Hopp til innhold

Samerettens far råder sjøsamene til å gå rettens vei

Fosen-dommen kan forandre situasjonen for sjøsamene, mener tidligere leder for Høyesterett.

Carsten Smith

UNIK SKIKKELSE: Carsten Smith (90) beskrives som en unik skikkelse i norsk rettsvitenskap. Han er den eneste justitiarius som har gått rett fra akademisk jobb til å bli leder for Høyesterett. I tillegg er han en av kun to som ikke rykket fra en vanlig dommerstilling til leder i Høyesterett.

Foto: Carl-Gøran Larsson

– Mitt råd til dem som ønsker å sikre sjøsamenes rett til å fiske i havet nord for Finnmark, er å prøve en sak for domstolen.

Det sier tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, som også omtales som samerettens far.

I Fosen-dommen kom Høyesterett frem til at internasjonale sivile og politiske menneskerettigheter sikrer samene rett til tradisjonelle næringer og levevei i en dom om reindrift.

Nå gjenstår spørsmålet om sjøsamene har en lignende rett til fiske i havet i nord, skriver Smith om sjøsamenes rett til havet i sin juridiske selvbiografi (ekstern lenke).

Carsten Smith

VISSTE LITE: Da Carsten Smith begynte å jobbe med samiske rettigheter, visste han lite om samisk kultur. Men han lærte mye, noe som førte til et stort engasjement for samiske rettigheter.

Foto: Sergey Gavrilov/Gavrilov Media / NRK

Nytt håp for sjøsamene

Finnmarksloven fastslår rettigheter både for samer og andre med hensyn til land og vann i Finnmark, men loven stanser ved kysten.

Derfor ble Kystfiskeutvalget oppnevnt i 2006, med Carstein Smith som leder. Utvalget skulle blant annet å se videre ut over havet og det som måtte være av rettigheter der.

Helga Pedersen og Carsten Smith

OVERREKKELSE: Smith, som var leder i Kystfiskeutvalget, overrakte utvalgets utredning til daværende fiskeriminister, Helga Pedersen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

To år senere konkluderte utvalget i et lovforslag som bygget på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Det samme som Høyesteretts dom bygger på i Fosen-dommen.

Men utvalgets råd ble ikke hørt den gang. Lovforslaget ble tilsidesatt. På Stortinget var de enige om at det ikke var behov for å legge historiske rettigheter til grunn for denne loven.

Men nå, i kjølvannet av Fosen-dommen, kan man øyne et nytt håp.

Samene kan prøve sin rett enda en gang ved krav overfor staten for å se om Fosen-dommen vil ha brakt nye synspunkter inn i statens vurderinger av Kystfiskeutvalgets NOU, mener Smith.

Støtte fra flere hold

Sametingspresident i Norge uttrykker takknemlighet for Smiths arbeid for sameretten.

Vi på Sametinget er helt enige med Carsten Smith at det rettslige grunnlaget for sjøsamenes rett til fiske er solid, både med Kystfiskeutvalgets og NIMs rapport (ekstern lenke), sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

Silje Karine Muotka.

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Muotka har fra ulike roller vært klar på at sjøsamenes rett må anerkjennes i lov, forteller hun.

Og selv om Sametinget først og fremst jobber for politiske løsninger, utelukkes ikke rettsprosesser.

– Når Carsten Smith råder å gå rettens vei, så er det selvsagt et høyt kvalifisert råd, og noe vi dermed vil se nærmere på, sier Muotka.

Går rettens vei

At Smith gir disse rådene nå, er til stor glede for leder for den sjøsamiske fiskeorganisasjonen Bivdu, som planlegger å gå rettens vei for sjølaksefiskernes rettigheter.

– Hva utfallet blir til slutt, vet vi ikke, men rettsgrunnlaget er det samme som i Fosen-dommen, forteller leder Inge Arne Eriksen, som også har vært blant annet fiskeripolitisk rådgiver for Sametinget.

Inge Arne Eriksen, fisker og leder i den sjøsamiske fiskeforeningen Bivdu. Står ved kaia, med en båt i bakgrunnen.

Leder i den sjøsamiske fiskeorganisasjonen Bivdu, Inge Arne Eriksen.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Myndighetene har ennå ikke gjort noe med hensyn til Fosen-dommen, noe som bekymrer Eriksen.

– Nå er det så få fiskere med lite rettigheter og fraflyttingen er stor, så da Carstein Smith i 2008 skrev at klokka er fem på tolv, er den nå nærmere tolv enn da. Det er skremmende, sier han.

Ulik næring, samme rettigheter

Smith mener at det de skrev i sitt lovforslag, har en ny forankring i dommen fra Høyesterett.

Staten er pliktig til å hjelpe samene til å videreføre sin kultur, og i lovforslaget viste utvalget befolkningsnedgang i samiske områder samt nedgang i antall fiskere i sjøsamiske kretser.

Carsten Smith

SAMEPARAGRAFENS FAR: Smith har bidratt til store endringer for samiske rettigheter og gitt samer et bedre rettsvern, derfor blir kan også beskrevet som sameparagrafens far.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Deres næringsaktivitet er ulik, men deres status som urfolk er klar for begge folkegruppene, sier Smith, og peker på reindrift og fiskeri.

– Jeg håper og tror sjøsamene vil vinne til slutt, før det er midnatt.

Korte nyheter

  • Eanet bivdobearráigeahčču luossajogain

    Finnmárkkuopmodat (FeFo) lea bivdobearráigeahču šiehtadusa dahkan Mátta-Várjjaga bivdu- ja guolástanservviin, Várggáid valáštallanbivdiid- ja bivdoservviin, Bearalvági bivdu- ja guolástanservviin ja Gilivuona bivdu- ja guolástanservviin.

    Bearráigeahčču guoskka Finnmárkkuopmodaga eatnamiid anadroma čázádagaide, mat eai leat lihttoláigohuvvon, muhto mat leat rabas bivdui.

    FeFo:s leat juo lihttoláigošiehtadusat daid servviiguin eará čázádagain. Dát lea vuosttažettiin geahččalanprošeakta 2024:s.

    Šiehtadus guoskka daid čázádagaide:

    Guolleveaijohka

    Fállejohka

    Ovsttarjohka

    Stuorrajohka

    Blåfjellvassdraget

    Villaks
    Foto: Knut-Sverre Horn
  • Økt fiskeoppsyn i lakseelver

    Finnmarkseiendommen (FeFo) har inngått avtaler med Sør-Varanger JFF, Vardø sportsfisker- og jegerforening, Berlevåg JFF og Kjøllefjord JFF om fiskeoppsyn.

    Oppsynet gjelder på Finnmarkseiendommens grunn i anadrome vassdrag som ikke er forpaktet, men som er åpnet for fiske.

    FeFo har allerede forpaktningsavtaler med disse foreningene i andre vassdrag. Dette er i første rekke et prøveprosjekt for 2024.

    Avtalen gjelder fiskeoppsyn på Finnmarkseiendommens grunn i vassdragene:

    Braselva/Guolleveaijohka
    Haukelva/Fállejohka
    Austerelva/Ovsttarjohka
    Molvikvassdraget/Stuorrajohka
    Blåfjellvassdraget

  • Eanet jávkan vuođđoskuvllas maŋŋel pandemiija

    Vuođđoskuvlla ohppiid jávkan lea lassánan maŋŋel koronapandemiija. Oahpahusdirektoráhta logut čájehit ahte 10. luohkká oahppit jávkan lea gaskamearálaččat lassánan 30 proseanttain.

    Logut leat vižžon direktoráhta našunála statistihkas.

    Ovdal pandemiija jávke logát luohkát oahppit guhtta beaivvi (mediánaárvu), ja dát lohkku lea lassánii diibmá gávcci beaivái. čállá Klassekampen.