Hopp til innhold

Fant 1000 år gammel samisk boplass: Nå jobber arkeologene mot klokka

Det sensasjonelle arkeologiske funnet skal undersøkes nærmere. Men det er ikke bare bare å grave opp den gamle boplassen.

Utgraving samisk boplass Lesja.

MÅ JOBBE RASKT: Boplassen, som ble oppdaget i 2006, er den eldste og sørligste kjente fra jernalderen. Men arkeologene har et begrenset tidsvindu for utgravningene på grunn av vannstandsendringer i området.

Foto: Even Lusæter / NRK

– Her begynner vi å få fram en grense, antakeligvis, hvor ildstedet har gått litt ned i bakken. Så begynner det å dukke opp noen andre masser her. Der håper vi å finne kull som vi kan tidfeste.

Det sier Axel Mjærum ved Kulturhistorisk museum. Han står ved det som skal være ett av fire gamle ildsteder ved Aursjøen i Lesja kommune i Innlandet.

Utgravinger etter funn at samiske boplasser

Mjærum sier at det er krevende å drive arkeologi 850 meter over havet.

Foto: Even Lusæter / NRK

Dette, og mye mer, er beviset på en over 1000 år gammel samisk boplass – som arkeologene fant i 2006.

Nå, 18 år etter, skal de undersøke funnene nærmere.

Men det er ikke bare lett å drive utgravinger i dette området.

sAMISK BOPLASS lESJA

Hestesko, sannsynligvis fra middelalderen (ca. 1030-1536 e.Kr.)

Foto: even lusæter / nrk
Samisk-Lesja-240524

I 2006 ble det funnet fire ildsteder på rekke. Disse er minst 1000 år gamle.

Foto: Even Lusæter / NRK
Samisk-Lesja-240524

Arkeologene håper å finne kull i de gamle ildstedene som de kan tidfeste for mer nøyaktige svar.

Foto: Even Lusæter / NRK
Lesja arkeologi samisk boplass.

Stein fra samisk ildsted. Arkeologene forteller at steinen har en tydelig sprekk av varmepåvirkning.

Foto: Even Lusæter / NRK
Samisk-Lesja-240524

Arkeologene har også funnet det som kalles for kvarsitt. Trolig fra bronsealderen (ca. 1700-500 f.Kr.).

Foto: Even Lusæter / NRK
Samisk boplass Lesja

Gjenfylt kikkhull (prøvestikk) gravd av arkeologer. Hullet er fylt med stein for å unngå at området blir skadet når området blir oversvømt.

Foto: eVEN lUSÆTER

– Ikke uvanlig at slike feltarbeid må avlyses

Denne samiske boplassen er den eldste og sørligste kjente fra jernalderen, og funnet i 2006 ble sett på som sensasjonelt.

Da var det en stor overraskelse og en øyeåpner for at det faktisk finnes samiske kulturminner også utenfor det som er tradisjonelt sørsamiske områder, sier Mjærum.

I 2006 hadde man dårlig tid. Mange av kulturminnene i Aursjøen ble kartlagt, men få ble grundig undersøkt.

Gjennom denne utgravningen ønsker arkeologene å finne ut mye mer om hvem disse menneskene var, hvordan de bodde og hvorfor de var her.

Samisk-Lesja-240524

– Vi vil også ta ut jordprøver. Kanskje det finnes rester av planter de kan ha spist eller av bein som har blitt brent på bålet, sier Axel Mjærum ved Kulturhistorisk museum.

Foto: Even Lusæter / NRK

Men Mjærum forteller at det er krevende å drive arkeologi 850 meter over havet. Og for at jobben ikke skal være forgjeves, må de være raske.

Snøen i fjellet smelter seint, og i løpet av vinteren er gjerne vannet tappet ned for å produsere kraft. Når snøen smelter ligger kulturminnene synlig.

Men på få uker har vannet fylt magasinene igjen og alt er oversvømt. Prosjektet går over fire år, men de jobber likevel en kamp mot klokka for at jobben de gjør nå ikke skal ødelegges.

Arkeolog Mildri Een Eide forteller at det kan være vanskelig å grave i fjellvann hvor det produseres kraft.

Det er ikke uvanlig at slike feltarbeid må avlyses, da kulturminnene oversvømmes før isen har smeltet.

Arkeolog Mildri Een Eide viser frem bollen fra vikingtiden.

– I prosjektet som nå er startet opp er søkelyset på Auravassdraget som et møtepunkt mellom folk fra Østlandet, Vestlandet og fra nordøst, fra innlandsisen forsvant for omkring 10 000 år siden, til middelalderen. I denne sammenheng er rekkeildstedene viktige. Vi vil vite mer om hvem som satt rundt disse bålene i vikingtiden – nøyaktig når var de der, hva levde de av og hva var forholdet mellom sørsamer, gudbrandsdøler og nordmøringene i dette fjellområdet? Det sier arkeolog hos Fylkesarkeologen i Innlandet, Mildri Een Eide. Bildet er fra 2022. Her står hun med en unik trebolle fra vikingtiden.

Foto: Vibecke Wold Haagensen / NRK

– Vi må være på plass etter at isen og snøen har smeltet, men før smeltevannet har rukket å fylle vannmagasinene. Ofte må vi jobbe innenfor et tidsvindu på noen dager eller uker, og tidspunktet for snøsmeltingen varierer fra år til år, sier Eide.

Av stor historisk betydning

Funnene fra denne boplassen har hatt stor betydning for forståelsen av samisk bosetting i Sør- og Midt-Norge.

Det forteller Harald Bugge Midthjell. Han er arkeolog i Trøndelag fylkeskommune, og har ansvar for arkeologiske kulturminner i plan- og utbyggingssaker i Orkland, Malvik, Åfjord og Snåsa kommuner.

Samisk-Lesja-240524

Aursjøen er en innsjø på grensen mellom Lesja i Innlandet og Molde i Møre og Romsdal. Innsjøen ligger på 856–827,3 moh., og er 36,8 km² ved høyeste regulerte vannstand, ifølge SNL.

Foto: Even Lusæter / NRK

Det er veldig spesielt. Det var jo den aller første tydelig samiske boplassen fra jernalderen som vi har i det sørsamiske området, og har blitt brukt veldig mye i argumentasjonen siden den gangen.

Aursjøenfunnet ga grunnlaget for en erkjennelse om at Sør-Norge var et samisk område den gangen, forteller Midthjell.

Tror på flere svar

Har du troen på at man kan få noen flere svar?

Ja, det har jeg overbevist om. I hvert fall når det gjelder tidfesting. Vi står også igjen med at vi virkelig har prøvd å forstå denne lokaliteten mest mulig, sier Axel Mjærum ved Kulturhistorisk museum.

Men det er utfordringer.

Hvis det har vært lette konstruksjoner på boplassen, og de har oppholdt seg i området for en kort periode, så er det ikke sikkert de har etterlatt seg så mange spor.

– Men nå bruker vi alle verktøyene vi har i verktøykassa for å klare å finne det ut. Vi graver og tar ut mange prøver.

Flere saker fra Innlandet

Sivert Refsdal

Sivert har 20 seksere

NRK anbefaler