Fant 1000 år gammel samisk boplass: Nå jobber arkeologene mot klokka

– Her begynner vi å få fram en grense, antakeligvis, hvor ildstedet har gått litt ned i bakken. Så begynner det å dukke opp noen andre masser her. Der håper vi å finne kull som vi kan tidfeste.

Det sier Axel Mjærum ved Kulturhistorisk museum. Han står ved det som skal være ett av fire gamle ildsteder ved Aursjøen i Lesja kommune i Innlandet.

Dette, og mye mer, er beviset på en over 1000 år gammel samisk boplass – som arkeologene fant i 2006.

Nå, 18 år etter, skal de undersøke funnene nærmere.

Men det er ikke bare lett å drive utgravinger i dette området.

• Høyt til fjells har arkeologer funnet en av de aller eldste fiskefellene vi kjenner fra Norge. Sjekk hvordan den ser ut.

– Ikke uvanlig at slike feltarbeid må avlyses

Denne samiske boplassen er den eldste og sørligste kjente fra jernalderen, og funnet i 2006 ble sett på som sensasjonelt.

– Da var det en stor overraskelse og en øyeåpner for at det faktisk finnes samiske kulturminner også utenfor det som er tradisjonelt sørsamiske områder, sier Mjærum.

I 2006 hadde man dårlig tid. Mange av kulturminnene i Aursjøen ble kartlagt, men få ble grundig undersøkt.

Gjennom denne utgravningen ønsker arkeologene å finne ut mye mer om hvem disse menneskene var, hvordan de bodde og hvorfor de var her.

Men Mjærum forteller at det er krevende å drive arkeologi 850 meter over havet. Og for at jobben ikke skal være forgjeves, må de være raske.

Snøen i fjellet smelter seint, og i løpet av vinteren er gjerne vannet tappet ned for å produsere kraft. Når snøen smelter ligger kulturminnene synlig.

Men på få uker har vannet fylt magasinene igjen og alt er oversvømt. Prosjektet går over fire år, men de jobber likevel en kamp mot klokka for at jobben de gjør nå ikke skal ødelegges.

Arkeolog Mildri Een Eide forteller at det kan være vanskelig å grave i fjellvann hvor det produseres kraft.

– Det er ikke uvanlig at slike feltarbeid må avlyses, da kulturminnene oversvømmes før isen har smeltet.

– Vi må være på plass etter at isen og snøen har smeltet, men før smeltevannet har rukket å fylle vannmagasinene. Ofte må vi jobbe innenfor et tidsvindu på noen dager eller uker, og tidspunktet for snøsmeltingen varierer fra år til år, sier Eide.

• Terje fant han noe så sjeldent at fylkesarkeologen holdt på å ramle av stolen.

Av stor historisk betydning

Funnene fra denne boplassen har hatt stor betydning for forståelsen av samisk bosetting i Sør- og Midt-Norge.

Det forteller Harald Bugge Midthjell. Han er arkeolog i Trøndelag fylkeskommune, og har ansvar for arkeologiske kulturminner i plan- og utbyggingssaker i Orkland, Malvik, Åfjord og Snåsa kommuner.

– Det er veldig spesielt. Det var jo den aller første tydelig samiske boplassen fra jernalderen som vi har i det sørsamiske området, og har blitt brukt veldig mye i argumentasjonen siden den gangen.

Aursjøenfunnet ga grunnlaget for en erkjennelse om at Sør-Norge var et samisk område den gangen, forteller Midthjell.

Tror på flere svar

– Har du troen på at man kan få noen flere svar?

– Ja, det har jeg overbevist om. I hvert fall når det gjelder tidfesting. Vi står også igjen med at vi virkelig har prøvd å forstå denne lokaliteten mest mulig, sier Axel Mjærum ved Kulturhistorisk museum.

Men det er utfordringer.

Hvis det har vært lette konstruksjoner på boplassen, og de har oppholdt seg i området for en kort periode, så er det ikke sikkert de har etterlatt seg så mange spor.

– Men nå bruker vi alle verktøyene vi har i verktøykassa for å klare å finne det ut. Vi graver og tar ut mange prøver.