Hopp til innhold

Dette bildet har tatt av på nett – Prikk lik fransk fotballkjendis

Nils Peder har blitt nedringt av franske medier etter at bilde av ham ble delt på sosiale medier.

Nils Peder Gaup

Nils Peder Gaup med en av sine tamrein. Kanskje han snart får Bruno Génésio på besøk.

Foto: Anne Katja Gaup

Helt ukjente mennesker i Frankrike sender ham bilder og meldinger. De spør om Gaup er klar over at han har en dobbeltgjenger i Lyon.

– Ved en tilfeldighet har noen i Frankrike kommet over bilder av meg på Facebook og Instagram. De mener jeg er dobbeltgjengeren til Bruno Génésio, som trener fotballklubben Olympique Lyonnais, sier Nils Peder Gaup.

Han er reineier fra Kautokeino i Finnmark, og familien driver også med reindriftsturisme.

Også franske fotballmedier har omtalt saken.

Invitert til Lyon

Hver gang han sjekker instagramkontoen har han fått 10–15 nye følgere og nye meldinger.

Flere franske journalister har også ringt reindriftssamen.

– De sier det er helt utrolig hvor mye jeg ligner Génésio, og spør om jeg vil besøke Olympique lyonnais. De tilbyr seg å betale reisen til Lyon, sier han.

Finnmarkingen har også fått invitasjon fra supportergjengen til den franske fotballklubben.

Latteren sitter løst under samtalen med den blide finnmarkingen.

– Jeg går bare rundt og smiler. Det hele er ganske komisk, for å si det sånn.

– Synes du at likheten er så stor som de vil ha det til?

– Ja, jeg synes jo at likheten er der. Er du ikke enig? Jeg må kanskje la håret vokse ut litt, ler Gaup.

Génésio: – Trodde det var en fotomontasje

Bruno Génésio har også fått med seg oppstyret rundt hans dobbeltgjenger. Under en pressekonferanse mandag, som er lagt ut på klubbens facebook side , svarte Olympique Lyon-treneren på spørsmål om dette.

FBL-FRA-LIGUE1-MONTPELLIER-LYON

Bruno Génésio har vært trener for Olympique Lyonnais siden 2015.

Foto: SYLVAIN THOMAS / AFP

– Jeg trodde det var en fotomontasje, og at jeg ble gjort litt tykkere. Og så undersøkte jeg litt. Det er ganske overraskende. Og litt forstyrrende, sier Génésio.

Han tar det hele med godt humør. Og er ikke fremmed for tanken om å besøke samene en dag.

– Det hadde vært fint. Det er vakkert der. Jeg har ikke hatt anledning før. Håper jeg kan dra dit snart.

– Har du noen slektninger der?

– Ikke det jeg vet. Må nok undersøke litt min genetiske bakgrunn, for å finne ut om det finnes en onkel eller tante der. Min familie kommer fra Sør-Italia, så kanskje det ikke er så sannsynlig, men man vet aldri, sier en smilende Bruno Génésio.

Blir fransk TV-kjendis

Stormen som Génésios samiske look-alike har opplevd denne uken, blir muligens bare forsmak på det som skjer i februar.

– Våren 2018 hadde jeg besøk av en fransk kjendis, som er filmskaper og rocker. I februar blir opptakene vist på fransk fjernsyn, røper Gaup.

– Hva tror du skjer da?

– Har ikke peiling! Jeg blir vel trener for en fransk klubb, regner jeg med, flirer reineieren fra Indre-Finnmark.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK