Ida går viralt på TikTok: – Mitt folk var utstilt på menneskelige dyrehager

Loga sámegillii.

I løpet av to uker har Ida Helene Benonisen (25) fått over 320.000 likerklikk og 2,4 millioner visninger på en TikTok-video.

Dette er en markant økning fra den første videoen Benonisen la ut i mars, hvor hun fikk litt over 1000 likerklikk.

I TikTok-videoen Ida får mest oppmerksomhet rundt, forteller hun om hvordan samer og urfolk ble utstilt på fornøyelsesparker på 1900-tallet rundt omkring i verden.

Startet med Fosen-saken

Idas TikTok-karriere begynte da flere samer samlet seg utenfor Stortinget i Oslo.

– Det startet med at jeg la ut noen videoer for å få litt mer internasjonal oppmerksomhet rundt Fosen-saken, som hadde 600-dagers markering i juni.

Like etter at hun hadde publisert sine første videoer, la hun merke til at det var stor interesse blant seerne.

– Folk virker nysgjerrige, og ønsker å vite mer om den samiske historien, sier Benonisen.

Nå lager hun innhold der hun snakker om selvvalgte temaer, eller der hun tar opp spørsmål folk har stilt i kommentarfeltet.

– Kunnskapsmangel

Et tema hun selv mener at elever på skolebenken ikke lærer nok om, og som er vanskelig å finne informasjon om, er det hun kaller for «Skandinavias kolonihistorie».

Selv gikk hun på lektorutdanningen i halvannet år, og forteller at hun ikke fikk innføring i dette feltet.

– Jeg mener at det er mangel på kunnskap om Skandinavias koloniseringshistorie, og at vi trenger å lære mer om dette. Både deres involvering i slavehandel, tropekolonier og koloniseringen av Sápmi.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, forteller at det er viktig at elever får en bred og mangfoldig undervisning:

– Det er viktig at historieundervisningen tar for seg både de gode og vonde sidene av historien vår.

Hoel legger til at det likevel er opptil skolen selv å bestemme innholdet i undervisningen, i henhold til rammeplanene.

– Dette ønsker vi ikke å detaljstyre i departementet, sier statssekretæren.

Stort behov for mer kunnskap

Astri Andresen, professor i historie ved Universitetet i Bergen, er enig med Ida om at det er et stort behov for samfunnsopplysning når det gjelder samisk historie og samfunn.

Hun forteller at det særlig merkes i diskusjonene om for eksempel Fosen-saken og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

– Det er mange vrangforestillinger i omløp som det er fint å bli kvitt, som at de fleste samer driver med rein eller at reindrift er som en hvilken som helst næring, sier Andresen.

Hun legger også til at kunnskapsnivået om det samiske har steget mye de seneste tiårene, og at mange unge har lært om samisk historie på skolen.

Fra en fornorsket familie

Ida kommer fra en fornorsket familie, men har sin samiske tilhørighet fra det nordsamiske området Karesuando, i Nord-Sverige.

Selv har hun vokst opp på Østlandet.

Ida har dedikert store deler av 20-årene på å lære seg mer om sin egen historie, og tilnærme seg mer kunnskap om kulturen hun selv ikke vokste opp i.

– Kunnskap har vært viktig for å ta tilbake min egen samiske identitet, men det har ikke alltid vært så enkelt. Verken det å finne informasjon om min egen familie eller fornorskningsprosessen, forklarer Benonisen.

– Heldigvis har jeg vært heldig som har hatt eldre folk i slekten min, som har delt historiene med meg. Det er jeg utrolig takknemlig for.

Samtidig er hun redd for å tråkke over en grense.

– Jeg har vært veldig redd for å ta en plass som ikke er min når jeg lager innholdet mitt. Men jeg har hatt fokus på om å være åpen om hvilket utgangspunkt jeg kommer fra, for å forstå historien.

Hun mener at det er mye kunnskap og historie som flere burde ha lært, og hun prøver å opplyse andre samtidig som hun selv lærer seg mer om historien.

– For meg så har det på en måte utviklet seg til et prosjekt hvor jeg selv tilnærmer meg kunnskap, samtidig som jeg gir andre en innføring i historien man burde ha lært om fra før.

– Kommer du til å satse på TikTok fremover?

– Jeg vil i hvert fall fortsette å lage innhold så lenge jeg synes at det er spennende, og så lenge jeg føler at andre får noe ut av det. Jeg ønsker ikke å lage innhold bare for å lage innhold, eller bare for å oppnå suksess på TikTok.

– Kunnskapsspredningen er også i seg selv en form for forsoningsarbeidet, selv om jeg mener vi aldri kan forsones samtidig som det pågår et menneskerettighetsbrudd og historien anerkjennes, avslutter Benonisen.