derfor må barna få lære at det i Norges finnes andre arbeidsplasser enn de vanlige. Det fins blant annet reindrift, som er en urfolksnæring.

Inge Even Danielsen (62)

Inge Even Danielsen er en reineier i Rørosregionen i Trøndelag. Han har vært samboer med samme kvinne i snart 40 år. De har to barn og to barnebarn. Danielsen er konstituert leder i NRL.

– Jeg tror jeg har det som må til for å være en god leder. Det gjelder både i sak og det kontaktnettet jeg har bygget etter flere tiår som aktiv reindriftspolitiker og samepolitiker.

Hjertesaker?

– Jeg kan ikke si at jeg har noen spesielle. Det jeg er opptatt av er å sikre reindrifta så gode rammebetingelser som mulig. På bakgrunn av det er det noen saker man må prioritere. Det er blant annet arealinngrep. I tillegg til det er det mange saker. Det spenner fra rasisme til det å skape gode vilkår for kulturutøvelse.

• Les også:

  Les også Gunilla: – Jeg har lyst til å satse på reindrift, men klimaendringene gjør det vanskeligere

  

Hvordan vil du jobbe med disse sakene?

– Jeg blir å jobbe etter føringer fra organisasjonen. Man må forholde seg til det sittende styret til enhver tid. En leder er avhengig av at man får et sterkt og kunnskapsrikt styre med seg.

– Hva jeg som leder mener i mange saker er på en måte av underordnet betydning. Det viktige for en leder er å greie å favne om de meningene som rår både i organisasjonen og ikke minst i styret.

Klimaendringer?

– Det vi har opplevd de siste årene med vanskelige snøforhold og låste beiter ser ut til å bli normalen. Da må vi bygge opp en bedre beredskap enn det vi har i dag. I tillegg må vi ha bedre overvåking og være klar til å agere om noe skjer. Vi må få til en bedre beredskap og bli enige om hvilke virkemidler som kreves.

Hets og hatytringer?

– I det sittende styret ser vi på dette som et alvorlig problem. Derfor har vi satt i gang prosjekter på dette. Nå har vi ansatt en prosjektarbeider, som skal jobbe med dette. I tillegg vil vi samarbeide med Sametinget om dette.