Hopp til innhold

Barn har rett til kultur – også i barnevernet

– Barnevernet må ta ansvar for at samiske barns rett til kultur ivaretas. Dagens praksis vitner om holdningsproblemer.

Barnevern

Har barnevernet i Norge god nok samisk språk- og kulturkompetanse, spør medlem i Sametingets komité for oppvekst, omsorg og utdanning.

Foto: SARA JOHANNESSEN / SCANPIX

Det uttaler medlem i Sametingets Oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité Sandra Márjá West som med det mener at barnevernet må ta ansvar for at samiske barn ikke skal bli fratatt sin kultur. I tillegg mener West at samiske barns rett til egen kultur er beskyttet i både norsk og internasjonal rett, og at denne retten ikke forsvinner selv om barnevernet involveres.

West viser til oppslaget om barnevernet i Bodø som valgte bort et samisk forsterhjem til et barn.

– Det å frata et barn dets kultur og språk er et overgrep overfor barnet som vil ha konsekvenser for resten av dets liv. At samiske barn opplever dette i møte med barnevernet er ikke akseptabelt. Bufetat, som har ansvaret for å rekruttere fosterhjem, har en stor jobb å gjøre, sier West i en pressemelding.

Sandra Márjá West

Sametingsrepresentant Sandra Márjá West mener å frata et barn dets kultur, kan få konsekvenser for barnet resten av livet.

Foto: Berit Nystad / NRK

Absolutt noe for Sametinget

Tidligere rådgiver hos Barneombudet, Laila Somby Sandvik, sier til NRK at dette med barns rettigheter er et prinsippspørsmål som Sametinget nå må gripe tak i.

– Sametinget jobber med rettighetssaker hver dag. Og hvis dette ikke er en rettighetssak, så synes jeg det er rart. Derfor anmoder jeg Sametinget om å ta dette seriøst både faglig og politisk. De må bringe denne saken så langt som det er mulig, anmoder Somby Sandvik.

Laila Somby Sandvik

Laila Somby Sandvik mener Sametinget jobber med rettighetssaker, og at rettigheter for barn er en selvfølge i Sametinget også.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Særskilt behov

Sandra Márjá West stiller også spørsmål om barnevernet i Norge innehar god nok samisk språk- og kulturkunnskap, samt flerkulturell forståelse.

– NSR mener nærhet til den samiske kulturen er avgjørende for at samiske barn ikke skal miste sin identitet. Samiske barn har derfor et særskilt behov i møte med barnevernet, noe barnevernet må ta hensyn til i alle ledd i virksomheten sin.

Spesielle ordninger

West ønsker nå å få fokus på holdningene i barnevernet, som hun stiller spørsmåltegn ved etter uttalelser fra barnevernet i Bodø kommune om at de ikke har «særordninger» for samiske barn.

– Dagens praksis vitner om dårlige holdninger og strukturelle problemer i barnevernet. Her må barneverntjenesten ha spesielle ordninger som sørger for at samiske barn ikke fornorskes og mister sitt språk og sin kultur, avslutter West.

Ivaretar de ulike aspektene

Barnevernsleder i Bodø kommune Arve Rolandsen har til NRK uttalt at de vurderer ut fra

Barnevernsleder i Bodø kommune Arve Rolandsen

Barnevernsleder i Bodø kommune Arve Rolandsen.

Foto: Mariela Idivuoma/NRK

de nye omsorgspersonene hvordan de ivaretar de ulike aspektene med den grunnleggende opprinnelsen eller kulturen.

– Det gjøres på forskjellige vis, enten det er gjennom språk, barnehage/skole eller etnisk opprinnelse til de nye omsorgspersonene. Det er en helhetsvurdering av alle disse faktorene, på lik linje med alle barn, sier Arve Rolandsen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK