Hopp til innhold

Både enige og uenige om forsoning

Hva må til for at sår etter fornorskinga leges? Det skal Sametinget forsøke å finne ut av.

Sametingspresident Silje Karine Muotka på talerstolen i plenumssalen.

«Dette er den viktigste saken i Sametingets historie.»

Silje Karine Muotka

Sametingspresident (NSR)

Sametinget skal stemme over hvordan man kan lege sår etter flere hundre års fornorskning.

Det gjør de etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen slapp rapporten om fornorskinga i 2023.

Allerede få minutter etter at det viktigste plenumsmøtet i Sametingets historie åpnet, ville ett parti stille mistillit.

Stor likhet i forslagene

NRK har gått gjennom forslagene til de ulike partiene.

Det er fire ulike forslag i hver sak som behandles på Sametinget denne uka.

Forslagene stemmes over og sendes til Stortinget.

De to største, og rivaliserende partienes, NSR og Nordkalottfolkets forslag har svært stor tekstlikhet.

Det er svært lite som skiller forslagene fra hverandre og dermed også lite uenighet å spore.

Stor likhet i tekst

NRK har gått gjennom forslagene Sametinget skal behandle.

Forslagene kommer fra flertallsgruppa ved Norske Samers Riksforbund, Senterpartiet, Flyttsamelista.

I tillegg har henholdsvis Nordkalottfolket, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet egne forslag.

Det aller meste fra både flertallet og Nordkalottfolket sine forslag er helt likt, fra bokstav til bokstav.

Enige om mye

Både Nordkalottfolket og NSR har vist NRK hva som er likhetene og forskjellene mellom deres forslag.

Nordkalottfolket har lagt til og fjernet forslag de ikke er enige i flertallet med.

Arbeiderpartiet støtter kommisjonen

Arbeiderpartiet støtter Sannhets- og forsoningskommisjonen i deres forslag til tiltak.

Den ene uavhengige representanten Jørn Are Gaski og Samefolkets parti støtter Arbeiderpartiet.

Frp med egne forslag

Mener rapporten gir en grundig gjennomgang av fornorskningshistorien. Frp's ene representant mener den gir et solid grunnlag for at norske myndigheter og andre kan ta et oppgjør med fornorskningspolitikken. Rapporten tas for øvrig til orientering, i forslaget til Frp.

Nordkalottfolket har lagt til enkelte setninger og forslag noen steder, og fjernet noen setninger andre steder.

Sjekk de største forskjellene lenger ned i saken.

Les også Sametinget søker erstatning for skadene etter fornorskningen

Inger Eline Eriksen Fjellgren

Lite tegn til forsoning

Flertallet håpet på størst mulig enighet i Sametinget.

Men det ble tidlig klart at partiene ikke vil stå samlet om anbefalingene som skal sendes til Stortinget.

Nordkalottfolket, det største opposisjonspartiet, legger frem egne forslag.

De kunne ha foreslått endringer til sametingsrådets forslag, men valgte heller å legge frem egne forslag.

Partilederen begrunnet det slik:

Vibeke Larsen på talerstolen på Sametingets plenum.

«Vårt utgangspunkt er vilje til forsoning, uten å sette premisser før forsoning.»

Vibeke Larsen

Sametingsrepresentant (Nkf)

Enkeltindivider og grupper må få lov å forsone seg med fornorskningen, uten at det legges forutsetninger for at enkeltsaker først må løses før en prosess kan igangsettes, uttalte Vibeke Larsen.

Flertallsgruppa med NSR i spissen og Nordkalottfolket er enige om at det er behov for en rekke tiltak for at samer skal kunne ta tilbake sitt språk og kultur.

Men det blir ingen enstemmighet.

Arbeiderpartiet mener Sametinget bør holde seg til de 20 tiltakene Sannhets- og forsoningskommisjonen foreslår.

De støtter dermed ikke sametingsrådets og flertallsgruppas forslag om å foreslå en rekke tiltak i tillegg.

Ronny Wilhelmsen.

«Hvordan skal NSR kunne gjøre en bedre jobb enn Sannhets- og forsoningskommisjonen som har jobbet med dette i mange år?»

Ronny Wilhelmsen

Gruppeleder (Ap)

Flere må be om unnskyldning

NSR og flertallsgruppa mener at flere bør be om unnskyldning fra de som er utsatt for urett og fornorsking, men at man likevel ikke kan forvente en tilgivelse uten forbehold.

Nordkalottfolket vil at norske myndigheter ber om unnskyldning av kvener/norskfinner og skogfinner.

Les også Lærere beklager for vold og latterliggjøring av samiske barn

De samiske barna bor på internat på skolen. Her interiør fra et klasserom. For samebarna er det en stor overgang å sitte på en stol og ha bena på golvet. Denne gutten sliter med å tilpasse seg livet ved skolepulten.

Unnskyld til kvener/norskfinner og skogfinner

NSR og flertallsgruppa vil uttrykke sterk og tydelig støtte til kvenenes/norskfinnene og skogfinnene. De sier ikke noe om at norske myndigheter skal be om unnskyldning fra gruppene.

Nordkalottfolket vil at disse to gruppene må få en offentlig beklagelse. Samer har fått offentlige unnskyldninger fra både Kong Olav og statsminister Bondevik.

Kan samer forsones?

NSR og flertallsgruppa vil at kommisjonsrapporten må følges opp ved å reparere tidligere urett, avslutte pågående urett og forhindre fremtidig urett. Derfor vil de ha reparerende tiltak fremfor forsoningstiltak.

Nordkalottfolket mener forsoning må handle om å se fremover og bygge en bedre fremtid, snarere enn å sette søkelys på fortidens urettferdigheter. Mens det er viktig å anerkjenne og lære av fortiden, men et ensidig fokus på å «reparere» historien vil hindre fremgang og forsoning.

Reindrift

NSR og flertallsgruppa mener at reindrifta er under press. De synes arealtapet må begrenses, og vindkraft må ta hensyn til reindrifta. De vil også at Sametinget helst overtar forvaltninga av reindrifta.

Nordkalottfolket mener reindrifta har fått et større fokus enn annen næring i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. De mener andre har opplevd sterkere fornorsking, som sjøsamer. Derfor vil de gi dem rett til egen kulturutøvelse.

Bargiidbellodat-Arbeiderpartiet kritiserer at sametingsrådet omtaler kun reindrifta som en kulturspesifikk samisk næring. Partiet mener at også fiske, utmarksnæring, duodji med mer bør defineres likt, og dermed ha en beskyttelse i menneskerettighetene som urfolks kulturutøvelse.

NSR og flertallsgruppa endret omtale av reindrifta etter kritikken fra BBs/Ap, slik at alle samiske næringer omtales likt.

Et samisk språkombud

NSR og flertallsgruppa mener at et eget samisk språkombud bør opprettes. Det skal se til at krav til språk og opplæring blir oppfylt.

Nordkalottfolket vil ikke opprette et språkombud.

Åpne for erstatning til enkeltpersoner

NSR og flertallsgruppa mener det kan være behov for erstatning til enkeltpersoner som følge av fornorskningen. De synes Stortinget må sørge for at dette utredes videre.

Nordkalottfolket vil ikke åpne for at enkeltpersoner skal kunne søke om erstatsning. De har utelatt dette i eget forslag.

Anerkjenne samisk åndelighet

NSR og flertallsgruppa foreslår ikke å anerkjenne samisk tradisjonell åndelighet. Men vil at det ses nærmere på hvilke konsekvenser tap av egne åndelige tradisjoner har hatt på enkeltmennesket og samfunn.

Nordkalottfolket vil ha en anerkjennelse av samisk tradisjonell åndelighet. De mener det fortsatt er knyttet tabu og skam til deler av de komplementære og tradisjonelle behandlingsformer, som et tillegg til konvensjonell medisin.

Har samer tillit til norske myndigheter?

NSR og flertallsgruppa mener tilliten må bygges opp ved hjelp av rettigheter. De synes staten må beskytte, innfri og respektere samenes rettigheter.

Nordkalottfolket mener ikke det er et massivt tillitsbrudd mellom stat og same. De vil ikke bruke dagsaktuelle saker for å undergrave forsoning, og legger til grunn at myndighetene vil ha et høyt tillitsnivå.

Skal urfolksrettigheter implementeres i norsk lov?

NSR og flertallsgruppa mener FNs erklæring om urfolks rettigheter må implementeres i norsk lov, og regjeringen må lage en plan for det.

Nordkalottfolket vil ikke at denne erklæringa skal bli en del av norsk lov. Paritet har ikke tatt dette med i sitt forslag.

Les også Ida går viralt på TikTok: – Mitt folk var utstilt på menneskelige dyrehager

Ida Benonisen

Korte nyheter

  • Konsernajođiheaddji lea fuolastuvvan Davvi-Norgga fibersihkarvuođa geažil

    Girdijohtolat sihke duorastaga ja bearjadaga bissehuvvui sihke Mátta- ja Davvi-Norggas teknihkalaš hástalusaid geažil ja go sárasneahtta boatkanii. Dat dagahii moivvi girdišiljuin, go girdit maŋŋonedje. Avinor lea šállošan dáhpáhusaid, maid eai loga gullat oktii.

    GlobalConnect konseardnadirektevra Per Morten Torvildsen lea fuolas go Norgga digitála vuođđostruktuvra, ja erenomážit Davvi-Norgga sárasneahta, ii leat doarvái buorre.

    Torvildsen oaivvilda ahte Norga ii leat doarvái bures ráhkkanan vuorddekeahtes dáhpáhusaide ja ahte servodatekonomiija čalmmiin ii sáhte doarjut Davvi-Norgga fiberneahta viiddideami ja buorideami.

    Jan-Gunnar Pedersen, Avinor girdisihkkarvuođa konseardnajođiheaddji, lohká ahte sárasfierpmádatstruktuvra mii Avinoras lea sin bálvalusaid várás, lea dohkálaš, ja lea dohkkehuvvon sin atnui.

    Guktuid dáhpáhusaid isket dárkilit, ja Avinor lea árvvoštallagoahtán mii lea mannan boastut.

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.