Hopp til innhold

Avslår klage på bruk av samisk på Dagsrevyen

En sint seer vil at NRK skal slutte med innslag på samisk i beste sendetid.

Møte i Kringkastingsrådet - Thor Gjermund Eriksen, Julie Brodtkorb, Erik Skarrud

JA TIL SAMISK: Møte i Kringkastingsrådet - Thor Gjermund Eriksen, Julie Brodtkorb, Erik Skarrud.

Foto: Ole Kaland / NRK

15. mars 2021 hadde NRK-reporter Anders Boine Verstad et nyhetsinnslag i sportsdelen av Dagsrevyen.

NRK-reporter Anders Boine Verstad utenfor TV-resepsjonen ved NRK Marienlyst

SPORT PÅ SAMISK: Anders Boine Verstad har i en periode jobbet i NRK TV-sporten.

Foto: NRK

I innslaget fortalte reporteren på samisk at den norske landslagsstjernen Martin Ødegaard gjør det bra i sin nye klubb Arsenal.

Senere har reporteren hatt flere innslag på sitt eget morsmål.

– Samisk er for meg er et fremmedspråk og har ingen nytteverdi for andre enn samer. Det neste er vel at vi får et innslag på Urdu også. Jeg protesterer på det sterkeste! skriver klageren.

Han minner om at Norge har to norske målformer, bokmål og nynorsk.

– Jeg har ingen som helst behov for å lytte til samisk når jeg ser på nyhetene på NRK, påpeker han.

Nei fra Kringkastingsrådet

Kringkastingsrådet avviser kritikken uten noen avstemning. Alle kommentarene fra rådsmedlemmene var for bruk av samisk i NRKs sendinger.

Kathrine Kleveland er leder for Nei til EU

JA TIL SAMISK: Rådsmedlem Kathrine Kleveland

Foto: Hallvard Norum / NRK

Det er rådsmedlem Kathrine Kleveland som har bedt om at denne klagen behandles.

Hun syntes det var så fint med sportsinnslag på samisk at hun ville gi det litt oppmerksomhet i rådet.

– Jeg syns det var så bra. Det er dette NRK handler om. Jeg er stolt av at NRK tar ansvar for språkmangfoldet, sier Kleveland.

Språksjef i NRK, Karoline Riise Kristiansen, minner om at de samiske språkene er offisielle språk i Norge og at NRK lenge har anerkjent samisk.

– For NRK har det en stor verdi at samisk er et bruksspråk både når det gjelder å fortelle både nyheter og sport, understreker Kristiansen.

Kvinne i studio

SØRSAMISK PROGRAMLEDER: Vaino Rensberg.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

November 2017 ble klager på at programleder Vaino Rensberg snakket sørsamisk i Norge Rundt tatt opp i Kringkastingsrådet.

«Norge Rundt er et norskspråklig program og samisk har ikke noe der å gjøre. Det neste blir vel urdu», skrev en av klagerne.

Det ble ikke gjort noe vedtak i saken, men klagene får ingen støtte i rådet

– Samisk er fortsatt en naturlig del av NRKs tilbud, fastslo Kringkastingsrådet.

Behandler ikke lenger språkklager

Kringkastingsrådet i New Zealand, Broadcasting Standards Authority (BSA), behandler ikke lenger klager på bruk av maorispråket. Det har BSA nylig vedtatt, opplyser TVNZ.

– Språket er anerkjent som et offisielt språk og er beskyttet ved lov, argumenterer rådet.

Maori television nyhetsanker

PÅ MAORISPRÅKET: Māori Television er en av TV-selskapene som presenterer nyheter på Te Reo Māori.

Foto: Skjermdump / Maori Television

BSA er et rådgivende organ for for fireTV-selskaper og en rekke radiokanaler i New Zealand.

– Bruk av maorispråket forringer ikke kringkastingens standard. Bruken av maorispråket er en redaksjonell beslutning for kringkasterne, uttaler BSA.

Siden juni 2020 har BSA mottat 27 klager på bruk av maorispråket på TV. Dette er fem ganger mer enn i samme periode året før.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK