Hopp til innhold

Reineierne bruker 300 ord for snø

Forskere ved Samisk høgskole jobber på spreng med å redde verdifull tradisjonskunnskap om reindrift og snø. Men tiden er knapp.

Video Inger Marie Eira Gaup

Inger Marie Gaup Eira er snart ferdig med sin doktorgrad om snø. Her viser hun reporter Liv Inger Somby hvordan reineierne sjekker snøen.

Foto: Mattis Wilhelmsen, NRK

Klimaendringer vil ha store konsekvenser for reindriften i de arktiske områdene. Den globale oppvarmingen vil føre til at vintrene vil bli kortere.

Derfor vil Samisk høgskole kartlegge kompetansen som urfolk har om snø, før denne kunnskapen forsvinner.

Kombinerer tradisjon og forskning

Forskere fra Samisk høgskole har vært i Sibir for å lære mer om reindrift.. Kunnskapen som arktisk urfolk har om snø, beiteforhold, og reindrift er unik. En muntlig tradisjon som er blitt overført fra generasjon til generasjon.

Nå vil forskere sikre at denne tradisjonskunnskapen sikres for ettertiden, forteller professor og forskningsleder Ole Henrik Magga:

– Vi tror nemlig at ved hjelp av den beste viten fra tradisjonen, og den beste viten fra forskning, vil hjelpe oss videre. Denne kunnskapen er så verdifull at vi ikke har råd til å miste den. Og den er på vei til å bli borte.

Se hele reportasjen i videoen under:

Video Urfolks kunnskaper om snø.

Ole Henrik Magga, professor og forskningsleder. (Foto: Mattis Wilhelmsen)

Over 300 samiske ord for snø

Det er mange ord for snø, og snøen har også hemmeligheter.

Samene har mere enn 1000 ord som beskriver rein og reindrift, og mer enn 300 ord som beskriver snøen detaljert.

Mikkel Rasmus Logje

Mikkel Rasmus Logje kjenner til en brøkdel av de samiske ordene som brukes om snø.

Foto: Mattis Wilhelmsen, NRK

Men samiske ungdom kan bare en brøkdel av ordene, forteller student Mikkel Rasmus Logje:

– Det er vanskelig å si hvor mange ord jeg kan, kanskje 20-30.

Effektiv kommunikasjon ved vaktbytte

Inger Marie Gaup Eira er snart ferdig med sin doktorgrad om snøen. Hun forteller hvorfor det er så viktig å kunne å fortelle eksakt om snøforhold:

– Det er mange årsaker til det. En årsak er at reineierne skal kunne kommunisere veldig effektivt med hverandre ved vaktbytte, for å vite eksakt hvordan snøforholdene er.

– På en annen side er det viktig fordi at reinen beiter om vinteren på snøen, og da er det viktig for reineieren å ha kjennskap til snøtypene, islag i snøen, hvordan overgangen fra høst til vinter har vært, og alle andre ting som har med snø å gjøre.

– I Kautokeino i 2012, brukes rundt 300 ord om snøen fortsatt i dagligtale blant reineiere, forteller Inger Marie Gaup Eira til NRK.

Se Inger Marie forklare dette nærmere her:

Video Inger Marie Eira Gaup

– I Kautokeino i 2012, brukes rundt 300 ord om snøen fortsatt i dagligtale blant reineiere, forteller Inger Marie Gaup Eira. (Foto: Mattis Wilhelmsen)

Korte nyheter

  • Synnøve Persen skriver bok på norsk for første gang

    Forfatteren og billedkunstneren har fremmet samisk språk og kultur i mer enn 40 år.

    Bøker har hun skrevet kun på samisk, men da hun ble invitert til å skrive på norsk måtte hun lenge tenke over om hun virkelig kunne gjøre det.

    – Jeg føler at jeg på en måte avviser samisk på en måte. På den annen side er dette en fortelling jeg ønsker å dele med så mange som mulig, forklarer Persen.

    Gudrund Eriksen Lindi i Samisk forfatterforening berømmer Persen for sitt valg.

    – Hun er den som på mange måter viser vei. Hun begynte som billedkunstner. Etterhvert har hun skrevet flere bøker og hun har vært politiker. Derfor stoler vi på at hun fortsatt elsker det samiske språket selv om det nå kommer en bok på norsk, sier Lindi.

    Professor i litteratur, Harald Gaski, sier at det ikke er noen stor sak hvilket språk en forfatter skriver på.

    – Det hører til den kunstneriske friheten. Fofatteren bestemmer selv hvordan vedkommende vil fremme sitt produkt, sier Gaski.

    Loga sámegillii

    Synnøve Persen
    Foto: Joni Saijets / NRK
  • Synnøve Persen čállá vuosttaš geardde girjji dárogillii

    Girječálli ja govvadáiddár Synnøve Persen lea badjel 40 jagi ovddidan sámegiela ja -kultuvrra.

    Girjjiid son lea čállán dán rádjái dušše sámegillii, muhto go bovdejuvvui čállit dárogillii de fertii guhká smiehttat sáhttágo son dan dahkat.

    – Dovddan ahte hilggun sámegiela muhtin láhkai, muhto nuppi beales lea dát lea dakkár muitalus maid háliidan juohkit nu olusiigiin go vejolaš, čilge Persen.

    Gudrun Eriksen Lindi Sámi girječálliid searvvis, man bargun lea ávžžuhit olbmuid čállit, lohkat ja hállat sámegiela, lohká sin gudnejahttit Persena válljejumi čállit dárogillii.

    – Gii lea leamaš ovdavázzi máŋgga dáfus. Sonhan lea govvadáiddárin álgán ja dađistaga čállán girjjiid ja leamaš maiddái politihkkár, nu ahte mii dat gal luohttit ahte son dat gal ráhkista sámegiela ain váikko boađášii girji dárogillii dál, lohká Lindi.

    Makkár gillii sámi girječállit čállet girjjiideaset ii leat girjjálašvuođa professora Harald Gaski mielas miige stuorra áššiid.

    – Dathan gullá dáiddalaš friijavuhtii. Čálli han ieš mearrida mo áigu ovdanbuktit iežas buktaga, dadjá Gaski.

    Les på norsk

    Synnøve Persen
    Foto: Joni Saijets / NRK
  • Marja Mortensson almmuha ođđa lávlaga

    Spelemann-bálkkašumi vuoiti Marja Mortensson almmuha goalmmát lávlaga «Skearkaminie – Suddenly I see» iežas ođđa skearrus «Båalmaldahkesne – Entwined».

    Marja bárgida muitalusaid ja luđiid oktii šuoŋalaš ođđaáigásaš universii. Son ráhkada musihka ovttas Daniel Herskedalain ja musihkkáriin Jakop Janssønniin.

    Les på norsk

    Marja Mortensson, Spellemannpris 2021
    Foto: Paal Audestad / Paal Audestad