Hopp til innhold

Historisk kamp om Karasjok – slik taler de sin sak i Høyesterett

Er det egentlig de lokale samene som eier grunnen i Karasjok? Hva Høyesterett kommer frem til, kan endre Finnmark for fremtiden.

Landskapsbilde av Karasjok mot Karigasniemi, Finland. en himmel farget i blått, lilla, rosa og hvitt.

RETTIGHETSKAMP: Folk i Karasjok kommune vil eie sin egen grunn. De har vunnet saken i to runder. Nå starter den siste og avgjørende.

Foto: NAIMA KHAN NERGÅRD / NRK

Det er ingen overdrivelse å si at det er en historisk sak som starter i Høyesterett 29. februar.

Samiske og lokale rettigheter, opparbeidet gjennom århundrers bruk av landet og naturen, er temaet. For første gang prøves disse rettighetene i så stor skala:

Striden står om eiendomsretten til nesten hele Karasjok kommune – omkring 5300 kvadratkilometer.

Innbyggerne har allerede vunnet saken i to runder. Hvis de vinner frem i Høyesterett også, vil de bli Norges tredje største private grunneier.

Dommen vil få stor betydning for krav om eiendomsrett i andre samiske kjerneområder, særlig i nabokommunene Tana og Kautokeino.

Fordi saken er så viktig, skal den behandles i såkalt storkammer med 11 dommere.

En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad

Hvis folk i Karasjok vinner saken, har de enerett på elgjakt og andre goder i naturen. Samtidig beholder de sine rettigheter i resten av Finnmark.

Foto: Lemet Johanas Nystad

Saken vekker stort engasjement i Finnmark. En av grunnene er at innbyggerne i Karasjok kan få i pose og sekk.

De har nemlig rettigheter til å høste av naturen også i alle de andre kommunene i Finnmark. Disse rettighetene er sikret i Finnmarksloven, og de går ikke tapt hvis innbyggerne får eierskapet til hjemkommunen sin. Et slikt eierskap gir dem i prinsippet rett til å høste alle ressursene selv.

Alle er splittet

Spørsmålet om hvem som rettmessig eier Karasjok, har splittet ekspertene:

Saken er behandlet først i den såkalte Finnmarkskommisjonen, deretter i Utmarksdomstolen. Begge var delt 3–2 i sine avgjørelser.

FeFo møte

Jon Gauslaa, John Bernhard Henriksen og Ole Henrik Magga var flertallet i Finnmarkskommisjonen som kom til at innbyggerne eier Karasjok.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Et knapt flertall kom altså til at innbyggerne i Karasjok eide grunnen sammen.

  • Karasjok kommune, sammen med flere organisasjoner og familier, representerer alle innbyggerne i saken.

I Høyesterett møter de to andre parter:

  • Guttormgruppen representerer den samiske delen av befolkningen. De mener at eierskapet ligger kun hos dem som er knyttet til samiske slekter, ikke til øvrige innflyttere i kommunen.
  • Finnmarkseiendommen (FeFo) er grunneier i dag, og vil beholde Karasjok. FeFo er alle finnmarkingenes felles grunneierselskap, og det overtok grunnen i Finnmark fra Statskog.

Før slike saker må partene sende innlegg til retten der de kommer med sine viktigste argumenter.

Slik argumenterer de:

FeFo: Ikke samlet eiendomsrett

FeFo mener at ulike områder i Karasjok er brukt av ulike grupper gjennom historien. Befolkningen har ikke opptrådt som én gruppe med ett felles område.

Bruken har gått på kryss og tvers, innenfor og utenfor kommunen. Derfor finnes det heller ingen kollektiv eiendomsrett som passer med kommunegrensene, sier FeFo.

Her får FeFo støtte av en gruppe reineiere, som er såkalt partshjelper i Høyesterett.

Reindrifta har vinterbeiter i innlandet og sommerbeiter mot kysten. Dermed har de rettigheter over kommunegrensene.

Direktør i Finnmarkseiendommen, Jan Olli, i utmarksdomstolen i Karasjok.

– Finnmark kan bli endret for all framtid og delt i det som kan oppfattes som samisk og ikke-samisk land. Det har Jan Olli, direktør i FeFo, sagt om Karasjok-striden.

Foto: Jan Henrik Hætta / FeFo

FeFo mener også at det aldri har vært meningen å skille Finnmark i samiske og ikke-samiske områder ut fra folkeretten. Det sa Stortinget nei til.

Finnmarksloven gir allerede samene innflytelse på hele Finnmark, på en måte som ivaretar samenes rettigheter som urfolk. (Det er egne regler for å beskytte samisk bruk av naturressursene, og Sametinget oppnevner halve styret til FeFo.)

Se faktaboks om folkeretten nederst i saken.

Kartleggingen av rettigheter som foregår nå, gjelder både samer og andre. Det skjer ut fra vanlige nasjonale regler. Da får det betydning at staten har opptrådt som eier, mener FeFo: Staten har blant annet solgt og forpaktet bort eiendom. Eiendomsretten er etablert som et såkalt festnet rettsforhold, og senere overdratt til FeFo.

(PS: Sametinget har også sendt et innlegg til Høyesterett. Der sier de at statens tidligere eiendomsrett i Finnmark ikke var reell. Å legge vekt på den nå, strider mot hele hensikten med Finnmarksloven, mener de.)

Solkonsert i Karasjok 2023

Den samiske kulturen har dominert i Karasjok i århundrer. Bildet er fra en solkonsert med skolebarn i 2023.

Foto: nrk

Karasjok: Samisk eiendom før det var norsk

De indre delene av Finnmark lå under den svenske kongen fram til 1751. På det tidspunktet hadde samene brukt området som sitt eget i lang tid.

Dermed var den lokale og samiske eiendomsretten trygt etablert allerede da området ble norsk, skriver advokatene på vegne av Karasjoks befolkning.

De mener FeFo ser for mye på situasjonen i dag og de siste 100–150 årene. Det er i denne perioden staten har drevet aktiv fornorskning. Den politikken kan ikke utslette rettighetene som for lengst var opparbeidet, mener de.

Samene har dominert i området, men også andre har brukt utmarka. Det gjelder ikke minst kvener, altså innflyttere fra Finland. De har blitt en del av det store fellesskapet. Derfor kreves det eiendomsrett på vegne av alle som bor i kommunen til enhver tid.

Samene har uansett ikke akseptert at staten var eier. På grunn av forskjeller i språk og kultur har de ikke engang hatt tilgang til det staten har bestemt.

Karasjok-befolkningen mener det er et brudd med folkeretten hvis de ikke får eie sine tradisjonelle landområder. Her viser de til bestemmelsene om urfolks rettigheter, gitt i ILO-konvensjon 169. (Se faktaboks nederst i saken.)

Thoralf Henriksen

Thoralf Henriksen har kjempet for samiske rettigheter i en mannsalder. Han er sentral i Guttorm-gruppen, som krever eierskap til Karasjok på vegne av de samiske innbyggeren.

Foto: Privat

Guttormgruppen: Bare samer har skapt rettigheter

Guttormgruppen er enig i mye av det Karasjoks advokater skriver om historie og rettsforhold. Men:

Siden det er den faktiske bruken som gir rettigheter, og det er samer som har brukt området i århundrer, er det også samer som eier det i dag, ifølge Guttormgruppen.

De anslår at 20 prosent av innbyggerne tilhører familier som er kommet flyttende i nyere tid og ikke har samme rettigheter.

Guttormgruppen legger vekt på at samenes kultur er muntlig. Bruken av naturen er basert på en felles forståelse. Det mangler både dokumenter og gjerdestolper, men eierskapet til området er ikke noe mindre fast etablert av den grunn, heter det.

De mener også at mange skriftlige kilder er feilaktige og preget av fornorskningspolitikken.

Også de viser til bestemmelsen i folkeretten om at urfolk eier sine tradisjonelle områder.

Det store spørsmålet er hvem som i praksis skal regnes som samer – og dermed få del i eierskapet. Guttormgruppen gir ikke en presis avgrensning i innlegget.

Oppdatering: Thoralf Henriksen sier til NRK på den første dagen i Høyesterett at de vil bygge på hvem som er innmeldt i valgmanntallet til Sametinget.

De har likevel understreket at alle i Karasjok har en rett til å bruke området og høste av naturen. På det punktet er alle partene i saken enige.

Kart over grunnen i Karasjok

Saken i Høyesterett står om nesten hele Karasjok, unntatt de røde områdene – over 5300 kvadratkilometer.

Illustrasjon: Finnmarkskommisjonen

Mer bakgrunn for saken:

NRK har dekket striden om Karasjok i alle runder: Da kravene kom, da lokalbefolkningen vant i Finnmarkskommisjonen, da saken begynte i Utmarksdomstolen, da lokalbefolkningen fikk medhold også i runde to, og da FeFo bestemte seg for å anke til Høyesterett.

Nedenfor finner du sluttinnleggene som er sendt Høyesterett fra de tre partene og fra reinbeitedistriktet som er partshjelper for FeFo.

Det er også tre andre aktører som har brukt sin rett etter loven til å sende innlegg til Høyesterett:

Innlegget fra regjeringsadvokaten vakte sterke reaksjoner i Karasjok:

To mindre saker om retten til grunnen i Finnmark har vært i Høyesterett. FeFo vant begge, og avgjørelsene var enstemmige. Den ene gjaldt forvaltning av et område i Nesseby, den andre eierskap til Stjernøya.

I den siste fastslo Høyesterett i sin dom et poeng som er viktig for FeFo: At «statens tidligere rettslige og faktiske disposisjoner over grunnen i Finnmark på vanlig måte vil inngå som momenter ved vurderingen av krav om eiendomsrett på grunnlag av alders tids bruk».

Karasjok-saken går i Høyesterett over åtte dager, fra 29. februar til 11. mars.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark