– Nordkalottfolket snakker om likeverd. Hvis det betyr at alle ordninger som er etablert for å verne om samisk kultur skal fjernes, da er det veldig nifst å høre, sier Magga.
74-åringen er kjent som språkforsker, språkprofessor og politiker. Fra 1989 til 1997 var han den første presidenten i Sametinget i Norge.
– Det andre er at det ikke er så nøye med det samiske språket. Ikke alle ser ut til å bry seg. Slikt er veldig trist å høre. Vi har jo jobbet så lenge med å få et samisk organ, Sametinget. Dette organet skal styrke det samiske og samisk kultur, sier Magga.
Det er Guovdageainnu Lagasradio (GLR) som omtalte denne saken først.
- Les også:
– Overrasket over Maggas frykt
Nordkalottfolket har stått for et valgskred og blir det nest største partiet på Sametinget de neste fire årene. I skrivende stund har de ni representanter inne.
Bare Norske Samers Riksforbund (NSR) er større med 18 representanter.
Det som gjør Magga bekymret er et utspill der Bakken Kåven anser norsk som sitt samiske språk og at samene ikke skal ha mer å si i utmarksspørsmål enn kvener og nordmenn.
IKKE FARLIG: Presidentkandidat Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket mener at samene ikke skal bekymre seg for at partiet blir større i Sametinget.
Foto: Biret Inga Kemi / NRK– Jeg syns det er trist at en tidligere sametingspresident går så hardt ut på banen. Det at en ikke snakker samisk er ikke ens egen feil. Det er fornorskningspolitikken som har gjort det, påpeker Bakken Kåven.
Hun viser til artikkel to i Menneskerettighetserklæringen.
– Man skal ikke diskrimineres ut ifra kjønn, legning og språk blant annet. Jeg legger merke til at det med likeverdighet oppfattes av Magga som destruktivt. Det er ganske oppsiktsvekkende. Jeg trodde hele det norske samfunnet er bygd på at vi skal ha likeverd, sier Bakken Kåven.
– Positiv diskriminering
Norske Samers Riksforbund skriver også i sitt valgprogram at de «vil fremme likeverd, solidaritet og fredelig sameksistens mellom folk og folkegrupper».
– Samisk språk og kultur fremmes ikke av seg selv. Det kreves mye arbeid. Likeverd for majoritetsbefolkningen betyr alltid at minoriteten taper. Historisk har dette betydd at samiske navn og skikker forkastes. Det er trist, mener Magga.
ET STED FOR DEBATT: Sametinget er ment å være det stedet der den samiske debatten foregår. Organet skal fremme det samiske folkets stemme.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKDen tidligere sametingspresidenten mener at i noen tilfeller er det behov for positiv diskrimingering.
– Vi har ikke endret politikk siden vi kom inn i Sametinget i 2005. Vi er overhode ikke farlige. Vi er opptatte av å være inkluderende overfor alle samer. 70 prosent av samene snakker ikke samisk. Vi skal være med på sørge for at flere lærer språket, bedyrer Bakken Kåven.
Hun minner om at det er bred enighet på Sametinget om at språkpolitikken er viktig.
– Bra for demokratiet
Førsteamanuensis i Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Jonas Stein, har fulgt årets sametingsvalg tett.
Han sier Nordkalottfolkets fremgang har stor betydning.
– Det betyr en sterkere opposisjon på Sametinget til NSR enn det du har hatt før. Det vil bli mer debatt om det vi valgforskere kaller for selvbestemmelseslinja, forklarer Stein.
MER DEBATT: Førsteamanuensis Jonas Stein forventer mer debatt i Sametinget om sentrale saker. – Det er bra for det samiske demokratiet, mener han.
Foto: Anne Sofie Rønnfeldt / NRKForskeren forklarer at Nordkalottfolket er kritisk til NSR når det gjelder balansen mellom industri og reindrift. De stiller også spørsmål ved definisjonen av en same.
– Ole Henrik Magga har rett i at konflikten om samisk selvbestemmelse mobiliseres. Samtidig er det viktig å merke seg at NSR har 18 av 39 mandater. Derfor vil de uansett havne i førerposisjon. Alle politiske systemer har imidlertid godt av en kritisk opposisjon, minner Jonas Stein om.
