Magga: – Nordkalottfolkets fremgang er et tilbakeslag for samisk språk og kultur

Sametingets første president er bekymret for Sametingets fremtid.

Ole Henrik Magga

BEKYMRET: Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga (NSR) syns at Nordkalottfolkets fremgang kan være en trussel for samisk språk og kultur.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Nordkalottfolket snakker om likeverd. Hvis det betyr at alle ordninger som er etablert for å verne om samisk kultur skal fjernes, da er det veldig nifst å høre, sier Magga.

74-åringen er kjent som språkforsker, språkprofessor og politiker. Fra 1989 til 1997 var han den første presidenten i Sametinget i Norge.

– Det andre er at det ikke er så nøye med det samiske språket. Ikke alle ser ut til å bry seg. Slikt er veldig trist å høre. Vi har jo jobbet så lenge med å få et samisk organ, Sametinget. Dette organet skal styrke det samiske og samisk kultur, sier Magga.

Det er Guovdageainnu Lagasradio (GLR) som omtalte denne saken først.

  • Les også:

Som samenes folkevalgte organ i Norge er Sametingets mål å arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv og eksistensen av ulike samiske tradisjoner.

Sametingets mål

– Overrasket over Maggas frykt

Nordkalottfolket har stått for et valgskred og blir det nest største partiet på Sametinget de neste fire årene. I skrivende stund har de ni representanter inne.

Bare Norske Samers Riksforbund (NSR) er større med 18 representanter.

Det som gjør Magga bekymret er et utspill der Bakken Kåven anser norsk som sitt samiske språk og at samene ikke skal ha mer å si i utmarksspørsmål enn kvener og nordmenn.

Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket) dagen etter valgnatten

IKKE FARLIG: Presidentkandidat Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket mener at samene ikke skal bekymre seg for at partiet blir større i Sametinget.

Foto: Biret Inga Kemi / NRK

– Jeg syns det er trist at en tidligere sametingspresident går så hardt ut på banen. Det at en ikke snakker samisk er ikke ens egen feil. Det er fornorskningspolitikken som har gjort det, påpeker Bakken Kåven.

Hun viser til artikkel to i Menneskerettighetserklæringen.

– Man skal ikke diskrimineres ut ifra kjønn, legning og språk blant annet. Jeg legger merke til at det med likeverdighet oppfattes av Magga som destruktivt. Det er ganske oppsiktsvekkende. Jeg trodde hele det norske samfunnet er bygd på at vi skal ha likeverd, sier Bakken Kåven.

– Positiv diskriminering

Norske Samers Riksforbund skriver også i sitt valgprogram at de «vil fremme likeverd, solidaritet og fredelig sameksistens mellom folk og folkegrupper».

– Samisk språk og kultur fremmes ikke av seg selv. Det kreves mye arbeid. Likeverd for majoritetsbefolkningen betyr alltid at minoriteten taper. Historisk har dette betydd at samiske navn og skikker forkastes. Det er trist, mener Magga.

Det stemmes i plenumssalen på Sametinget

ET STED FOR DEBATT: Sametinget er ment å være det stedet der den samiske debatten foregår. Organet skal fremme det samiske folkets stemme.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den tidligere sametingspresidenten mener at i noen tilfeller er det behov for positiv diskrimingering.

– Vi har ikke endret politikk siden vi kom inn i Sametinget i 2005. Vi er overhode ikke farlige. Vi er opptatte av å være inkluderende overfor alle samer. 70 prosent av samene snakker ikke samisk. Vi skal være med på sørge for at flere lærer språket, bedyrer Bakken Kåven.

Hun minner om at det er bred enighet på Sametinget om at språkpolitikken er viktig.

– Bra for demokratiet

Førsteamanuensis i Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Jonas Stein, har fulgt årets sametingsvalg tett.

Han sier Nordkalottfolkets fremgang har stor betydning.

– Det betyr en sterkere opposisjon på Sametinget til NSR enn det du har hatt før. Det vil bli mer debatt om det vi valgforskere kaller for selvbestemmelseslinja, forklarer Stein.

Jonas Stein. Førsteamanuensis, institutt for samfunnsvitenskap UiT.

MER DEBATT: Førsteamanuensis Jonas Stein forventer mer debatt i Sametinget om sentrale saker. – Det er bra for det samiske demokratiet, mener han.

Foto: Anne Sofie Rønnfeldt / NRK

Forskeren forklarer at Nordkalottfolket er kritisk til NSR når det gjelder balansen mellom industri og reindrift. De stiller også spørsmål ved definisjonen av en same.

– Ole Henrik Magga har rett i at konflikten om samisk selvbestemmelse mobiliseres. Samtidig er det viktig å merke seg at NSR har 18 av 39 mandater. Derfor vil de uansett havne i førerposisjon. Alle politiske systemer har imidlertid godt av en kritisk opposisjon, minner Jonas Stein om.

Korte nyheter

  • Samisk uke for første gang

    Synliggjøring av samisk mat, samisk litteratur, panelsamtaler, foredrag og duodje. Det er bare noe av innholdet i historiens første samiske uke i Narvik kommune som åpner på mandag. – Målgruppa er alle innbyggere i kommunen, og ikke minst alle aktører som kan ha aktiviteter i en markering av samisk kunst og kultur, heter det i forordet til det mangfoldige programmet. Medlem av planleggingsgruppa, Vibeke Larsen, sier til avisa Fremover at det er viktig at det ikke bare blir det stereotypiske samiske. – Vi er også moderne mennesker, og en del av det vanlige samfunnet.

    Samisk mat
    Foto: Heidi Rode / NRK
  • Stáhtatjállen Suodjalusdepartementan

    Bent-Joacim Bentzen (Gb) la nammadum stáhtatjállen stáhtarádáj Odd Roger Enoksen Suodjalsudepartementan. Bentzen boahtá virges fylkaráden Nordlándan. Bentzen la ajtu Njárgas Nordlándan ja boahtá virges jåhtulakfylkaráden. Bentzen nammaduváj stáhtaráden bierjjedagá.

    Bent-Joacim Bentzen er fylkesråd for infrastruktur og samferdsel i Nordland fylkeskommune.
    Foto: Benjamin Fredriksen / NRK
  • Nammaduváj stáhtatjállen

    Fylkaráde Kristina Sigurdsdottir Hansen (Bb) la stáhtatjállen nammadum stáhtarádáj Bjørnar Selnes Skjæran Æládus – ja guolastusdepartementan. Kristina Sigurdsdottir Hansen la ajtu Færsuollus, ja la Honnesvágen årrum ja virgádam badjelasj 30 jage gånnå lij aj suohkanoajvve Davvenjárga gieldan jages 2007 gitta jahkáj 2019. Sigurdsdottir Hansen nammaduváj dán ámmádij stáhtaráden bierjjedagá.

    Kristina Hansen med cruiseskip i bakgrunnen
    Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK