Hopp til innhold

Dette været frykter reinflytterne

Akkurat nå er det uvanlig mye snø i Finnmark. Det kan by på utfordringer for dyr og mennesker på den lange reisen fra vidde til kyst.

Reinsdyr med hodet ned i snøen

SLIK SER VI DEM: Reinsdyrene må grave dypt for å finne mat disse dagene. Det er uvanlig mye snø på Vidda.

Foto: NRK

Reindriftsutøvere venter spente på været fremover, blir det de drømmeforholdene de hadde håpet på, eller vil en storm brake løs?

Og ikke minst: hvordan blir snøkvaliteten?

Snøen er «alfa omega»

Reindriftssamer har over århundrer utviklet et spesielt ordforråd for å best kunne forklare snøen. Derfor finnes det over 300 ord for snø på samisk.

Mahtte Ailu

23 år gamle Mahtte Ailu Gaup jobber med reindrift i Karasjok. Han mener man trenger en god miks av mildvær og kulde for gode flytteforhold.

Foto: Elle Norvang / NRK

– Snøen har mye å si, er det våt snø blir det et tyngre føre for reinen. Men når snøen fryser og blir hard, øker farten på reinflokken på grunn av det harde føret, sier Gaup.

Mahtte Ailu Gaup er reindriftsutøver i Karasjok. Han mener man trenger en god balanse mellom våt og hard snø for de optimale flytteforholdene.

– På natten burde snøen helst være hard, helt til morgenen. Da får man flyttet på natten. Et vått føre på dagen er bra for godt beite. Når solen varmer snøen, da blir maten lett tilgjengelig for reinen, understreker Gaup.

Rein i djupsnø, PollanLofoten.

REIN I DYPSNØ: Rein løpende gjennom dypsnøen i Lofoten. Snøen på bildet er ikke særlig hard men heller puddersnø, dette gjør det tyngre for reinen å bevege seg i terrenget.

Foto: Geir Svendsen

Maten umulig å få tak i

Mathis Nilsen Eira har jobbet med reindrift i hele sitt liv og mener det er et godt beite som er viktigst under flyttingen.

Mathis Nils Eira

– De ideelle værforholdene er varme om dagen og kulde på natten. Dette for godt beite på dagen og effektiv flytting på natten, sier Mathis Nilsen Eira.

Foto: NSR

I år har det vært mye snø og frossen snø. Nå håper Eira på mer varme.

– Hvis det regner så smelter snøen og barmarken kommer frem. Da er maten gjerne lettere tilgjengelig for reinen.

Om det er mye snø, og det går fra regn til frost, kan det bli vanskelig. Da blir maten nærmest umulig å få tak i på grunn av den harde snøen, forteller Eira.

Reinene kan forsvinne i mørket

Under flyttingen kan det også oppstå dårlig vær. Storm er noe av det Gaup frykter.

Om det mørkner og stormen slår til, da ser man lite eller ingenting og man kan fort miste rein i mørket.

Reinflokk i Kautokeino

DÅRLIG SIKT: Tåke kan være en av grunnene til dårlig sikt under flyttingen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Eira har opplevd vind og dårlig sikt flere ganger og understreker at det ikke er noe å spøke med.

– Braker stormen løs må man stoppe opp, både reindriftsutøvere og flokken. Da legger reinen seg ned og venter til det roer seg. Dette er noe alle reindriftsutøvere frykter under flyttingen, forteller Eira.

Værskifte i vente

Det har kommet mye nedbør på Vidda denne vinteren. Sist det kom så mye nedbør i Karasjok mellom januar og mars var i 1891, ifølge tall fra Meteorologisk institutt.

Ifølge ferske varsler skal høytrykk nå sørge for opphold, kalde netter og varmere dager, før et lavtrykk gir nedbør og jevnere temperaturer.

Eira krysser fingrene for mildere vær fremover.

– Værforholdene og beite i april i år har vært ekstremt dårlig. Det er kaldt hver dag og snøen forblir frossen. Da blir det vanskelig for reinen å finne beite, avslutter Eira.

Her kan du følge «Reinflytting minutt for minutt» sendingen

Mahtte Ailu

VIDEO: Mahtte Ailu om gode flytteforhold. Klipp: Oscar Henrik Biti Næss. Foto: Elle Norvang.

Korte nyheter

  • Konsernajođiheaddji lea fuolastuvvan Davvi-Norgga fibersihkarvuođa geažil

    Girdijohtolat sihke duorastaga ja bearjadaga bissehuvvui sihke Mátta- ja Davvi-Norggas teknihkalaš hástalusaid geažil ja go sárasneahtta boatkanii. Dat dagahii moivvi girdišiljuin, go girdit maŋŋonedje. Avinor lea šállošan dáhpáhusaid, maid eai loga gullat oktii.

    GlobalConnect konseardnadirektevra Per Morten Torvildsen lea fuolas go Norgga digitála vuođđostruktuvra, ja erenomážit Davvi-Norgga sárasneahta, ii leat doarvái buorre.

    Torvildsen oaivvilda ahte Norga ii leat doarvái bures ráhkkanan vuorddekeahtes dáhpáhusaide ja ahte servodatekonomiija čalmmiin ii sáhte doarjut Davvi-Norgga fiberneahta viiddideami ja buorideami.

    Jan-Gunnar Pedersen, Avinor girdisihkkarvuođa konseardnajođiheaddji, lohká ahte sárasfierpmádatstruktuvra mii Avinoras lea sin bálvalusaid várás, lea dohkálaš, ja lea dohkkehuvvon sin atnui.

    Guktuid dáhpáhusaid isket dárkilit, ja Avinor lea árvvoštallagoahtán mii lea mannan boastut.

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.