Hopp til innhold

Barneombudets tidligere rådgiver: – Samer må kunne kreve samiske fosterhjem

Det samiske samfunnet må ta ansvar og kreve at samiske barn kommer til samiske fosterfamilier, hvis de havner under barnevernet.

Laila Somby Sandvik

Laila Somby Sandvik eller Biret-Elle Láilá er et engasjert menneske. I politikken og i arbeidslivet har hun spesielt jobbet for å bedre barns og kvinners livssituasjon.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tenker først og fremst på at et samisk barn har rett til å vokse opp som same. Det er den grunnleggende rettigheten. Jeg har levd lenge nok til å vite at ikke alle samiske barn kan vokse opp hos sine biologiske foreldre. Derfor må det legges tilrette for at de ikke mister sin samiske identitet hvis de må plasseres i et fosterhjem, påpeker Somby Sandvik.

Hun er pensjonist nå, men gjennom et langt arbeidsliv har hun jobbet med familievernsaker og som rådgiver for barneombud Trond-Viggo Torgersen i begynnelsen av 1990-tallet.

Samer har rett til å vokse opp som same.

Laila Somby Sandvik, barneombudets tidligere rådgiver

Barnevernet valgte bort samisk fosterhjem

I går fortalte NRK om ei som mor frykter at hennes barn skal miste sin samiske identitet når barnevernet har valgt et norsk fosterhjem til barnet, fremfor et samisk.

– Mitt barn må få lære samisk språk og kultur, og den samiske tenkemåten. Det er veldig viktig for barnets fremtid. Jeg har selv vokst opp da fornorskningen var sterk og jeg lærte samisk først som voksen, derfor synes jeg det er viktig at mitt barn får lære seg samisk som barn. Jeg må slåss for mitt barns rettigheter, siden hun er for liten til å kjempe selv.

Tobarnsmoren har godtatt at hennes 10 måneder og to år gamle barn ikke bor hos henne lenger, men hun godtar ikke at hennes yngste barn skal fratas sin samiske identitet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Barnevern

– Det er vondt å se barnas rom med tomme senger. Jeg er veldig glad i dem, og tenker at det er vondt at de ikke er her. Samtidig er jeg glad over at jeg har friske barn.

Foto: Mariela Idivuoma/NRK

Som mor, bestemor og oldemor er det også tungt å registrere at samiske barne ikke får vokse opp i et samisk hjem når det havner under barnevernet.

– Disse barnevernssakene gjelder ett og ett samisk barn, men hvis du ser enkeltsakene over tid så vil det være ganske mange samiske barn som er tatt ut av det samiske samfunnet og plassert i det norske samfunnet. Med dette mister de retten til å vokse opp som same, sier Somby Sandvik.

En anmodning til Sametinget

Laila Somby Sandvik mener at dette er et prinsippspørsmål som Sametinget må gripe fatt i.

– Sametinget jobber med rettighetssaker hver dag. Og hvis dette ikke er en rettighetssak, så synes jeg det er rart. Derfor anmoder jeg Sametinget om å ta dette seriøst både faglig og politisk. De må bringe denne saken så langt som det er mulig, anmoder Somby Sandvik.

Hun mener også at barnevernet over hele landet må bli mer bevisst dette problemet.

– De kan ikke bare ta et samisk barn og plassere det hos en norsk fosterfamile. De må ordne med et samisk hjem, sier Laila Somby Sandvik.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK