Hopp til innhold

Nils-Anders (21) kjemper sin livs viktigste kamp for å beskytte sin levemåte

72 vindturbiner er bygd i området hvor Nils-Anders Appfjell har reinen sin i Nordland. Om snaue to uker møter 21-åringen utbyggerne i retten.

Nils-Anders Appfjell

KLAR TIL KAMP: Nils-Anders Appfjell henter inspirasjon til rettighetskampen hos den samiske pioneren Elsa Laula Renberg (1877-1931).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Vi har mistet flytteleia vår og oppsamlingsområdet for rein. Det er stengt av både vindturbiner og vei. Vi har mye ekstraarbeid og stor usikkerhet fremover i vente, sier reineier Nils-Anders Appfjell.

21-åringen bor i Grane kommune i Nordland og tilhører Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. 23. mai starter rettssaken mellom reinbeitedistriktet og Øyfjellet Wind.

Helgeland tingrett skal da prøve gyldigheten av konsesjonsvedtaket i ekspropriasjonssaken om Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn kommune.

Har overtatt familiebedriften

Et steinkast fra hjemmet sitt oppe i Haustreisdalen driver Nils-Anders Appfjell et lite slakteri og videreforedlingsbedrift.

Han har nylig tatt over farens driftsenhet og tilhørende familiebedrift.

– Forretningsideen bygger på å ta vare på vår egen reinkjøttproduksjon fra slakt, til foredlede produkter direkte til forbruker, forklarer Appfjell.

Nils-Anders Appfjell

MODERNE BEDRIFT: Nils-Anders Appfjell driver et moderne slakteri og videreforedlingsbedrift.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Bedriften har fått navnet Brurskanken Rein etter reinbeitedistriktets gamle navn.

Den samiske pioneren Elsa Laula Renberg hørte i sin tid til dette distriktet.

For 105 år siden holdt Renberg det første samiske landsmøtet. I dag fører en 21-åring fra hennes reinbeitedistrikt kampen videre.

Les også Stortingspolitiker kaller vindturbiner «liten lokal konflikt» – vekker sterke reaksjoner

Ramona Linea Kappfjell

Storkapitalen mot den lille mann

Mot seg i denne rettssaken har Jillen-Njaarke storkapitalen og store samfunnsinteresser.

Øyfjellet vind er i ferd med å ferdigstille en vindpark med 72 vindturbiner.

Kjell Arne Bekkevold

STRØMPRODUSENT: Driftsleder Kjell Arne Bekkevold i Øyfjellet Wind.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

48 turbiner produserer allerede strøm. I begynnelsen av juni skal alle turbinene være strømproduserende.

– Hele utbyggingen er estimert til 4,2 milliarder kroner. Vi har nok kommet opp i 5 milliarder når alt står ferdig, opplyser driftsleder Kjell Arne Bekkevold i Øyfjellet Wind.

Han syns det er trist at vindkraftutbyggingen ender opp i rettssalen.

Det er synd. Vi er innstilt på å kunne drifte vindparken sammen med reindrifta og at vi kan vi leve i lag her fremover. Det er det store målet vårt, sier Bekkevold.

Ole Løfsnæs

STRØMFORBRUKER: Energisjef Ole Løfsnæs i Alcoa Mosjøen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Strømmen som produseres går til hjørnesteinsbedriften Alcoa Mosjøen. Bedriften med 520 ansatte produserer aluminium.

– Strømmen betyr veldig mye. Vindkraft er konkurransedyktig. Det er billigere enn vannkraft. Dette gjør oss konkurransedyktige i verdensmarkedet, forklarer energisjef Ole Løfsnæs i Alcoa Mosjøen.

Strømmen fra Øyfjellet Wind utgjør opptil totredeler av Alcoa Mosjøens årlige strømforbruk.

Politikerne i Mosjøen er positive til vindkraftverket. Ordfører Berit Hundåla (Sp) mener at kraften fra vindturbinene styrker grunnlaget for bosetting i Vefsn.

Vi sitter igjen med ubyggingsavtale, som gir kommunen en god slump penger hvert år. Vi har fått god mobildekning i hele fjellområdet og fast støtte til friluftslivet hvert år. I tillegg mange faste arbeidplasser, fastslår Hundåla.

Berit Hundåla

FOR VINDKRAFT: Ordfører Berit Hundåla på bedriftsbesøk på Alcoa Mosjøens anlegg.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Bukken og havresekken

Nils-Anders Appfjell syns ikke at alle de positive sidene veier opp for de negative.

– Alt dette har liten verdi hvis vi mister grunnlaget for reindrifta og den samiske måten å leve på, påpeker Appfjell.

Olje- og energidepartementet (OED) ga i november 2016 Eolus Vind (nå Øyfjellet Wind) konsesjon til å bygge og drive Øyfjellet vindkraftverk. Under rettssaken stiller OED som partshjelp for Øyfjellet Wind.

Terje Aasland og Torstein Appfjell (t.v.)

MØTTE REINEIERNE: Her står olje- og energiminister Terje Aasland og snakker med vindkraftmotstandere. I bakgrunnen står reineier Torstein Appfjell.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Mandag var olje- og energiminister Terje Aasland i Mosjøen for å bli kjent med saken.

Reindriftsnæringen har bedt om at vedtaket blir kjent ugyldig. Da er det naturlig at vi redegjør for hva som er vårt grunnlag for konsesjonsvedtaket, forklarer Aasland.

Ministeren anser ikke OED som part i saken, men det er Appfjell uenig i.

– De er som bukken som skal passe på havresekken. De er med på rettssaken for å forsvare sine egne feilgrep, mener Appfjell.

OMRÅDET: Den røde linjen markerer grensen til reinbeitedistrikt Jillen-Njaarke. Den blå linjen er området hvor Øyfjellet Wind har satt opp turbiner.

Den unge reineieren er optimist før rettssaken og håper på medhold fra tingretten.

– Så en fremtid i reindrifta det har jeg. Utfordrende blir det. Jeg har fortsatt tro på at jeg blir å klare å stå igjen i reindrifta i fremtiden, håper Appfjell.

En parallell til Øyfjellet-saken er den såkalte Fosen-saken. I den saken vant reineierne. Høyesterett slo enstemmig fast at konsesjonen som i 2013 ble gitt av OED til to vindkraftanlegg på Fosen var ulovlig. Urfolks rettigheter er krenket.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.