Hopp til innhold

De står bak byggingen: – Norgesrekord i rask sykehusbygging

To tidligere Kautokeino-topper leder byggingen av det nye sykehuset i Kirkenes, og de er fornøyd med framgangen til det splitter nye sykehuset, som snart står ferdig.

Sykehuset i Kirkenes i vinterdrakt

KIRKENES NYE SYKEHUS: Sykehusbygget er på ca. 20 000 m², og inneholder 54 sengeplasser, inneholder 4–5 operasjonstuer, MR laboratorium, 2 CT laboratorier, og alle funksjoner som et lokalsykehus skal ha.

Foto: Bernt Nilsen

– Alt er nesten ferdig. Doruller er ferdig montert på toalettveggene, sier Gunnar Stumo med et lurt blikk.

Stumo er sammen med Kjell Nilsen er to av de fire prosjektlederne bak det nye sykehuset i Kirkenes, som skal stå ferdig i år. Og skal man tro de to bygningslederne, så går det i ekspressfart.

– Fordelene med det her er at det går veldig fort. Vi setter vel Norgesrekord i rask sykehusbygging for det her er kostnadseffektivt, sier Stumo.

Begge disse to har vært ledende figurer i Kautokeino kommune, og nå er de altså ledende figurer for sykehuset i Kirkenes.

– Det er Kautokeino-kompetansen som har ansvaret for sykehusbyggingen i Kirkenes, sier Stumo med en viss stolthet.

Sykehusekspert

Gunnar Stumo har bred erfaring med sykehusbygging i Norge. Siden han dro fra Kautokeino i 1986, har Gunnar Stumo drevet nærmest sammenhengende med større sykehusprosjekter i Sør-Norge.

To prosjektledere Kjell Nilsen og Gunnar Stumo utenfor sykehusbygget i Kirkenes

PROSJEKTLEDERE: Tidligere rådmann i Kautokeino Gunnar Stumo og tidligere teknisk sjef Kjell Nilsen har vært prosjektledere for bygging av sykehuset i Kirkenes.

Foto: Privat

Her kan nevnes det nye Rikshospitalet i Oslo, Aker sykehus, utbyggingene i Stavanger og Trondheim. For noen av de har han vært prosjektleder.

Etter at han og bedriften hans vant anbudet om utbygging av det nye sykehuset i Kirkenes så var det bare å pakke kofferten og ta kursen mot Sør Varanger, sier Gunnar Stumo.

Arkitekt og prosjektleder Stumo innrømmer at han er blitt sykehusekspert.

– Hvis jeg får lov å skryte litt så har jeg Norgesrekord i bygging av nye akuttmottak. Jeg har vært med på en del stykker av dem, og den rekorden tror jeg ingen kan slå på en stund, sier han.

Bygges delvis på en fabrikk i Tyskland

Byggesettet i Tyskland lages i seksjoner,- nærmest som byggeklosser på fabrikken i Tyskland.

– Disse seksjoner fraktes deretter til Kirkenes via sjøvegen og monteres på byggeplassen i Kirkenes, forteller Stumo.

Sykehuset skal være ferdig i juni. Det er den avtalte tiden, sier Stumo, som håper og tror at de skal ha ferdigattesten klar til da.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK