Hopp til innhold

De smiler, men oppnådde likevel ikke helt enighet om kongekrabbefisket

Regjeringen og Sametinget ble kun delvis enige om kongekrabbefisket. Mens fiskere Vest-Finnmark kan juble, må fiskere i øst belage seg på større konkurranse.

Ronny Berg og Silje Karine Muotka i Sametingets vandrehall

GOD TONE: Både statssekretær Ronny Berg (Frp) og sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) betegner tonen på konsultasjonsmøtet som god.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det var i går at Sametinget og regjeringa hadde konsultasjonsmøte om neste års krabbefiske.

– Et konstruktivt møte, svarer statssekretær Ronny Berg (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet.

Det samme mener også sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR). Men helt fornøyd er hun likevel ikke.

Olav Lavik Dikkanen foran sin båt på brygga i Nesseby

DELVIS FORNØYD: – Det er bra at regjeringen ikke vil øke aktivitetskravet. Men ikke så bra når flere slipper til i kvoteregulert område, si er fisker Olav Lavik Dikkanen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det er heller ikke fjordfisker Olav Lavik Dikkanen fra Nesseby i Øst-Finnmark.

Kongekrabbefisket har motivert Olav Lavik Dikkanen til å investere 1,5 million kroner til kjøp av egen fiskebåt. Men inntekten kan bli mye mindre enn det han hadde forutsett dersom regjeringen får det slik den vil.

Kan plutselig få 250 nye konkurrenter

Regjeringa vil at også båter fra Vest-Finnmark skal få lov til å fiske kongekrabbe i kvoteregulert område som er øst for Nordkapp.

Nye beregninger fra Fiskeridirektoratet viser at minst 250 båter fra Vest-Finnmark er kvalifisert til å få full krabbekvote i Øst-Finnmark dersom dagens aktivitetskrav blir beholdt.

– Dette er dårlig politikk som skaper stor uklarhet og uforutsigbarhet, mener Dikkanen.

Kongekrabbefisket i kvoteregulert område er hittil blitt forbeholdt fiskere i Øst-Finnmark som en kompensasjon for tapt torske- og seifiske som følge av kongekrabbens invasjon til fjordene i Øst-Finnmark.

– Fiskere fra Vest-Finnmark blir ikke på samme måte plaget av krabbens herjinger som fjordfiskerne i øst. Hvorfor skal de da få kongekrabbekvote i Øst-Finnmark, undrer Dikkanen på.

Får mindre inntekt

Men regjeringen mener at Finnmark må sees som ett fylke samla sett i denne sammenheng.

– I tillegg har det aldri vært intensjon å gjøre krabbefiske til noen hovedinntektskilde, forklarer statssekretær Ronny Berg.

Han innser at flere båter kan føre til mindre inntekt fra kongekrabbefisket.

– Dette var ikke med i mine beregninger da jeg investerte i ny båt, svarer Dikkanen.

Inntekten blir mindre fordi den totale kvoten må fordeles på flere båter.

– Kan gi negative ringvirkninger i øst

Full kvote i år har gitt cirka 700.000 kroner i inntekt.

Med nye båter fra Vest-Finnmark, vil denne bli redusert med minst 1/3 viser beregninger som Sametinget har gjort.

Sametingsråd Silje Karine Muotka frykter for konsekvensene.

– Mindre inntekt og større konkurranse om kongekrabbekvote kan føre til at mange rett og slett gir opp. Dette kan igjen gi negative ringvirkninger for lokalsamfunnene i Øst-Finnmark, svarer sametingsråd Silje Karine Muotka.

Vil ikke øke aktivitetskravet

Totalt sett er hun likevel fornøyd med konsultasjonsmøtet i Karasjok. For resultatet kunne ha blitt adskillig verre.

Ifølge dagens regler må man året før ha omsatt torsk, sei, laks eller annen fisk for minst 100.000 kroner. Regjeringen vil ikke øke dette kravet slik mange har til orde.

– Bra, svarer Muotka og krysser fingrene for at heller ikke Stortinget går inn for å øke aktivitetskravet.

Korte nyheter

  • Anna Granefjell dan jaepien åarjelsaemien kultuvrebaalhkam åådtje

    Baalka Raasten Rastah'sne juekieji.

    Jurye jiehtieh "Dïhte vihkeles goh gïele-, kultuvre- jïh vuekieguedtijem orreme, dovne sov dajveektievoetesne jïh åarjelsaemien sïebredahken åvteste."

    Granefjell lïj NRK'n voestes åarjelsaemien journaliste, skïemtjesåjhtere, lohkehtæjja, jarkoestæjja, vytnesjæjja jïh organisasjovnebarkije.

    Bilde av Anna Granefjell, vinneren av sørsamisk kulturpris 2023.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • Sortland: Kommuneoverlege fraråder å drikke vann fra naturen

    Onsdag meldte Folkehelseinstituttet (FHI) at det har vært en økning i antall personer smittet av harepest.

    Det var meldt om 54 personer som var smittet av harepest i august og september, med totalt 70 personer hittil i 2023.

    Høsten er nemlig høysesong for harepest, og nå er den også påvist i Sortland.

    Mattilsynet opplyste fredag at de hadde fått positivt prøvesvar på en hare funnet i Spjutvika. Det skriver Bladet Vesterålen.

    Harepest, tularemi, kan gi langvarig sykdom hos mennesker. Mennesker kan smittes gjennom å drikke vann i naturen, eller ved kontakt med gnagere og deres ekskrementer.

    Kommuneoverlegen anbefaler følgende forholdsregler:

    – Ikke drikk vann direkte fra naturen. Vannet kan drikkes etter koking eller annen desinfeksjon.

    – Unngå kontakt med syke eller døde harer og smågnagere. Bruk hansker hvis du må håndtere døde dyr og husk god håndvask etterpå.

    – Brønner eller oppkommer må sikres mot inntrenging av overflatevann og mot dyreliv som smågnagere og fugler. Inspiser brønner og oppkommer jevnlig. Fjern døde dyr eller annen synlig forurensning umiddelbart, og ikke drikk eller bruk vannet før det er gjort tiltak for å sikre at vannet er trygt

    – Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker.

    – Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med et dødt eller sykt dyr, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

    Harepest
    Foto: Knut Fredrik Øi
  • Eieren fant elghund sin skutt

    Torsdag morgen fant jegerkollega og hundeeier Magnar Aslaksen en sørgelig opplevelse da hans elghund Loke (nær 2 år gamle) ble funnet død.

    Aslaksen var i fangst onsdag og dro med hunden sin fra hytta sin ved Idjajávrris til Nieiddaidvári fangstområde. Etter å ha gått i noen timer satte Aslaksen seg i en sandstrand for å koke kaffe. Hunden roet seg ned etter nærmere en halv time, før den luktet en elg og dro av gårde, som var siste gang Aslaksen så hunden i live.

    – Klokka var allerede litt over seks og det begynte å bli mørkt. Da jeg kom til stedet der hunden var, var det mørkt og jeg fant ikke hunden, selv om WeHunt viste at hunden var der. Det viste seg senere at jeg hadde gått bare noen få meter unna. Jeg ga opp og dro tilbake til hytta der jeg overnattet. Neste morgen dro jeg for å lete igjen, og da fant jeg hunden. Den var skutt, og det var et enormt hull rett mellom øynene, forteller Aslaksen.

    – Det første jeg tenkte på da jeg så det, var at det må ha vært en elg tyv i området og at hunden hadde funnet den. Heldigvis tok jeg en kaffepause og ble ikke med hunden, ellers kunne jeg også kanskje blitt skutt, sier Aslaksen alvorlig til Ávvir

    Aslaksen tok hunden med seg til hytta der han ringte politiet.

    Hunden ble funnet om lag 2,5 kilometer fra bilveien. Stedet ligger cirka to mil fra Karasjok, mot Lakselv. Politiet oppfordrer publikum som vet noe til å ta kontakt med dem. Dette skrev Ávvir