Seks av elleve høyesterettsdommere avgjorde at lokalbefolkningen i Karasjok ikke eier grunnen i kommunen. Fem dommere var i mindretall og konkuderte med det motsatte, at at befolkningen har kollektiv eiendomsrett til landområdet.
Vanligvis er det fem dommere som dømmer saker i Høyesterett, men ved spesielt store eller viktige saker, er det Høyesterett i storkammer som dømmer. Da er elleve dommere på saken, som det var i denne saken.
Innbyggerne i Karasjok, representert ved kommunen, Karasjok sameforening, bygdelag med flere, har vunnet saken i to runder. Men tapte i den siste og avgjørende beslutningen i Høyesterett fredag 31. mai.
Slik dømte de elleve dommerne
Her er høyesterettsdommerne i Karasjok-saken og hvordan de stemte i saken.
De fleste har dømt i andre samiske saker i Høyesterett. Her ser du også hvordan de har dømt i andre samiske saker i Høyesterett.
Toril Marie Øie
Høyesteretts justitiarius fra 2016.
Høyesterettsdommer fra 2004.Justititiaris leder rettsforhandlingene i Høyesterett.
Karasjok-saken: Lokalbefolkningen eier ikke grunnen i Karasjok, mener Øie.
Hun var en del av flertallet hvor seks av elleve dommere i storkammer avgjorde at kommunens befolkningen ikke eier grunnen i Karasjok i lag. Et mindretall på fem dommere mente derimot at lokalbefolkningen eier grunnen kollektivt.
Slik har hun dømt i andre samiske samer:
Fosen-saken: I 2021 slo Høyesterett fast atutbyggingen av vindkraftverkene Roan og Storheia krenker reineiernes rett til kulturutøvelse. Tillatelsene ble kjent ugyldige. Høyesterett i storkammer med 11 dommere var enstemmig.
Hjertestikk-saken: Saken handlet om slakting av rein uten bedøvelse, giehtadit, er en beskyttet samisk sedvane som ikke kan straffes etter dyrevernloven. I 2008 kom Høyesteretts flertall, tre av fem dommere, frem til at slaktemetoden var i strid med dyrevernloven.
Øie var en del av flertallet.Wenche Elizabeth Arntzen
Høyesterettsdommer fra 2014.
Karasjok-saken: Lokalbefolkningen eier ikke grunnen i Karasjok, mener Arntzen.
Hun var en del av flertallet, seks av elleve dommere i storkammer, som avgjorde at befolkningen i Karasjok ikke eier grunnen i Karasjok. Et mindretall på fem dommere mente derimot at lokalbefolkningen eier grunnen kollektivt.
Slik har hun dømt i andre samiske saker:
Stjernøya-saken: Reineiere krevde eiendomsrett til deler av Stjernøya. Kravene ble avvist av Finnmarkskommisjonen i 2012 og i utmarksdomstolen. Og i 2016 avviste også Høyesterett kravet enstemmig.
Reinøya-saken: Reineierne stevnet vegkontoret for ikke å ha laget en konsekvensutredning for Langsundforbindelsen i Karlsøy kommune. I 2017 vant ikke reineiere fram i Høyesterett. Et mindretall var på reindriftas side og mente at vegkontoret hadde en plikt til å konsekvensutrede. Arntzen var i mindretallet.
Espen Bergh
Høyesterettsdommer fra 2016.
Karasjok-saken: Lokalbefolkningen er rettmessig eierav grunnen i Karasjok, mener Bergh.
Han var en del av mindretallet som besto av fem dommere som mener at befolkningen i kommunen har kollektiv eiendomsrett til grunnen i Karasjok. Flertallet, seks av elleve dommere, avgjorde at befolkningen ikke eier grunnen i Karasjok.
Slik har han dømt i andre samiske saker:
Unjárga/Nesseby-saken: Nesseby bygdelag krevde retten til å forvalte et utmarksområde i Bergebydalen, etter at Finnmarkskommisjonen anerkjente lokalbefolkningas rettigheter. Bygdelaget vant i utmarksdomstolen, men tapte i Høyesterett i 2018, som var enstemmig.
Femunden-saken: Grunneiere i Hedmark gikk til sak mot reineiere i Femund sijte, og påsto at reinsdyr ødela jordene og krevde betaling for ødeleggelsene. I Høyesterett vant reinbeitedistriktet delvis frem, men saken måtte tilbake til lagmannsretten for ny behandling. Høyesterett ba derimot om en endring av reindriftsloven i dommen. Dommen var enstemmig.
Jovsset Ánte Sara-saken: Sara nektet å etterkomme kravet om å redusere reinflokken sin til 75 reinsdyr. Høyesterett kom frem til at vedtaket om å redusere reinflokken var gyldig. Fire av fem dommere mente dette ikke krenker Saras rettigheter. Bergh var en del av flertallet.
Reinøya-saken: Reineierne stevnet vegkontoret for ikke å ha konsekvensutredet Langsundforbindelsen i Karlsøy kommune. Reineiere vant ikke fram. Et mindretall i Høyestrett var på reindriftas side og mente vegkontoret hadde en plikt til å konsekvensutrede. Bergh var i mindretallet.
Stjernøya-saken: Reineiere krevde eiendomsrett til deler av Stjernøya. Kravene ble først avvist av Finnmarkskommisjonen i 2012 og i utmarksdomstolen. I 2016 avviste Høyesterett kravet enstemmig.
Saarivuoma-saken: Reindriftssamer fra svensk side har rett til å drive reindrift på norsk side, slo Høyesterett fast i 2021 i Saarivuoma-saken. Fire av fem høyesterettsdommere kom frem til at samebyen har privatrettslige rettigheter i områdene, basert på alders tids bruk. Bergh var en del av flertallet.
Hyttebygging i reinbeite: Reinbeitedistrikt gikk til sak mot grunneier som hadde fått godkjent planer om hyttebygging i distriktets vår-, sommer- og høstbeite. Høyesterett slo i 2017 fast at utbygginga ikke ville være av vesentlig skade for reindrifta. Problemer knyttet til gradvis utbygging måtte håndteres på et politisk nivå, uttalte retten. Dommen var enstemmig.
Per Erik Bergsjø
Høyesterettsdommer fra 2012.
Karasjok-saken: Lokalbefolkningen eier ikke grunnen i Karasjok, mener Bergsjø.
Han var en del av flertallet. Seks av elleve dommere i storkammer avgjorde at befolkningen i Karasjok ikke eier grunnen i Karasjok. Et mindretall på fem dommere mente derimot at lokalbefolkningen eier grunnen kollektivt.
Slik har han dømt i andre samiske saker:
Fosen-saken: Høyesterett slo fast at utbyggingen av vindkraftverkene Roan og Storheia krenker reineiernes rett til kulturutøvelse. Tillatelsene ble kjent ugyldige. Høyesterett i storkammer med 11 dommere var enstemmig.
Unjárga/Nesseby-saken: Nesseby bygdelag krevde retten til å forvalte et utmarksområde i Bergebydalen, etter at Finnmarkskommisjonen anerkjente lokalbefolkningas rettigheter. Bygdelaget tapte. Høyesterett i plenum med 17 dommere var enstemmig.
Jovsset Ánte Sara-saken: Sara nektet å etterkomme kravet om å redusere reinflokken sin til 75 reinsdyr. Høyesterett kom frem til at vedtaket om å redusere reinflokken var gyldig. Fire av fem dommere mente dette ikke krenker Saras rettigheter. Bergsjø var en del av flertallet.
Stjernøya-saken: Reineiere krevde eiendomsrett til deler av Stjernøya. Kravene ble først avvist av Finnmarkskommisjonen i 2012 og i utmarksdomstolen. I 2016 avviste Høyesterett kravet enstemmig.
Reintallsreduksjon: En reineier stevnet reinbeitedistriktet for å ha bestemt hvor mange rein hver siidaandel kunne ha. I 2019 kom Høyesterett frem til at distriktsstyret ikke har myndighet til å fastsette reintall per siidaandel. Mindretallet på to dommere mente vedtaket var gyldig. Bergsjø var en del av flertallet.
Henrik Bull
Høyesterettsdommer fra 2011.
Karasjok-saken: Lokalbefolkningen er rettmessig eier av grunnen i Karasjok, mener Bull.
Han var en del av mindretallet som besto av fem dommere som mener at befolkningen i kommunen har kollektiv eiendomsrett til grunnen i Karasjok. Flertallet, seks av elleve dommere, avgjorde at befolkningen ikke eier grunnen i Karasjok.
Slik har han dømt i andre samiske saker:
Fosen-saken i 2021. Her slo Høyesterett fast at utbyggingen av vindkraftverkene Roan og Storheia krenker reineiernes rett til kulturutøvelse. Tillatelsene ble kjent ugyldige.
Høyesterett i storkammer med 11 dommere var enstemmig.Ingvald Falch
Høyesterettsdommer fra 2015.
Karasjok-saken: Lokalbefolkningen eier ikke grunnen i Karasjok, mener Falch.
Falch var førstevoterende i saken og gikk inn for at lokalbefolkningen ikke eier grunnen i Karasjok. Flertallet, seks av elleve dommere i storkammer, støttet hans konklusjoner og avgjorde at befolkningen i Karasjok ikke eier grunnen i Karasjok. Et mindretall på fem dommere mente derimot at lokalbefolkningen eier grunnen kollektivt.
Slik har han dømt i andre samiske saker:
Unjárga/Nesseby-saken: Nesseby bygdelag krevde retten til å forvalte et utmarksområde i Bergebydalen, etter at Finnmarkskommisjonen anerkjente lokalbefolkningas rettigheter. Bygdelaget vant i utmarksdomstolen, men tapte i Høyesterett i 2018. Høyesterett i plenum var enstemmig.
Fosen-saken: I 2021 slo Høyesterett fast at utbyggingen av vindkraftverkene Roan og Storheia krenker reineiernes rett til kulturutøvelse. Tillatelsene ble kjent ugyldige. Høyesterett i storkammer med 11 dommere var enstemmig.
Jovsset Ánte Sara-saken. Sara nektet å etterkomme kravet om å redusere reinflokken sin til 75 reinsdyr. I 2017 slo Høyesterett fast at vedtaket om å redusere reinflokken var gyldig. Fire av fem dommere mente dette ikke krenker Saras rettigheter. Falch var i mindretall og eneste dommer som støttet Sara.
Hilde Indreberg
Høyesterettsdommer fra 2007.
Karasjok-saken: Lokalbefolkningen er rettmessig eier av grunnen i Karasjok, mener Indreberg.
Hun var en del av mindretallet som besto av fem dommere som mener at befolkningen i kommunen har kollektiv eiendomsrett til grunnen i Karasjok. Flertallet, seks av elleve dommere, avgjorde at befolkningen ikke eier grunnen i Karasjok.
Slik har hun dømt i andre samiske saker:
Unjárga/Nesseby-saken: Nesseby bygdelag krevde retten til å forvalte et utmarksområde i Bergebydalen, etter at Finnmarkskommisjonen anerkjente lokalbefolkningas rettigheter. Bygdelaget vant i utmarksdomstolen, men tapte i høyesterett i 2018. Høyesterett i plenum var enstemmig.
Jovsset Ánte Sara-saken: Sara nektet å etterkomme kravet om å redusere reinflokken sin til 75 reinsdyr. I 2017 slo Høyesterett fast at vedtaket om å redusere reinflokken var gyldig. Fire av fem dommere mente dette ikke krenker Saras rettigheter. Indreberg var en del av flertallet.
Stjernøya-saken: Reineiere krevde eiendomsrett til deler av Stjernøya. Kravene ble først avvist av Finnmarkskommisjonen i 2012 og i utmarksdomstolen. Saken var den første saken som gikk gjennom det nye rettsystemet som ble etablert med Finnmarksloven. I 2016 avviste Høyesterett kravet enstemmig.
Thom Arne Hellerslia
Høyesterettsdommer fra 2023.
Karasjok-saken: Lokalbefolkningen er rettmessig eier av grunnen i Karasjok, mener Hellerslia.
Han var en del av mindretallet som besto av fem dommere som mener at befolkningen i kommunen har kollektiv eiendomsrett til grunnen i Karasjok. Flertallet, seks av elleve dommere, avgjorde at befolkningen ikke eier grunnen i Karasjok.
Han tiltrådte som høyesterettsdommer i august 2023 og har ikke rukket å være med i behandling av andre større samiske saker.
Kristin Normann
Høyesterettsdommer fra 2010.
Karasjok-saken: Lokalbefolkningen eier ikke grunnen i Karasjok, mener Normann.
Hun stemte at lokalbefolkningen IKKE eier grunnen i Karasjok. Hun var en del av flertallet. Seks av elleve dommere i storkammer avgjorde at befolkningen i Karasjok ikke eier grunnen i Karasjok. Et mindretall på fem dommere mente derimot at lokalbefolkningen eier grunnen kollektivt.
Slik har hun dømt i andre samiske saker:
Unjárga/Nesseby-saken: Nesseby bygdelag krevde retten til å forvalte et utmarksområde i Bergebydalen, etter at Finnmarkskommisjonen anerkjente lokalbefolkningas rettigheter.
Dette var en av de første sakene fra Finnmarkskommisjonen som gikk helt til Høyesterett. Bygdelaget vant i utmarksdomstolen, men tapte i høyesterett i 2018.
Høyesterett i plenum var enstemmig.Arne Ringnes
Høyesterettsdommer fra 2014.
Karasjok-saken: Lokalbefolkningen eier ikke grunnen i Karasjok, mener Ringnes.
Han var en del av flertallet, seks av elleve dommere i storkammer, som avgjorde at befolkningen i Karasjok ikke eier grunnen i Karasjok. Et mindretall på fem dommere mente derimot at lokalbefolkningen eier grunnen kollektivt.
Slik har han dømt i andre samiske saker:
Femunden-saken i 2018: Grunneiere i Hedmark gikk til sak mot reineiere i Femund sijte, og påsto at reinsdyr ødela jordene og krevde betaling for ødeleggelsene. I Høyesterett vant reinbeitedistriktet delvis frem, men saken måtte tilbake til lagmannsretten for ny behandling. Høyesterett ba derimot om en endring av reindriftsloven i dommen. Dommen var enstemmig.
Kine Elisabeth Steinsvik
Høyesterettsdommer fra 2019.
Karasjok-saken: Lokalbefolkningen er rettmessig eier av grunnen i Karasjok, mener Steinsvik.
Hun var en del av mindretallet som besto av fem dommere som mener at befolkningen i kommunen har kollektiv eiendomsrett til grunnen i Karasjok. Flertallet, seks av elleve dommere, avgjorde derimot at befolkningen ikke eier grunnen i Karasjok.
Slik har hun dømt i andre samiske saker:
Fosen-saken: Høyesterett slo fast at utbyggingen av vindkraftverkene Roan og Storheia krenker reineiernes rett til kulturutøvelse. Tillatelsene ble kjent ugyldige. Høyesterett i storkammer med elleve dommere avsa en enstemmig dom.
Reintallsreduksjon: En reineier stevnet reinbeitedistriktet for å ha bestemt hvor mange rein hver siidaandel kan ha. I 2019 kom Høyesterett frem til at distriktsstyret ikke har myndighet til å fastsette et øvre reintall per siidaandel. Mindretallet på to dommere mente at vedtaket var gyldig. Steinsvik var en del av flertallet.
Oppdatert 29.02.2024 kl. 14.25: Høyesterettsdommer Wilhelm Matheson er ikke dommer i saken slik NRK opprinnelig opplyste om. I stedet er Thom Arne Hellerslia dommer i saken.
Oppdatert 31.05.2024: Saken er oppdatert med hvordan høyesterettsdommerne voterte i Karasjok-saken.
