Hopp til innhold

Beakkálmasat Sámi «juometbelliiguin»

Maid smiehtat go gulat Victoria Beckham, Noldus ja Rambo seamma cealkagis? Loga artihkkala ja oaččo vástádusa.

Hva har Victoria Beckham, Noldus og Rambo til felles?
Foto: MARK RALSTON / AFP & ©WARNER BROS/COURTESY EVERETT COLLECTION & HENNING KAISER / AFP

Mannan váhkkus fuomášuvvui ahte Wikipediasiidu Trygve Slagsvold Vedum birra lei rievdaduvvon. Muhtun lei rievdadan su juoigiin Fred Buljoin.

Fred-Rene Buljo
Sp legger fram alternativt statsbudsjett for 2021

ILLUSTRASJON: Bildene av Trygve Slagsvold Vedum og Fred Buljo skal illustrere likhetene mellom dem

FOTO: Vidar Ruud / NTB og Marie Elise Nystad

– Lei somá, fertejin reaškit. Mii vel suohttasat go muhtin navdá munno seamma olmmožin.
Muhto ferte gal iskat lea go sus juoigan-gena! Mun hástalan su juoiganduellii, mojohallá Buljo.

Nuorra Victoria Beckham

Mii gullat Elin Oskala jiena Jikŋon 2 -filmmas, mas neavttaša Anna. Mo son sutnje lea buohtastahttot Victoria Beckhamain?

sammenligning med Victoria, Elin og Lily
Foto: MARK RALSTON / AFP - LARS HALVORSEN - MARIO ANZUONI / REUTERS

– In leat dan gullan ovdal! Muhto dieđusge ádden, go lean gullan ahte sulastahttán Lily Collinsii. Eaba hal soai leat nu goabbatláganat oaidnit, lohká Oskal.

Sii leat buohkat čáhppesčalmmagat ja sevdnjesvuovttagat. Dán ferte juohkehaš ieš árvvoštallat.

Emil Karlsen ja Nils Aslak Valkeapää

Riddu Riđus 2019:s válljejuvvui son dan jagi nuorra artistan, ja sus lea dál váldorolla Beaivváš Sámi našunála teáhteris.

Son lea moddii gullan ahte sulastahttá duoddara Bob-Dylanii.

Emil Karlsen
Nils-Aslak Valkeapää (1943–2001)

LIKHETER: Emil Karlsen sammenlignes med forbildet Nils-Aslak Valkeapää

FOTO: Ukjent/ Svein Lian

– Son lei stuorra ovdagovvan munnje. Jáhkkigoađán vel ahte doppe lea juoga mii stivre ahte smiehtakeahttá dagan su vuoiŋŋas dán, muitala Karlsen

Buohtastahtto Harry Potter-figuvrrain

Anders Nils Gaup, ovddeš Ihána prográmmajođiheaddji, guhte oidno NRK Sámi ođđa Youtube kanálas, Juŋkká, buohtastahtto Harry Potter-filmma Noldusain.

Sammenligning av Anders Nils Gaup og Dobby The Elf.

HARRY POTTER-FIGUVRRA: Bargoskibir Jon Henrik Hivand buohtastahttá Anders Nils Noldusain.

Foto: Privat/©Warner Bros/Courtesy Everett Collection

– Munnje lea rápmi buohtastahttot dákkár ráhkistuvvon karakterain, lohká Gaup.

Juŋká lea humorráidu mas geahččaladdat, leaikkastallat ja hástalat. Juŋkká sáhtát geahččat NRK TV:s ja Youtubas (olgguldas liŋkkat).

Ovddeš Lyon hárjeheaddji «juometbealle»

2019:s muitaluvvui ahte Frankriikkas lei olmmoš, gii hámi dáfus lei justa dego Guovdageainnu dievdu, Nils Peder Gaup. Ja Olympique Lyonnais -spáppačiekčanjoavkku ovddeš hárjeheaddji, Bruno Génésio, dat ledje cuigen sutnje “juometbeallen”.

Nils Peder Gaup
FBL-FRA-LIGUE1-MONTPELLIER-LYON

UKJENTE TVILLINGER: I 2019 oppdaget noen i Frankrike tilfeldigvis likhetene mellom treneren og reineieren.

FOTO: SYLVAIN THOMAS / AFP & Tanja Linnea Eriksen Norbye

Ja dalle go Gaup lei nuorra, de buohtastahttui gis neavttáriin Sylvester Stallonein, gii neavttašii “Rambo”. Danin leat su olu jagiid maiddái gohčodan Rambon.

Nils Peder I. Gaup
Sylvester Stallone  - "Rocky Balboa"

LIKE: Skuespiller Sylvester Stallone (Rambo) og en yngre Nils Peder Gaup avbildet fra filmen Kautokeino opprøret.

FOTO: Henning Kaiser/AFP & Erik Aavatsmark for Rubicon/Sandrew Metronome Norge

Muittát go dán:

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK