Hopp til innhold

Barnevernet valgte bort samisk fosterhjem

Samiske barn har rett til å få bevare sin kultur og sitt språk når de plasseres i fosterhjem, men en mor frykter nå at hennes barn mister sin samiske identitet når barnevernet har valgt et norsk fosterhjem til barnet, fremfor et samisk.

Barnevern

– Det er vondt å se barnas rom med tomme senger. Jeg er veldig glad i dem, og tenker at det er vondt at de ikke er her. Samtidig er jeg glad over at jeg har friske barn.

Foto: Mariela Idivuoma/NRK

Tobarnsmoren har godtatt at hennes 10 måneder og to år gamle barn ikke bor hos henne lenger, men hun godtar ikke at hennes yngste barn skal fratas sin samiske identitet. Barnevernet har plassert barnet i norskspråklig fosterhjem.

– Viktig at barnet mitt får lære seg samisk

– Mitt barn må få lære samisk språk og kultur, og den samisk tenkemåten. Det er veldig viktig for barnets fremtid. Jeg har selv vokst opp da fornorskningen var sterk og jeg lærte samisk først som voksen, derfor synes jeg det er viktig at mitt barn får lære seg samisk som barn. Jeg må slåss for mitt barns rettigheter, siden hun er for liten til å kjempe selv.

I stortingsmeldingen Trygghet og omsorg, fosterhjem til barnets beste slås det fast at ved valg av fosterhjem skal barnevernstjenesten ta hensyn til barnets religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

I tillegg har urfolk og nasjonale minoriteter rettigheter som er uttrykt i internasjonale konvensjoner og nasjonale lover. Dette inkluderer retten til å uttrykke og bevare sin kultur, religion og sitt språk. Rettighetene gjelder også når barnet er under barnevernets omsorg.

Barnevernet valgte bort samisk fosterhjem

Tobarnsmoren opplever at barnevernet ikke vektlegger det samiske perspektivet nok. Selv om barnevernet hadde to alternativer, både et samisk og norsk fosterhjem, så valgte de den norske familien.

– De har sagt til meg at det er bra nok at barnet bor i et norskspråklig hjem og går i samisk barnehage, når familien i tillegg har samiske venner som de omgås, men jeg synes ikke at det er bra nok. Barnet mitt blir et norsk barn når det vokser opp i et norsk hjem. Det er ikke bare snakk om språket, men også om kulturen og tenkemåten.

Tobarnsmoren håper at barnevernet ikke tar fra barnet den samiske identiteten.

– Det skulle ikke vært lov å sette samiske barn i norskspråklige fosterhjem.

Barnevernsleder i Bodø kommune Arve Rolandsen

Barnevernsleder i Bodø kommune Arve Rolandsen

Foto: Mariela Idivuoma/NRK

– Har ikke en særordning for samiske barn

Barnevernet som har fattet avgjørelsen vil ikke kommentere den konkrete saken.

– Hvordan tar dere hensyn til det samiske perspektivet når det gjelder samiske barn som skal i fosterhjem?

– Det gjør vi på lik linje med andre etniske barn, som er fra for eksempel Somalia, England eller de baltiske land. Vi har ikke en særordning for samiske barn, sier barnevernsleder i Bodø kommune Arve Rolandsen.

– Et norsk hjem kan helhetlig være bedre

Kulturbakgrunnen er med i vurderingen når de skal velge fosterhjem, men det er også andre vurderinger som tas. Et norsk hjem kan helhetlig være bedre.

– Det er mange sider som henger ihop med hverandre. Det ene er et samisk hjem ja, men hvis du har et norsk hjem så er det allikevel mulig at dette hjemmet kan være et godt og kanskje bedre hjem på en del områder enn et samisk hjem.

– Hvordan tar dere hensyn til at det samiske perspektivet skal finnes i de fosterhjemmene som de samiske barna skal til?

– Det skal vurderes ut i fra hvordan de som da blir de nye omsorgspersonene kan ivareta de ulike aspektene med den grunnleggende opprinnelsen eller kulturen. Det gjøres på forskjellige vis, enten det er gjennom språk, barnehage/skole eller etnisk opprinnelse til de nye omsorgspersonene. Det er en helhetsvurdering av alle disse faktorene, på lik linje med alle barn, sier Rolandsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK